JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Godt vann må en omvei

Idylliske Maridalsvannet er Oslos viktigste drikkevannskilde. Men det er ikke få omveier vannet må gå før vi har det i kranene. Når nye Oset vannrenseanlegg står ferdig våren 2008, må vannet gå enda lengre, men på veien blir det også bedre.

2006101112472920131216050743

Inne i fjellet ved Maridalsvannet pågår et gigantisk byggeprosjekt. Nye Oset vannrenseanlegg blir Skandinavias største, og Europas største i fjell. De to hallene i fjellet, som skal romme to identiske vannrenseanlegg, er 150 meter lange og 27 meter brede. Gjennomsnittshøyden er 16 meter.

Totalbudsjettet på hele prosjektet er 725 millioner kroner, og det nye vannrenseanlegget åpnes 16. mai 2008.

Mange krav

Det eksisterende vannrenseanlegget ved Maridalsvannet er fra 1971 og tilfredsstiller ikke alle drikkevannsforskriftens krav. Grunnlaget for utbyggingen av to nye vannrenseanlegg er definert i Oslo kommunes hovedplan for vannforsyning, som ble vedtatt i 1998. Den stiller strengere krav til både vannkvaliteten og til leveringssikkerheten enn hva dagens anlegg kan klare.

– Hovedplanen og drikkevannsforskriften har langt på vei lagt premissene for hvordan Nye Oset skal bygges, sier overingeniør i Vann- og avløpsetaten, Jo Egil Sveen, som er prosjektleder for det nye vannrenseanlegget.

Vann- og avløpsetaten er byggherre for prosjektet, mens konsortiet AFS-Krüger (AFS Skandinavia AS og Krüger AS) vant anbudskonkurransen om å være totalleverandør av anlegget.

Hovedtrekkene som ligger til grunn for vannrenseanlegget, er at det skal være to hygieniske barrierer, og det skal være mulig å hente råvann fra to forskjellige drikkevannskilder. I tillegg krever hovedplanen leveringssikkerhet, blant annet at anlegget skal fungere selv om vitale enkeltkomponenter faller ut. Samtidig skal det gamle vannrenseanlegget være i full drift under hele anleggsperioden.

– Til sammen er dette krav som har gjort planleggingen og anleggsarbeidet svært utfordrende, sier Sveen og teknisk sjef Lars Enander fra Sweco Grøner AS som er Vann- og avløpsetatens hovedkonsulent for den tekniske oppfølgingen av Oset-prosjektet.

God planlegging

Et eksempel på de tekniske utfordringene er når motorene og alle øvrige elektriske komponenter i råvannspumpestasjonen skal skiftes ut.

– Det betyr at vi må etablere reservestrømforsyning og stanse deler av anlegget ved enkelte operasjoner. Rentvannsbassengene har drikkevann nok til fire til seks timers forbruk, og da sier det seg selv at anlegget ikke kan stå mange minuttene om gangen. Slike kritiske operasjoner må derfor planlegges svært nøyaktig, sier Lars Enander.

En annen utfordring var å sprenge ut to store fjellhaller så tett innpå det gamle anlegget. På det meste er avstanden bare ti meter, og det fordret sprengstoffdoseringer gjort med omtanke.

I tillegg ligger anlegget like i nærheten av en skole og i tettbygd område på Kjelsås. Mange i lokalbefolkningen var skeptiske, men prosjektleder Jo Egil Sveen sier at samarbeidet med lokale myndigheter og med nærmiljøet for øvrig har vært meget bra.

– For oss var det viktig å vise at vi tok lokalbefolkningens bekymringer på alvor. Alle henvendelser har fått en grundig behandling, vi har hatt flere folkemøter, og vi har hatt to ruter for massetransporten; en for massetransport ut av området, og en for tomme lastebiler tilbake. Slik har vi balansert ulempene for nærmiljøet. Under anleggsperioden har vi hatt månedlige møter med bydelsmyndighetene og med bydelsoverlegen.

– Alt i alt syns jeg vi har klart dette bra, og slik tolker jeg også de tilbakemeldingene vi har fått, sier Sveen.

Ingen alvorlige arbeidsuhell

Sveen er også stolt over at de har klart å unngå alvorlige arbeidsuhell og skader:

– Så langt har vi rundt en halv million arbeidstimer på anlegget, og vi har til nå ingen fraværsskader, det vil si skader som har ført til sykmelding.

– Dette er blant annet et resultat av at både byggherren og leverandøren har lagt stor vekt på HMS både under planleggingen og i selve anleggsarbeidet. Vi har omfattende rapportering av alle avvikshendelser, og det gjennomføres oppgaveanalyser der sikkerheten er et viktig element. Vi gir heller ingen dispensasjoner når det gjelder bruk av verneutstyr.

– Dette har resultert i en bevissthet rundt sikkerheten både hos leverandør, underleverandører og alle som jobber her, sier Sveen.

Unik kombinasjon

Det nye anlegget blir unikt med sin totale tekniske løsning av vannrensing og slambehandling.

– Hver for seg har anlegget kjente og brukte teknologier, men kombinasjonen av dem er unik, sier teknisk sjef Lars Enander.

Vannet blir først renset gjennom kjemisk felling i den såkalte actifloprosessen. Dette foregår ved å tilsette CO2 og kalk, pluss en koagulant i råvannet. Koagulanten binder seg til fargestoffer (humus) og små partikler i vannet og danner små klumper (fnokker). Videre tilføres mikrosand som vil utgjøre kjernen i større fnokker og bidra til gode fellingsegenskaper. Deretter går vannet til et modningsbasseng der det tilsettes polymer som binder fnokkene sammen til større fnokker som føres videre til et sedimenteringsbasseng hvor de synker til bunns. Overflatevannet går videre til et filtreringsanlegg. Til sammen utgjør dette den første hygieniske barrieren.

Når vannet er ferdig filtrert, går det gjennom et UV-anlegg som dreper det som eventuelt måtte være igjen av restorganismer. Dette er barriere nummer to. Herfra går vannet til rentvannsbassengene og videre ut i distribusjonsstystemet.

På denne måten slipper en å tilføre klor i vannbehandlingsprosessen.

Slammet fra vannbehandlingsprosessen føres tilbake til slamfortykning der utskilt vann går tilbake til råvannskanalen for gjenbruk i vannbehandlingsprosessen. Slammet fra slamfortykningen går videre til slamavvanningsanlegget. Der blir vannet sentrifugert for ytterligere å skille ut vann fra slammet som danner en slamkake. Dette slammet kan inngå i jordforbedringsprodukter for bruk i parker og grøntanlegg. Restvannet, som er en bitteliten del av det opprinnelige råvannet – under to promille – går videre til en omfattende etterbehandling i et nytt renseanlegg (rejektvannsanlegg) der det blir tilsatt klor og deklorert før det blir sluppet ut i avløpsnettet.

– Grunnen til den omfattende slambehandlingen er at anlegget skal kunne behandle vann fra en annen råvannskilde enn Maridalsvannet. Derfor må vi forsikre oss om at vi ikke kommer i skade for å slippe ut vann med mikroorganismer som ikke hører naturlig hjemme der, sier Jo Egil Sveen.

Kort testperiode

Rundt 95 prosent av betongarbeidene er ferdig og milepælene for alle fagområder er nådd i henhold til tidsplanen. I løpet av høsten begynner arbeidet med å montere alle tekniske installasjoner. Og dette er en utfordrende fase av prosjektet når det gjelder logistikk fordi mange underleverandører skal inn samtidig.

Anlegget har over 6000 komponenter med styringssignaler. Test- og innkjøringsperioden er kort, og derfor må mange av komponentene testes underveis. Anlegget skal ha hatt minst en måneds stabil drift før det åpnes 16. mai 2008.

Nye Oset vannrenseanlegg

Bystyret vedtok i mars 2002 å bygge ut Oset. Arbeidene startet året etter. Det skal forsyne inntil 90 prosent av Oslos befolkning med rent vann. Også innbyggere i Ski vil få vann fra Oslo.

Det ferdige anlegget består av to identiske vannrenseanlegg med felles råvannsinntak, separate strømforsyninger og atskilt ved brannceller. Det gamle mikrosil-anlegget står som en reserveløsning.

Kapasiteten til det nye anlegget er 4,5 kubikkmeter i sekundet, eller 390.000 kubikkmeter i døgnet. Det tilsvarer fem fotballbaner med en vannsøylehøyde på elleve meter.

Anlegget bruker stor sett alt råvannet som tas inn. Av 1000 liter råvann, slippes under to liter ut i avløpssystemet etter at det er renset. I tillegg kjøres ca. 7000 tonn slam ut med lastebil hvert år. Dette vil antakelig bli brukt til jordforbedring.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy