Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Katrine jobber som lærling i en frisørsalong i Oslo.

Hun har en sterk lidenskap for yrket, og trives på arbeidsplassen. Etter planen har hun fagbrev til våren. Men nå er hun usikker på om hun har råd til å fortsette.

– Veldig mange frisører sitter og snur på krona. Jeg vil helst ikke slutte, men lønna tvinger meg til å tenke annerledes, sier Katrine når FriFagbevegelse møter henne på jobb i salongen.

Hun ønsker ikke å avsløre hvilken salong og frisørkjede hun jobber for. Hun frykter negative reaksjoner fra ledelsen ved å ytre seg om forholdene.

• Sjekk lærlinglønna i 44 yrker

Ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at frisørlærlingene tjener minst av lærlinger i 44 yrker. Månedslønnen ligger på 12.530 kroner i snitt.

Lærlingene som utdanner seg til yrkes- og lastebilsjåfører tjener 15.000 kroner mer i måneden enn frisørlærlingene som tjener minst.

Se hele oversikten over lærlinglønnen nederst i saken.

Lærlinglønnen til Katrine er regnet ut som en andel av tariffestet minstelønn med fagbrev. Når hun har gjennomført lærlingtiden, går hun over til å jobbe på en fast garantilønn og provisjon.

– Med utgangspunkt i hvordan min behandlingsomsetning er i dag, vil jeg grovt regnet få utbetalt mindre etter skatt som ferdig, enn hva jeg får utbetalt i dag, forklarer hun.

Uforutsigbar fremtid

For kort tid siden fikk salongen tariffavtale på plass. Men selv med en garantert minstelønn, mener hun at fremtiden er høyst uforutsigbar.

p

– Jeg ønsker å snakke med sjefen min om hvordan ting blir fremover, for vi må komme fram til noe. Med en så uforutsigbar og lav lønn vil jeg ikke ha råd til å ta vare på meg selv i fremtiden.

Hvordan kan faglærte frisører tjene mindre enn lærlinger?

Ifølge Statistisk sentralbyrå lå snittlønnen til frisører på 355.200 kroner i året. Men den lønnen er det mange frisører som ikke kjenner seg igjen i.

Frisørene har nemlig et eget lønnssystem, der de får en garantilønn og en lønn basert på provisjon. Samtidig har veldig mange kontrakter med fleksibel arbeidstid. Det betyr at om det er få timebestillinger i salongen en dag, så kan den enkelte frisøren komme senere eller dra tidligere fra jobb.

– Jeg må omtrent gå ned til en 50-prosent stilling for å fylle timelistene mine, forteller Katrine.

Der frisørene har tariff, er de sikret å aldri tjene under minstelønn, men det er opp til frisøren selv å fylle dagen med kunder. Og med en minstelønn på 152,30 kroner i timen er det derfor mange frisører som havner under inntjening på 300.000 kroner i året, ifølge Fagforbundet, som har forhandlet fram tariffavtalen for frisører med NHO.

p

– Det er ingen som sørger for at det er kunder i stolen min. Og når jeg er ferdig som lærling, vil jeg gå over til å ta fullpris for timene mine, og ikke selge til rabatterte lærlingpriser, sier Katrine.

Hun mener tryggheten ved å være ansatt faller bort, når det hviler et ansvar på henne som frisør å skaffe nye kunder.

– Jeg tror mange kommer til å tenke at jeg er dårlig fordi jeg tilbyr billige timer. Ikke fordi jeg må det.

– Derfor er det mange kunder som faller fra, og synes det blir for dyrt, legger hun til.

– Skal ha en lønn å leve av

Anne Mari Halsan er administrerende direktør i Norske frisør- og velværebedrifter, NFV, som er den største arbeidsgiverorganisasjonen for frisører.

Halsan er ikke glad for å se lønnstallene fra SSB.

– Dette er noe vi som arbeidsgiver ikke er begeistret for. Arbeidstakersiden er i samme båt som oss, og vi ønsker alle å få opp lønningene i bransjen. Særlig lærlingtilskuddet.

Lærlingtilskudd er en sum fra det offentlige som lærebedrifter får i kompensasjon for at de påtar seg å ha en lærling, og dermed også opplæringsansvar.

Tilskuddet for 2020 ligger på 162.374 kroner per lærling, ifølge Utdanningsdirektoratet. Tilskuddet fordeles over to år, og er i frisørbransjen normalt fordelt mellom et opplæringskontor og opplæringsbedriften. Det dekker deler av kostnadene for bedriften, men ikke alt.

Halsan peker på at det er store forskjeller mellom bedriftene, og at lønningene stort sett reflekterer markedet.

– Det er tøffe kår i frisørmarkedet med tanke på å få bedriften til å gå rundt. Vi jobber for, og ønsker, at folk skal ha en lønn å leve av som frisør. Men i tillegg skal vi sørge for at bedriftene går i pluss. Vi prøver på alle mulige måter å ha på plass gode rammebetingelser, utdyper Halsan.

To ulike syn på provisjon

President i NFV, Espen Sævold, sier til FriFagbevegelse at provisjonsbasert lønn i utgangspunktet er positivt, men at mange nok vil oppleve individuelle forskjeller.

– En frisør med mange faste kunder og høy provisjon vil synes det er et godt system. Men en med få kunder vil naturligvis se på det som utfordrende, sier Sævold.

