Tarjei Leistad

Organisasjonssekretær i Fagforbundet Trøndelag og medlem i Forbundsstyret

I 2020 skal den videregående skolen få nye læreplaner. Hittil har arbeidsliv vært en del av kjerneelementene innenfor samfunnsfag både i grunnskolen og videregående opplæring. Men nå har regjeringen valgt å ta ut dette i det reviderte forslaget til ny læreplan.

Arbeidsliv er en saga blott i de nye kjerneelementene i læreplanene. Ett velorganisert arbeidsliv har vært helt sentralt i Norges utvikling og vil være helt sentralt i årene som kommer. Da er det gammeldags og bakstreversk å utelate dette fra læreplanene.

Angelica, Justina og Bilal vil lære mer om tariff og fagbevegelse. Men i den nye læreplanen for videregående er faget borte

Utelatt

Selv beskriver Kunnskapsdepartementet disse endringene som de største i skolen siden Kunnskapsløftet. LO og NHO reagerer på endringene og er med rette bekymret over at elevene skal få lære mindre og ikke mer om den norske arbeidslivsmodellen.

Jeg mener det er utrolig at noe så sentralt i den norske modellen som arbeidsliv, er utelatt i kjernen av læreplanen. Det er det stikk motsatte som burde ha skjedd. I en tid der organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet faller, bør de unge lære mer og ikke mindre om hvordan det norske arbeidslivet fungerer og om hvor viktig det er å fagorganisere seg.

Konflikt og dårlige vilkår

Norge har en kompakt lønnsmasse med små forskjeller og en relativt høy sysselsetting. Dette gjør at vi som land har relativt små forskjeller sammenlignet med andre land. Industrien går godt og det norske næringslivet har en relativt god konkurranseevne. Norske arbeidere tjener også relativt mye sammenlignet med arbeidskollegaer i andre land. Norge blir ellers kåret til et av verdens beste land å bo i år etter år.

Men slik har det ikke alltid vært. Norge var en gang en fattig nasjon med store forskjeller og stor nød. I arbeidslivet turet til dels brutale arbeidsgivere fram som de ville, og lønns- og arbeidsvilkårene var dårlige. Forandringen kom først da folk på starten av 1900 tallet for alvor begynte å organisere seg i fagforeninger, og LO ble dannet.

Gjennom fagorganisering og arbeidskamp fikk vi den første landsomfattende tariffavtalen og Hovedavtalen. Retten til å fagorganisere seg og å velge tillitsvalgte ble anerkjent. Norsk arbeidsliv gikk fra konflikt og dårlige vilkår til produktivitet og bedrede lønns- og arbeidsvilkår.

Forskjellene øker

Senere har fagorganisering blitt ett sentralt element i den norske modellen. Partene i arbeidslivet forhandler fram kollektive avtaler som sikrer konkurranseevnen til norsk industri og gode lønns- og arbeidsvilkår for norske arbeidstakere.

I dag ser vi at forskjellene i Norge øker. Regjeringen fører en politikk med skattelette til de aller rikeste. Samtidig strammer de inn på ulike ordninger for de som har minst. Organisasjonsgraden faller og dermed også partenes legitimitet til å forhandle fram tariffavtaler på vegne av alle ansatte. Det bør ikke være vanskelig å forstå at det er viktig at elever lærer mer om det norske arbeidslivet.

Ververne i Oslo har satt seg hårete mål: 15 prosent økning i medlemsmassen i løpet av 2018

Styrkes, ikke svekkes

I disse dager nedprioriterer regjeringen fellesordninger, de bygger ned velferdsstaten og fremhever retten til å være uorganisert. Sånn sett er det kanskje ikke så rart at Kunnskapsdepartementet fjerner arbeidsliv fra læreplanen. Derimot vitner det om at politikerne ikke forstår hva den norske modellen er.

Dette alene tyder på at arbeidsliv i læreplanene burde styrkes og ikke svekkes.

Dyster

Arbeidsliv må få en større plass i skolen. Elever må vite hvor stor betydning det kan ha å være fagorganisert, de må kjenne til lover og rettigheter i arbeidslivet og hvilken betydning partene i arbeidslivet har hatt i utviklingen av disse.

Lik rett til utdanning, den norske fellesskolen, lånekassen for utdanning, folketrygden og full lønn under sykdom har ikke kommet ut av intet. Det er faktisk noen som har gått foran og kjempet det fram. Forteller vi ikke denne historien og deler vi ikke denne kunnskapen, ser morgendagens arbeids- og samfunnsliv dyster ut.