Lærlinger og lønn:
Nye tall: Sjekk lærlinglønna i 44 yrker
LAVE LØNNINGER: Frisørlærlingene tjener minst i måneden av alle lærlinger.
For første gang har Statistisk sentralbyrå kommet med lønnsstatistikk for lærlinger. Den viser at det er frisørlærlingene som kommer dårligst ut.
ida.bing@lomedia.no
Frisørlærlinger hadde den laveste medianlønnen regnet per september 2018. Det vil si en månedslønn på 12.530 kroner.
Til sammenligning hadde lærlinger med yrke som lastebil- og trailersjåfør 28.420 kroner i månedslønn – over 15.000 kroner mer enn frisørene, og har dermed den høyeste månedslønnen blant lærlingene.
Median månedslønn for alle lærlinger i landet var på 18.520 kroner, ifølge SSB.
Se hele oversikten over lønnsutviklingen til lærlinger nederst i saken.
• Se hvilke salonger som har tariffavtale
Lærlinger med yrket frisør har omkring 6.000 kroner mindre i måneden enn alle lærlinger sett under ett.
Det bekymrer forbundet Frisørenes fagforening, som er en del av Fagforbundet.
– Dette er ikke overraskende tall. Lærlinglønnen speiler lønnsutviklingen i bransjen. Eller så kan man kanskje si mangelen på lønnsutvikling. Det er vel ingen nyhet at frisører er langt fra lønnstoppen, sier Vivian Jacobsen, leder i Frisørenes fagforening.
Bransjen må ta grep
Frisørenes fagforening har lenge jobbet for å få på plass flere tariffavtaler i landets frisørsalonger. Senest fikk den mye omtalte frisørkjeden Cutters på plass tariffavtale i flere salonger. Per dags dato har 21 avdelinger tariffavtale på plass, av totalt over 70 Cutters-salonger i Norge.
Fordi lærlinglønnen er en prosentmessig andel av tariffens minstelønn med svennebrev, er det viktig å sikre at flere får lønnssatser fra tariffavtalen på plass, mener forbundet. Likevel er forbundets inntrykk at satsene for lærlinger stort sett følges i alle salonger.
• Ny app holder frisørene våkne om natta: – Som konstant å ha kniven på strupen
Men det er fortsatt mye som må gjøres i bransjen, spesielt for de unge frisørlærlingene, mener forbundslederen.
– Bransjen må ta en del grep hvis de skal fortsette å tiltrekke seg de unge. Siden lærlinglønn er en prosentvis del av utlært minstelønn, så må vi fortsette å jobbe for høyere minstelønn.
Hun legger til:
– Og forventningene til årets lønnsoppgjør vil være høye etter dårlige oppgjør de siste årene.
Mellomoppgjøret i 2019 mellom LO og NHO ga et generelt tillegg på 2.50 kroner per time.
Utdanningsdirektoratet fører også oversikt over antallet lærlinger i ulike yrker.
De nyeste tallene viser at 692 elever som avsluttet andre året på videregående tegnet lærlingkontrakter i frisørsalonger i 2015.
Omtrent 60 prosent av disse fikk svennebrev med fullført lærlingperiode, ifølge direktoratet.
Dette er snittlønna i over 300 yrker
Lærlinglønnen gjenspeiler arbeidsmarkedet
Det er første gang Statistisk sentralbyrå publiserer en egen lønnsstatistikk for lærlinger. De begrunner det med at deres oppdrag er å belyse lønnsnivået og endring i lønn for alle lønnstakere, og fordi lærlinger også mottar lønn, er de nå innlemmet.
– Lønnsutviklingen for lærlinger speiler arbeidsmarkedet, og gir på mange måter et bilde på lønnsutviklingen i sin helhet, sier Håkon Høst, forsker ved NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
Høst har fulgt yrkesfagene og tilhørende lærlingplasser tett gjennom mange år med forskningsarbeid. Han mener det har vært lite fokus på lærlingenes lønn.
