MYE DELTID: Innen helse- og oppvekstfag har bare en av tre fast heltidsjobb. – Helsefagarbeidere konkurrerer både med personer uten formell kompetanse og folk med høyere utdanning, sier forsker.

MYE DELTID: Innen helse- og oppvekstfag har bare en av tre fast heltidsjobb. – Helsefagarbeidere konkurrerer både med personer uten formell kompetanse og folk med høyere utdanning, sier forsker.

Frøydis Falch Urbye (illustrasjonsfoto)

Fafo-rapport

«Deltidsproblemet må løses for at helsefag skal bli mer attraktivt»

Behovet for fagarbeiderne vil bare øke framover. Men mangelen på faste heltidsstillinger gjør helse- og oppvekstfag mindre attraktivt for unge.

kathrine.geard@fagbladet.no

En viktig del av utviklingen i mange yrkesfag henger uløselig sammen med bedre skolering og etablering av formell utdanning. Økte krav til kompetanse har åpnet for nye oppgaver og hevet status. Reform 94, som ga alle ungdommer rett til videregående opplæring, innebar særlig omfattende endring og styrking av yrkesfagene ved at lærlingordningen ble en integrert del av videregående opplæring. Fagtilbudet i skolen ble bygd ut rundt yrker som tidligere manglet egne utdanninger og det ble innført et todelt opplæringsløp. Hovedmodellen er to år skole og to år i lære for å oppnå fagbrev.

Samsvarer med behovene

Målet med reformen var at yrkesfagene skulle kvalifisere for yrkeslivet. Med andre ord at de som gjennomfører opplæringen skulle få en kompetanse som var relevant for norsk arbeidsliv. Den ferske Fafo-rapporten «Relevans i fag- og yrkesopplæringen» (2020) som oppsummer og analyserer to spørreundersøkelser blant arbeidstakere og arbeidsgivere, tar for seg akkurat dette spørsmålet. Det generelle bildet 25 år etter reformen er klart. Innholdet i yrkesfagene samsvarer godt med kompetansebehovene i arbeidslivet.

– Et stort flertall fagarbeidere sier at kompetansen de har fått gjennom fagopplæringen er relevant i jobben de har gått inn i. Arbeidsgiverne er også fornøyd, sier seniorforsker ved Fafo, Anna Hagen Tønder.

To av tre faglærte er i jobb kort etter fagbrevet innen alle fire utdanningsprogrammer rapporten belyser: helse- og oppvekstfag, teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk og restaurant- og matfag. Og for bedrifter flest har fagbrevet stor betydning ved nyansettelser. Mest positive til læreplaner og fagenes innhold er arbeidsgiverne innen restaurant- og matfag og helse- og oppvekstfag.

{s1}

Store forskjeller

Forskerne har også undersøkt et annet aspekt ved begrepet relevans. Nemlig i hvilken grad fagbrevet er en foretrukket kvalifikasjon innenfor de respektive arbeidsområdene.

Rapporten viser at det er betydelige forskjeller, som blant annet henger sammen med variasjon i tilgang på faste og hele stillinger. Her skiller helse- og oppvekstfag seg negativt ut.

I bygg og anlegg og teknikk og industriell produksjon går ni av ti faglærte inn i faste heltidsstillinger. I restaurant- og matfag er tallet to av tre. Innen helse- og oppvekstfag derimot, har bare en av tre fast heltidsjobb.

– Helsefagarbeidere konkurrerer både med personer uten formell kompetanse og folk med høyere utdanning. Samtidig er deltidsarbeid veldig utbredt i denne sektoren, sier Tønder, som mener dette viser at det ikke er nok at utdanningen er relevant. Fagarbeiderne må også ha en klart definert plass i den sektoren de tilhører.

Tilgang til ny arbeidskraft

Reform 94s idé om bruk av faglært arbeid på alle områder er blitt litt uthult av arbeidsinnvandringen, påpeker Tønder. Samfunnet er tilført mange ufaglærte og arbeidsgivere har igjen fått tilgang til en annen type arbeidskraft. Utviklingen er særlig tydelig innen byggfag. Forskerne er opptatt av hvordan dette påvirker arbeidsgiveres vilje til å satse på faglært arbeidskraft og unges vilje til å gå inn i yrkesfagene. Erfaringsmessig er norsk ungdom mindre tiltrukket av yrker med dårlig lønn og arbeidsplasser der det heller ikke snakkes norsk.

– Effekten av mange arbeidsinnvandrere kan bli dårligere vilkår som igjen påvirker fagets status. Det kan ende med at vi får udekkede behov for fagkompetanse i arbeidslivet, sier Tønder.

Livslang læring

Arbeidsmulighetene for ufaglærte er ellers blitt kraftig redusert over tid. At samfunnet prioriterer faglært arbeidskraft støtter opp om en modell med høy kompetanse og små lønnsforskjeller, mener forskeren. Fordelen med å bygge fag rundt en jobb er at fagarbeiderne får bred kompetanse.

– Bred fagkompetanse har en verdi for flere arbeidsgivere og et bredt grunnlag for livslang læring. En arbeidstaker med fagbrev har bedre forutsetninger for å stå i jobb i hele livet enn en som er ufaglært.

Tønder påpeker at en jobb man lærer seg fort kan være god i en livsfase der man skal tjene penger og få arbeidserfaring. Men arbeidstakere uten fagkompetanse har større sjanse for å miste jobben, og arbeidslivet som helhet blir mindre omstillingsdyktig.

– Å ha kunnskap i faget er mer robust enn å gjøre et snevert sett med oppgaver, understreker hun.

Stolte fagarbeidere

En undersøkelse blant barne- og ungdomsarbeidere viser for øvrig at mange som tok fagutdanning i voksen alder føler at fagbrevet har gitt dem økt selvrespekt.

– De sier ikke at de nødvendigvis gjør en bedre jobb, men det er stolthet knyttet til fagbrevet. Med mer teori får dessuten erfarne folk tilgang til et språk og begreper som gjør det lettere å forklare for andre hvorfor de gjør som de gjør. Det gir også selvtillit i møte med kolleger og foreldre, uten at barna nødvendigvis merker noen stor forskjell.

Skrikende behov

Lenge sto akademiske fag i sentrum for den offentlige samtalen om det kunnskapsbaserte Norge. Det skapte et inntrykk av at yrkesfag var mindre framtidsrettet. I virkeligheten tørster samfunnet etter flere fagarbeidere.

Ifølge Perspektivmeldingen 2021, som regjeringen la fram for Stortinget 12. februar, vil det være behov for 110.000 flere årsverk innen helse- og omsorg i 2035. Meldingen bygger på framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Behovet skyldes først og fremst at vi bli flere eldre. Det vil også bli økt etterspørsel etter arbeidstakere med fagbrev og fagskoleutdanning rettet mot bygg og anlegg, industri og håndverk. Behovet på områdene er ventet å øke mer enn arbeidsstyrken.

{f1}

Heltid må til

Selv om helse- og oppvekstfag allerede er ett av de mest populære utdanningsprogrammene, må det altså utdannes langt flere fagarbeidere for å matche behovet i framtida. Men tilgangen på fagkompetanse vil i stor grad avhenge av valgene arbeidsgivere gjør. Om ungdom skal satse på yrkesfagene, må de se at dette er utdanninger som leder til gode jobber og karriereveier. Tilgangen til faste heltidsstillinger og muligheter for videreutdanning er viktige faktorer, mener Fafo-forskeren.

– Vi ser at mange unge søker seg til helse- og oppvekst, men det er også mange som velger påbygging til studiekompetanse i stedet for å gå i lære og ta fagbrev. De opplever at fagbrevet gir begrensede muligheter og satser derfor på høyere utdanning, sier Tønder.

Dermed tar de sykepleierutdanning eller barnehagelærerutdanning framfor å bli helsefagarbeider eller barne- og ungdomsarbeider.

– Deltidsproblemet må løses for at helsefag skal bli mer attraktivt. Mange voksne kvinner ønsker å jobbe deltid, men unge mennesker i etableringsfasen ønsker seg fast arbeid og heltidsstillinger. Mangelen på dette gjør disse fagene mindre aktuelle for ungdom.

