J.R. Navarro Fica

Pedagogisk leder og med i nettverket for barnehagelærere i Oslo

Det er et nytt år, og jeg ønsker alle ambisjoner for 2019 velkommen. Jeg ønsker spesielt velkommen til et større handlingsrom for styrere og barnehagelærere fra politisk og administrativt hold.

Det fremmes nemlig i Oslo-byrådets ambisjoner for oppvekst og kunnskapsbudsjett for 2019. Der står det at byrådet vil gi medarbeidere i barnehager og skoler et profesjonelt handlingsrom i valg av metoder og verktøy.

Dette er flotte ambisjoner. Jeg har nemlig et inntrykk av at handlingsrommet ikke er så stort i barnehagen i dag. Jeg mener flere barnehageeiere i norske barnehager pålegger barnehagelærere å bruke standardiserte pedagogiske verktøy. Jeg mener også det er flere eiere som får barnehagelærere til å bruke en programbasert pedagogikk. Det skal tydeligvis hjelpe personalet med å utvikle det norske språket til barna i barnehagen.

Stemmer fra grasrota

Uverdig

Slik jeg ser det, utformer barnehageeiere pedagogiske metoder som tar utgangspunkt i at alle barn har et likt behov for norskspråklig utvikling. Dette skaper ensidige og rigide syn på barn. For å si det på en annen måte: Ledelsen blendes av målbare resultatoppnåelser og skaper robotiserte barn som trenger like programvarer.

Slike rigide metoder skaper en mistillit overfor vår profesjonsutøvelse. Verst av alt skaper det et uverdig syn på barn.

Et uetisk barnesyn

Ser vi på alle barn som like, får vi like tolkninger om hva et barn er. Vi får også like oppfatninger om barnets iboende potensial. Jeg mener dette skaper et uetisk bilde av barn som lite likestilte og ikke-likeverdige samfunnsborgere uten egne rettigheter.

Barns rettigheter er vernet både i Grunnloven, i FNs barnekonvensjoner og i barnehageloven. Rammeplanen for barnehagen er en forlengelse av lovverket, et lovverk som gir føringer til barnehagens samfunnsmandat.

Det kan for eksempel bety at metoder barnehageeiere innfører, kan skrinlegges dersom barna ikke fenges eller får noe ut av det.

Uten blekksprutarmer er situasjonen i barnehagen #uforsvarlig

Mistillit

Jeg er en stolt barnehagelærer som har opparbeidet meg et teoretisk og metodisk kunnskapsgrunnlag gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdannelse.

Nå lurer jeg på om barnehageeiere anser min utdanning som forgjeves. Jeg lurer også på hvorfor noen ledere føler seg berettiget til å detaljregulere og innføre styringsredskaper for vår profesjonsutøvelse.

Lek, improvisasjon, musikk og litteratur

Selv valgte jeg å bli barnehagelærer for å kunne løfte frem kompetansen til barn og for å kunne støtte dem ut fra det nivået de er på. Dette arbeidet vil jeg gjøre ved å bruke egne pedagogiske metoder og mitt eget pedagogiske skjønn.

Jeg har blant annet tro på en praksis der vi utvikler et barns språk gjennom lek og improvisasjon. Det kan for eksempel bety at jeg og barna sammen lager narrative historier basert på barnas fantasi og kreativitet.

Jeg har også tro på at musikk kan brukes som en inngangsport til det norske språket. Jeg har selv erfart at musikk og drama var min dør inn til norskspråket, da jeg har vært et barn med et annet morsmål enn norsk.

Også tilrettelagt barnelitteratur og dialogisk lesning er viktige verktøy som kan bygge opp under den norskspråklige forståelsen til den enkelte.

Flere voksne

Nære relasjoner og et tett samspill med barn har mye å si for hvordan de ovennevnte metodene fungerer i arbeidet med barn.

Økt bemanning og dermed flere voksne som er der for barna i barnehagen, er et viktig utgangspunkt for å kunne dyrke gode, trygge og nære relasjoner som igjen støtter barnas språklige utviklingsbehov.

Med 103 millioner kroner vil det fortsatt være #uforsvarlige forhold i norske barnehager

Barnehagelærernes jobb

Vi barnehagelærere har ansvar for å forhindre at uetiske forhold pålegges barna. Det kan for eksempel være påtvungne standardiserte metoder som stjeler dyrebar tid fra barnas barnehagehverdag.

Det er vår jobb å tørre å si imot dette strenge regime. Vi må verne om barnas barndom. Vi skal være barnas advokater, barnas stemme og vi skal verne om barns rett til å medvirke.

Metodefrihet

Strenge standardiserte metoder skaper altfor rigide rammer for barnehagelærerens profesjonsutøvelse. Det signaliserer også en tydelig mistillit overfor barnehagelærerens kompetanse.

Heldigvis ønsker byrådet i Oslo en ledelse basert på tillit. Det er i hvert fall slik jeg forstår byrådets ambisjoner. Med disse ambisjonene til grunn beveger vi oss forhåpentligvis i riktig retning i norske barnehager.

Jeg håper disse ambisjonene fører til en slutt på rigide metoder som jeg mener «snikinnføres» i barnehagene våre. Mitt håp er at en tillitsbasert ledelse er åpen for metodefrihet. Jeg vil påstå at barnehagelærere med denne friheten, vil bli motiverte til å bruke egen profesjonskompetanse.