Illustrasjon.
Jan Fredrik Frantzen, UNN
62 prosent mener at det norske helsevesenet er todelt, og at lommeboken avgjør hvor god behandling man får, skriver Klassekampen. Flesteparten – 78 prosent – mener dette er negativt, og 64 prosent mener det bidrar til at forskjellene øker.
Tallene kommer fra årets helsebarometer fra Kantar TNS, som baserer seg på 2090 representative intervjuer gjennomført i januar i år.
• Mange skoler krever sykepleierutdanning for å undervise framtidas helsefagarbeidere
– Underfinansiering
– Vi deler folks bekymring om at lommebok eller adresse skal avgjøre hva slags hjelp du får. Ikke på noe annet område vises de økende sosiale forskjellene så godt som på helsefeltet, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol i Ap.
– Det er dokumentert gjennom flere saker i mediene at også avansert kreftbehandling tilbys i et privat marked. Det er en alvorlig tillitsutfordring. Folk forventer at de skal få tilgang til den beste behandlingen i vår felles tjeneste. Da må man prioritere det som er viktigst, sier Kjerkol. Hun sier til VG at det er folk som ikke får behandling, fordi sykehusene ikke har råd.
– Det er snakk om en kronisk underfinansiering av sykehusene, som gjør at det nyeste innen kreftmedisin kun blir tilgjengelig for dem som har råd til å betale.
• Her er de viktigste vedtakene fra Arbeiderpartiets landsmøte
Høie uenig
Helseminister Bent Høie sier til avisen at han ikke er enig at sykehusene er trege med å ta i bruk ny behandling:
– Veldig mye av den nye kreftbehandlingen er tatt i bruk. Mye tas i bruk, selv om noe ikke blir godkjent, fordi effekten ikke er god nok eller fordi legemiddelselskapene tar for høy pris, sier Høie.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø