Gunhild M. Kvåle

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

Hver morgen må jeg gå gjennom HMS-avviksystemet vårt. Hver gang blir jeg like forundret over hvor mye noen yrkesgrupper må tåle i løpet av sin arbeidshverdag. En dag dreide halvparten av avvikene seg om hendelser som slag, spark, spytting og klyping.

Slike hendelser gjentar seg. Den ene dagen etter den andre.

Noen tenker kanskje at såpass må en ansatt i helsesektoren tåle. Men må de egentlig det? Og er det bare ansatte i helsesektoren som opplever dette?

Tabu

Forskning fra 2016 viser at flere lærere blir krenket av sine elever. Børge Skåland har i sin doktorgradsavhandling intervjuet 14 lærere som har opplevd trusler eller fysisk vold fra elever.

Dette er tjenesteytere som blir regelrett mishandlet, både psykisk og fysisk, av den oppvoksende generasjon.

I studien til Skåland kommer det også fram at flere av lærerne fant det tabubelagt å snakke om disse hendelsene, både med kolleger og sjefer.

– Må det gå liv tapt før kommunene tar sitt ansvar som arbeidsgiver og sikrer en trygg arbeidshverdag?

Fullstendig galt

«Synliggjør en lærer frykt, blir vedkommende sett på som inkompetent», skriver Skåland i sin artikkel. Da må jeg stille spørsmålet: «Hva slags oppdragelse har vi som foreldre gitt våre barn?

Og hvor er de med personalansvaret når slike situasjoner oppstår?»

Noe må ha gått fullstendig galt når vi ikke klarer å sikre arbeidstakere et trygt arbeidsmiljø. Eller er det slik at de ansatte må ta det på sin kappe at de er utrygge fordi de ikke våger og ta opp kampen av frykt for selv å havne i skuddlinjen?

Utrygg

Hva så med de eldre? Vi vet for eksempel at eldre som er demente, ikke kan stilles til ansvar for sine handlinger. Likevel vil nok vold og trusler fra demente bidra til å gjøre arbeidsdagen til de ansatte utrygg. Og med utrygge arbeidsforhold er det begrenset hvor gode tjenester man egentlig yter.

Se for deg at du skal hjelpe en bruker med morgenstellet. Du vet at dette er en bruker som mest sannsynlig kommer til å både sparke, slå og spytte deg.

Hvor helhjertet blir det stellet du skal gjøre da?

Og hva gjør slike erfaringer med den ansatte som må jobbe med denne utryggheten, dag etter dag, uke etter uke, år etter år? Jeg velger å tro at den ansatte kan bli utbrent, noe jeg også mener likeså godt kunne vært forhindret.

Ny rapport: Kommunene beskytter ikke ansatte i helse- og omsorgssektoren godt nok mot vold og trusler

Mørketall

Ifølge en undersøkelse fra STAMI har over 17 0000 yrkesaktive rapportert om at de har blitt utsatt for vold og trusler i arbeidslivet det siste året. I tillegg til tallet STAMI oppgir, kan jeg nok tenke meg at det finnes mange mørketall. For som Skåland skriver i sin artikkel: «De krenkede fant det tabubelagt å snakke om dette.» Så hva er løsningen?

Noen må ta det første steget, og jeg vil herved oppfordre alle verneombud og hovedverneombud om å følge ekstra godt med i avviksystemene på sin arbeidsplass.

Første steg

Snakk med de ansatte og spør dem om det forekommer vold og trusler. Er ikke de ansatte kjent med slike hendelser må vi spørre hvorfor det ikke skjer. Kanskje er noe konkret gjort for å bedre situasjonen for de ansatte.

Det er et langt lerret å bleke, men noen må ta det første steget. For alle har krav på et trygt og godt arbeidsmiljø, uten dagligdagse og til slutt normaliserende utsagn som at: «Du må tåle såpass.»