– Hvis grunnlønnen heves, blir det enda vanskeligere å tjene inn på provisjon. Så det vil alltid finnes to ulike syn på et slikt lønnssystem, legger han til.

Sævold mener at inntjeningen ofte kommer an på den enkelte lærlingbedriften, og om hvor mye lærlingen har fått slippe til i arbeidet.

– Jo mer de slipper til, jo mer verdiskapning har de opparbeidet seg når de skal komme i gang med kunder.

Tøff bransje

– Bransjen har en høy turnover og en relativt kort yrkeskarriere, sier Vivian Jacobsen, leder Fagforbundet Frisørenes Fagforening.

I snitt forlater mange frisører bransjen 10 år etter de har tatt svenneprøven, ifølge forbundet.

– Det er både en personlig og en samfunnsøkonomisk tragedie at yrkeskarrieren er så kort, legger Jacobsen til.

Hun tror det skyldes at bransjen er tøff, med mange utfordringer.

– Hovedutfordringene, bortsett fra lønn, er både belastningsskader, luftveisskader, skader på hud på grunn av kjemikalier, og psykososiale forhold. Det er høye krav til å alltid være blid og møte kunder.

p

Jacobsen påpeker at små forhold på arbeidsplassen ofte gjør det vanskelig å ta opp forhold ved arbeidet, fordi man jobber så tett på sjefen.

– Mange salonger er små, og skulle det være et problem opplever mange at stemningen blir dårlig.

Mange starter med gjeld oppå lave lønninger

I tillegg synes fagforeningen det er utfordrende at mange frisører velger å ta private kurs og utdanninger for å gå lærling, og etter hvert få fagbrev.

– Selv om du kan få studielån til private kurs, så inneholder de ikke fellesfag. Da består lærlingtida av tre til tre og et halvt år i etterkant, og kursene koster gjerne opp mot 80–100 tusen. Da begynner du med en betydelig gjeld oppå den lave lønna.

Sistnevnte er tilfellet for Katrine, som har gjennomført privat undervisning. Det kostet henne over 80.000 kroner. I løpet av lærlingtiden har hun imidlertid tjent såpass mye at hun har oversteget beløpsgrensen til Lånekassen, og får ikke omgjøringen til stipend.

En stigmatisert «tilleggslønn»

Katrine mener frisøryrket er stigmatisert, og at mange ser på det kun som en tilleggsinntekt.

– Frisøryrket har lenge vært kvinnedominert. Det begynte nærmest som en hobby, hvor hjemmeværende kvinner klippet hverandre.

Hun tror det kan ha hatt en innvirkning på lønnsutviklingen i bransjen.

– Ja, for jeg tror mange har tenkt at frisørlønnen kun er en tilleggsinntekt, og at det er en annen hovedinntekt i husholdningen.

p

Hun er spent på hva lønnsoppgjøret til våren kan komme til å bety for frisørene.

Det er fagforeningsleder Vivian Jacobsen enig i.

– Ut ifra forskjellige prosjekt vi er i sammen med Norsk Frisør- og velværebedrifter, så er det nå etter vår mening et ønske om endringer også hos arbeidsgiverorganisasjonen.

– Vi må fortsette å jobbe for en høyere minstelønn. Og forventningene til årets lønnsoppgjør vil være høye etter dårlige oppgjør de siste årene.

Dette tjente lærlingene i måneden:

1. Lastebil- og trailersjåfører 28.420

2. Andre pleiemedarbeidere 28.230

3. Havbruksarbeidere 28.010

4. Skytebaser og sprengningsarbeidere 27.420

5. Hjelpearbeidere i bygg 26.920

6. Operatører innen kjemisk industri 26.220

7. Andre hjelpearbeidere i industri 25.980

8. Hjelpearbeidere i anlegg 24.760

9. Anleggsmaskinførere 24.360

10. Operatører innen næringsmiddelproduksjon 23.600

11. Betongarbeidere 23.090

12. Malere og byggtapetserere 22.730

13. Operatører innen metallurgiske prosessfag 22.360

14. Operatører innen boring mv. 22.230

15. Operatører innen treforedling 21.230

16. Gartnere 21.110

17. Automatikere 20.990

18. Øvrige yrker 20.550

19. Transportfunksjonærer 19.920

20. Kuldemontører mv 19.670

21. Energimontører 19.660

22. Elektrikere 19.280

23. Metalldreiere 18.980

24. Energikontrolloperatør 18.780

25: Tømrere og snekkere 18.770

26. Platearbeidere 18.690

27. Murere 18.190

28. Sveisere 18.160

29. Butikkmedarbeidere 18.060

30. Ambulansepersonell 17.540

31. Anleggsmaskin- og industrimekanikere 17.260

32. Helsefagarbeidere 16.780

33. Dekks- og maskinmannskap (skip) 16.420

34. Kopper- og blikkenslagere 16.240

35. Hotellresepsjonister 16.200

36. Bilmekanikere 15.760

37. Bakere og konditorer mv 15.590

38. Tele- og IKT-innstallører 15.570

39. Servitører 15.390

40. Kokker 14.140

41. Driftsteknikere, IKT 14.120

42. Kontormedarbeidere 14.120

43. Barnehage- og skolefritidsassistenter 14.120

44. Frisører 12.530