Pensjon
Folk som holder seg friske belønnes: – En svakhet i systemet, mener pensjonsforsker
URETTFERDIGHET: Pensjonssystemet belønner de friske som kan jobbe til de er langt oppe i 60-åra. Men ikke alle kan det. – Muligheten den enkelte har til å stå lenge i arbeid varierer. Det ligger som en urettferdighet og en svakhet i systemet vi har, sier Anne Skevik Grødem, sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, blant annet på pensjon.
Colourbox/privat
Anne Skevik Grødem forstår LOs misnøye med at Pensjonsutvalget ikke kom med noe til sliterne i arbeidslivet.
yngvil@lomedia.no
Pensjonssystemet belønner de som kan jobbe lenge, og gir en dårligere pensjon til de som ikke har helse til det.
– Muligheten den enkelte har til å stå lenge i arbeid varierer. Det ligger som en urettferdighet og en svakhet i systemet vi har, sier Anne Skevik Grødem, sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, blant annet på pensjon.
– Det er et gammelt tema, sier hun.
Et regjeringsnedsatt utvalg har siden 2020 gått gjennom det nye pensjonssystemet fra 2011. De la fram sine konklusjoner og forslag til endringer forrige uke.
{f1}
Hvem er sliterne?
LO kritiserte Pensjonsutvalget for å ikke foreslå noe som kan bedre pensjonene til «sliterne» i arbeidslivet, folk som på grunn av helsa si ikke kan jobbe lenger for å sikre seg en god alderspensjon.
Systemet vi har, legger opp til at pensjonsutbetalingen fra Folketrygden blir større, jo lenger man klarer å stå i arbeid.
– Jeg skjønner at LO syns et utvalg som har jobbet med sin gjennomgang i to år, kunne pekt ut en retning for å få til noe i den dur, sier Grødem.
Utvalget har ikke tydelig definert «sliterne».
– Pensjonsutvalget kunne vært modigere og foreslått en definisjon, så kunne vi diskutert den. Nå sier de bare at det ikke er mulig. Det handler vel også om at de er redde for hva en slik ordning vil koste.
Grødem oppfatter at utvalget sender utfordringen til LO: Hva er kriteriene for å være en sliter?
• Josefine (22) er oppgitt: – Hvordan skal jeg greie å jobbe i barnehagen til jeg blir nesten 70 år?
– LO etterspør et nytt utvalg
Dette var blant forslagene LO-kongressen vedtok at bør utredes for å styrke pensjonen til sliterne:
• Et fast tillegg i Folketrygden, basert på antall år du har jobbet, men uavhengig av hvor mye du har tjent.
• Et annet alternativ er en ordning i Folketrygden som bygger på prinsippene i sliterordningen. (Les mer om sliterordningen nederst i saken.)
– Hva tenker du om LO-kongressens forslag som LO mener bør offentlig utredes for å gi sliterne en bedre pensjon, blant annet gjennom et slitertillegg fra Folketrygden?
– LO etterspør med det egentlig et nytt utvalg. LO kommer nok ikke til å slippe den ballen.
– Det vil bli mer og mer aktuelt med et slitertillegg fra Folketrygden, hvis alderen for når man kan begynne å ta ut alderspensjon heves, mener Grødem.
Pensjonsutvalget foreslår å gradvis heve pensjonsalderen. Det er opp til Stortinget når det eventuelt vil innføres.
Rødt vil at de som har startet å jobbe tidlig, skal få muligheten til å gå av tidligere med pensjon. Derfor foreslår partiet en utjevningspensjon for sliterne, på 25.000 kroner i året.
{f2}
– Lettere å endre på tariffestede ordninger
Flere hundre tillitsvalgte på LO-kongressen vedtok også at LO må jobbe for å styrke det eksisterende avtalefestede «slitertillegget». Dette er noe annet enn skissert over.
Det er avtalt mellom partene i arbeidslivet. I privat sektor ble det innført i 2018 og finansieres nå med en begrenset pott penger som kommer til å bli brukt opp.
– Det kan være lettere å endre på tariffestede ordninger, mener forskeren ved Institutt for samfunnsforskning.
Da sitter LO og andre i fagbevegelsen og i direkte forhandlinger med arbeidsgiversiden.
Grødem påpeker at det i utgangspunktet er mindre komplisert enn alternativet:
– Har du departement og regjering inne i bildet, ligger mange andre velferdsordninger også på bordet. Det hele blir mye mer komplisert, mener hun.
• – Feil å tvinge folk til å jobbe helsa av seg
– Dette skal jo betales
– Det er ikke flertall på Stortinget for å endre hovedtrekkene i det nye pensjonssystemet, som levealdersjusteringen, fastslår Grødem.
Hun mener derimot at det vil komme flere tilpasninger av pensjonssystemet, slik Pensjonsutvalget nå har foreslått.
– Utvalget tar tak i noe av det som ikke er bra med pensjonssystemet, og «flikker» på riktig sted. Minstepensjonister og uføre, de som ligger dårligst an fra før, vil kunne få en litt bedre pensjon, sier Grødem.
SV og FrPs folk i utvalget ville ha mer sjenerøse ordninger for disse gruppene.
– Det handler om hvor sjenerøs man skal være mot de som ligger på bunnen av systemet. Dette skal jo betales. Utvalget får kritikk for at forslagene deres er for dyre allerede, påpeker forskeren.
Hun mener utvalget har vært lojale mot pensjonsreformen og kommet med forslag som er i tråd med reformen fra 2011.
Hva betyr levealdersjustering?
• Folks pensjonspott i Folketrygden fordeles på antallet år den enkeltes årskull blir forventet å leve.
• Vi lever stadig lengre. 94 år, vil forventet levealder være i år 2100, ifølge SSB. Det er over ti år mer enn nå.
• Det betyr at «pensjonsformuen» i Folketrygden skal fordeles på stadig flere år, for hvert årskull.
• Og slik blir den årlige pensjonsutbetalingen lavere og lavere i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker. Vi må jobbe lenger.
• Pensjonssystemet er slik at alderspensjonen blir større jo lenger vi klarer å stå i arbeid.
• De som må gå av tidlig av helsemessige årsaker taper. De får mindre å leve av, fordi systemet gir en bedre alderspensjon til dem som står lenge i arbeid.
Hva er «slitertillegget» i privat sektor?
• Det er en avtale mellom partene i arbeidslivet som kom på plass i tariffoppgjøret i 2018.
• De som kan søke er folk som har fått innvilget avtalefestet pensjon, er mellom 62–64 år når de vil ta ut slitertillegget, og har tjent mindre enn 720.000 kroner i gjennomsnitt de siste tre åra.
• Tillegget er nå magert og utgjør rundt 3500 kroner i året, for folk født i 1957. Tillegget vil bli høyere ettersom pensjonsutbetalingene fra folketrygden blir dårligere, og vil for eksempel være rundt 25.000 kroner i året for folk født i 1963.