Høyt frafall

En annen intensjon med Reform 94 var å få bukt med det høye frafallet i videregående skole, men det slo ikke til. Kritikerne mener det skyldes at yrkesfagene ble for teoretiske.

Uansett er det et faktum at nesten tre av ti elever og lærlinger i yrkesfaglige studieprogram slutter underveis i utdanningsløpet.

I en kommentar til Perspektivmeldingen framhevet finansminister Jan Tore Sanner at den viktigste strategien for å løse oppgavene i helse- og omsorgssektoren i framtida er å sørge for at unge fullfører utdanningen.

Framtidstro

Ifølge Fafo-undersøkelsen skiller faglærte innen helse- og oppvekst seg også ut når det gjelder utdanning og forventninger til framtida. Over halvparten tror de vil ta høyere utdanning i løpet av de neste fem årene. Dette er en betydelig høyere andel enn i de øvrige tre utdanningsprogrammene.

Forskerne tolker det som en tilpasning til et arbeidsmarked der fagbrevet i liten grad oppleves å gi særlige fortrinn i konkurransen om faste stillinger, heltidsarbeid eller utviklingsmuligheter i jobben.

– Innenfor tekniske fag gir mange fagbrev grunnlag for å søke opptak til relevante utdanningstilbud i høyere utdanning. Om det hadde vært tilsvarende muligheter for helse- og oppvekstfagene, ville det trolig bidra til at flere unge valgte å satse på denne utdanningen, sier Anna Hagen Tønder.

Fafo

Deltidsproblemet må løses for at helsefag skal bli mer attraktivt.

Fafoforsker Anne Hagen Tønder

Behov for fagarbeidere

• SSB framskriver at det vil være behov for 110.000 flere årsverk i helse- og omsorg i 2035.

• Antall sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning er 431.105 (2019).

• Av dem er 32.098 helsefagarbeidere og 47.532 hjelpepleiere.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy

Fafo

MYE DELTID: Innen helse- og oppvekstfag har bare en av tre fast heltidsjobb. – Helsefagarbeidere konkurrerer både med personer uten formell kompetanse og folk med høyere utdanning, sier forsker.

MYE DELTID: Innen helse- og oppvekstfag har bare en av tre fast heltidsjobb. – Helsefagarbeidere konkurrerer både med personer uten formell kompetanse og folk med høyere utdanning, sier forsker.

Frøydis Falch Urbye (illustrasjonsfoto)

kathrine.geard@fagbladet.no

En viktig del av utviklingen i mange yrkesfag henger uløselig sammen med bedre skolering og etablering av formell utdanning. Økte krav til kompetanse har åpnet for nye oppgaver og hevet status. Reform 94, som ga alle ungdommer rett til videregående opplæring, innebar særlig omfattende endring og styrking av yrkesfagene ved at lærlingordningen ble en integrert del av videregående opplæring. Fagtilbudet i skolen ble bygd ut rundt yrker som tidligere manglet egne utdanninger og det ble innført et todelt opplæringsløp. Hovedmodellen er to år skole og to år i lære for å oppnå fagbrev.

Samsvarer med behovene

Målet med reformen var at yrkesfagene skulle kvalifisere for yrkeslivet. Med andre ord at de som gjennomfører opplæringen skulle få en kompetanse som var relevant for norsk arbeidsliv. Den ferske Fafo-rapporten «Relevans i fag- og yrkesopplæringen» (2020) som oppsummer og analyserer to spørreundersøkelser blant arbeidstakere og arbeidsgivere, tar for seg akkurat dette spørsmålet. Det generelle bildet 25 år etter reformen er klart. Innholdet i yrkesfagene samsvarer godt med kompetansebehovene i arbeidslivet.

– Et stort flertall fagarbeidere sier at kompetansen de har fått gjennom fagopplæringen er relevant i jobben de har gått inn i. Arbeidsgiverne er også fornøyd, sier seniorforsker ved Fafo, Anna Hagen Tønder.

To av tre faglærte er i jobb kort etter fagbrevet innen alle fire utdanningsprogrammer rapporten belyser: helse- og oppvekstfag, teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk og restaurant- og matfag. Og for bedrifter flest har fagbrevet stor betydning ved nyansettelser. Mest positive til læreplaner og fagenes innhold er arbeidsgiverne innen restaurant- og matfag og helse- og oppvekstfag.