– Først og fremst har man vært opptatt av å skaffe nok lærlingplasser, og lønnsstatistikken har ikke stått i like stort fokus. Men dette følger også politiske konjunkturer.
Store ulikheter
– For mange kan nok statistikken virke brutal. Lærlingene er knyttet til utdanningssystemet, og det er et system som er preget av likhet som verdi. At lærlingene da får ulik lønn i arbeidslivet kan for mange umiddelbart virke urimelig, sier Høst.
Med regjeringens Reform 94 ble lærlingordningen integrert i videregående skoler over hele landet.
– Før den tida var lærlingene tettere knyttet til arbeidslivet og arbeidslivets rekrutteringsbehov direkte. Men fra reformen kom på plass ble dette en del av utdanningssystemet.
Men fortsatt ser forskeren at det er store forskjeller på lærlingene avhengig av hvilke bransjer de går inn i. Blant annet topper havbruk, olje og anleggsvirksomhet lærlingenes lønnsstatistikk.
– Dette er bransjer som har et stort behov for folk og god lønnsevne. I tillegg ser vi at kategorier som hjelpearbeidere i bygg og anlegg og pleiemedarbeidere ligger høyt. Dette er trolig voksne med lærlingkontrakter som er plassert i en annen lønnskategori, for at det skal være interessant for dem å gå på en lærerkontrakt.
Mulighet for å gi mer
Lærlinger skal i snitt ha 50 prosent av fagarbeiderlønn. Det er normalt avtalefestet, i henhold til tariff i bransjen. Lønnen skal normalt starte på 30 og ende opp på 80 prosent av grunnlønn for fagarbeider.
– Tanken er at lærlingene er minst produktive når de begynner, og mest produktive i slutten av perioden, sier Høst.
Men det kan tilbys mer til lærlingene, peker han på.
– Det er ikke ulovlig å lønne høyere enn tariff. Så det er absolutt en mulighet for å gi mer.
Dette tjente lærlingene i måneden:
1. Lastebil- og trailersjåfører 28.420
2. Andre pleiemedarbeidere 28.230
3. Havbruksarbeidere 28.010
4. Skytebaser og sprengningsarbeidere 27.420
5. Hjelpearbeidere i bygg 26.920
6. Operatører innen kjemisk industri 26.220
7. Andre hjelpearbeidere i industri 25.980
8. Hjelpearbeidere i anlegg 24.760
9. Anleggsmaskinførere 24.360
10. Operatører innen næringsmiddelproduksjon 23.600
11. Betongarbeidere 23.090
12. Malere og byggtapetserere 22.730
13. Operatører innen metallurgiske prosessfag 22.360
14. Operatører innen boring mv. 22.230
15. Operatører innen treforedling 21.230
16. Gartnere 21.110
17. Automatikere 20.990
18. Øvrige yrker 20.550
19. Transportfunksjonærer 19.920
20. Kuldemontører mv 19.670
21. Energimontører 19.660
22. Anleggsmaskin- og industrimekanikere 19.280
23. Metalldreiere 18.980
24. Energikontrolloperatør 18.780
25: Tømrere og snekkere 18.770
26. Platearbeidere 18.690
27. Murere 18.190
28. Sveisere 18.160
29. Butikkmedarbeidere 18.060
30. Ambulansepersonell 17.540
31. Anleggsmaskin- og industrimekanikere 17.260
32. Helsefagarbeidere 16.780
33. Dekks- og maskinmannskap (skip) 16.420
34. Kopper- og blikkenslagere 16.240
35. Hotellresepsjonister 16.200
36. Bilmekanikere 15.760
37. Bakere og konditorer mv 15.590
38. Tele- og IKT-innstallører 15.570
39. Servitører 15.390
40. Kokker 14.140
41. Driftsteknikere, IKT 14.120
42. Kontormedarbeidere 14.120
43. Barnehage- og skolefritidsassistenter 14.120
44. Frisører 12.530