Fra grasrota

Else tok fagbrev etter fylte 40 år: – Du vokser på det. Selv som førti, feit, men langt fra ferdig.

2018060510060020180613122428
SKOLEBENKEN: For å få en fast stilling, måtte jeg ta fagbrev. Jeg bestemte meg for å returnere til skolebenken, lese til prøver, være i praksis og ta eksamen og senere fagprøve, skriver kronikkforfatteren.

SKOLEBENKEN: For å få en fast stilling, måtte jeg ta fagbrev. Jeg bestemte meg for å returnere til skolebenken, lese til prøver, være i praksis og ta eksamen og senere fagprøve, skriver kronikkforfatteren.

Illustrasjon: Øivind Hovland

- Det er ingen umulighet at jeg setter meg på skolebenken igjen. Kan man bli for gammel? Nei, det tror jeg ikke. Man blir vel heller gammel nok.

HELSEFAGARBEIDER

Hvorfor ta fagbrev i voksen alder? Hvorfor ikke?

Nesten 40, feit, men langt fra ferdig, var jeg tilbake på skolebenken etter mange år i arbeidslivet. Da ble jeg riktignok ansatt uten fagbrev, for da jeg var ferdig med videregående, var det enklere å få jobb uavhengig av det.

Ringevikar

Da jeg fikk barn, ville jeg ha mer tid sammen med dem. Derfor sa jeg opp fulltidsjobben min og søkte jobb som ringevikar på et sykehjem. Jeg fant fort ut at jeg trivdes godt på en korttidsavdeling der utfordringene og arbeidsmengden til tider kan være ganske høy, og der man i andre perioder får tid til de ekstra miljøtiltakene.

Ville ha fast jobb

Som ufaglært ringevikar må du ta til takke med de ledige vaktene som oppstår ved sykdom og ferieavvikling på avdelingen. Da barna var små, passet dette utmerket med et familieliv. Overraskende nok har barn en tendens til å bli større, og jo større de ble, jo mindre behov hadde de for at mamma eller pappa skulle være hjemme til enhver tid. Dermed fikk jeg lyst til å jobbe mer. For å få en fast stilling måtte jeg ta fagbrev. Jeg bestemte meg for å returnere til skolebenken, lese til prøver, være i praksis og ta eksamen og senere fagprøve.

Motivert på skolebenken

Så satt jeg der. Med penn og papir. Klar for å opparbeide meg en faglig tyngde på et felt jeg arbeidet med i hverdagen, nemlig pleie og omsorg av mennesker i en sårbar periode av livet.

Mens jeg leste til eksamen, visste jeg fortsatt ikke hva jeg skulle bli. Helsesektoren skulle jeg jo aldri jobbe i. Likevel var jeg motivert til å få faglig kompetanse i jobben jeg likte veldig godt. Litt skummelt var det, men det var mest gøy.

Så gøy var det at jeg etter bestått fagbrev startet på en videreutdanning. Det er ingen umulighet at jeg setter meg på skolebenken igjen. Kan jeg bli for gammel? Nei, det tror jeg ikke. Jeg blir vel heller gammel nok.

Teori og praksis

Det er fordeler med å få noen års erfaring før en setter seg på skolebenken igjen. Du er ofte mer motivert og målbevisst. I tillegg får du et teoretisk grunnlag som du kan bruke både privat og i jobb.

En av tingene du ofte gjør når du ikke har den faglige kompetansen i et pleieyrket, er «tillært hjelpeløshet». Som ufaglært hjalp jeg ofte pasienter med gjøremål vedkommende fint hadde klart på egen hånd. Selv om jeg ble oppfordret fra faglærte kollegaer til å motivere pasienten til å gjøre dette selv, følte jeg meg slem ved ikke å «hjelpe».

I dag er jeg faglært, og jeg gjør ting annerledes. Jeg kan si til en pasient at han eller hun etter hvert vil miste evnen til å gjøre ting selv hvis jeg utfører de gjøremålene vedkommende egentlig klarer selv for ham eller henne.

Hjulpet Olga med ikke å klare

Se for deg Olga på 76 år. Av uante årsaker har hun bestemt seg for at hun ikke klarer å bruke armene lenger. Hun vil at pleiere skal pusse tennene, gre håret, smøre brødskivene, mate og ta på og av klærne hennes. Egentlig alt det hun kan mestre selv.

Selv om Olga faktisk klarer alt dette selv på det nåværende tidspunktet, vil hun etter noen få uker ikke klare det. Da er muskelmassen, bevegeligheten i leddene, elastisiteten i senene, blodsirkulasjonen og koordinasjonen hennes nedsatt. Da har vi nemlig hjulpet Olga med ikke å kunne bruke armene sine lenger. Vi har gjort det slik at hun er nødt til å få hjelp.

Du vil vokse på det

Lurer du på hvorfor du skal hive deg ut i prosessen med å få deg et fagbrev?

Vel, hvorfor ikke?

Har du noen timer i uka du kan fylle med fagstoff, synes jeg du skal gjøre nettopp det. Kanskje er den egentlig drømmen å bli jagerflypilot, men så jobber du som ufaglært pleiemedarbeider i stedet. Selv om du fortsatt vil bli jagerflypilot en gang, skader det ikke å ha et fagbrev som helsefagarbeider. Du skal se at du vil vokse på det. Selv som førti, feit, men langt fra ferdig.

Trygghet og kompetanse

Når du står der med fagbrevet, vil du føle en trygghet om at du har tilstrekkelig med kompetanse både for deg selv, pasientene, de pårørende og din arbeidsgiver. Du vil ha medelever som har utvidet ditt sosiale nettverk, og du vil ha muligheten til å flytte rundt omkring i landet. Det er nemlig behov for deg og din kompetanse i hele Norge.

Med et fagbrev har du også et springbrett til videre utdanning.

Jeg bestemte meg for å returnere til skolebenken, lese til prøver, være i praksis og ta eksamen og senere fagprøve.