{s1}

Store forskjeller

Forskerne har også undersøkt et annet aspekt ved begrepet relevans. Nemlig i hvilken grad fagbrevet er en foretrukket kvalifikasjon innenfor de respektive arbeidsområdene.

Rapporten viser at det er betydelige forskjeller, som blant annet henger sammen med variasjon i tilgang på faste og hele stillinger. Her skiller helse- og oppvekstfag seg negativt ut.

I bygg og anlegg og teknikk og industriell produksjon går ni av ti faglærte inn i faste heltidsstillinger. I restaurant- og matfag er tallet to av tre. Innen helse- og oppvekstfag derimot, har bare en av tre fast heltidsjobb.

– Helsefagarbeidere konkurrerer både med personer uten formell kompetanse og folk med høyere utdanning. Samtidig er deltidsarbeid veldig utbredt i denne sektoren, sier Tønder, som mener dette viser at det ikke er nok at utdanningen er relevant. Fagarbeiderne må også ha en klart definert plass i den sektoren de tilhører.

Tilgang til ny arbeidskraft

Reform 94s idé om bruk av faglært arbeid på alle områder er blitt litt uthult av arbeidsinnvandringen, påpeker Tønder. Samfunnet er tilført mange ufaglærte og arbeidsgivere har igjen fått tilgang til en annen type arbeidskraft. Utviklingen er særlig tydelig innen byggfag. Forskerne er opptatt av hvordan dette påvirker arbeidsgiveres vilje til å satse på faglært arbeidskraft og unges vilje til å gå inn i yrkesfagene. Erfaringsmessig er norsk ungdom mindre tiltrukket av yrker med dårlig lønn og arbeidsplasser der det heller ikke snakkes norsk.

– Effekten av mange arbeidsinnvandrere kan bli dårligere vilkår som igjen påvirker fagets status. Det kan ende med at vi får udekkede behov for fagkompetanse i arbeidslivet, sier Tønder.

Livslang læring

Arbeidsmulighetene for ufaglærte er ellers blitt kraftig redusert over tid. At samfunnet prioriterer faglært arbeidskraft støtter opp om en modell med høy kompetanse og små lønnsforskjeller, mener forskeren. Fordelen med å bygge fag rundt en jobb er at fagarbeiderne får bred kompetanse.

– Bred fagkompetanse har en verdi for flere arbeidsgivere og et bredt grunnlag for livslang læring. En arbeidstaker med fagbrev har bedre forutsetninger for å stå i jobb i hele livet enn en som er ufaglært.

Tønder påpeker at en jobb man lærer seg fort kan være god i en livsfase der man skal tjene penger og få arbeidserfaring. Men arbeidstakere uten fagkompetanse har større sjanse for å miste jobben, og arbeidslivet som helhet blir mindre omstillingsdyktig.

– Å ha kunnskap i faget er mer robust enn å gjøre et snevert sett med oppgaver, understreker hun.

Stolte fagarbeidere

En undersøkelse blant barne- og ungdomsarbeidere viser for øvrig at mange som tok fagutdanning i voksen alder føler at fagbrevet har gitt dem økt selvrespekt.

– De sier ikke at de nødvendigvis gjør en bedre jobb, men det er stolthet knyttet til fagbrevet. Med mer teori får dessuten erfarne folk tilgang til et språk og begreper som gjør det lettere å forklare for andre hvorfor de gjør som de gjør. Det gir også selvtillit i møte med kolleger og foreldre, uten at barna nødvendigvis merker noen stor forskjell.

Skrikende behov

Lenge sto akademiske fag i sentrum for den offentlige samtalen om det kunnskapsbaserte Norge. Det skapte et inntrykk av at yrkesfag var mindre framtidsrettet. I virkeligheten tørster samfunnet etter flere fagarbeidere.

Ifølge Perspektivmeldingen 2021, som regjeringen la fram for Stortinget 12. februar, vil det være behov for 110.000 flere årsverk innen helse- og omsorg i 2035. Meldingen bygger på framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Behovet skyldes først og fremst at vi bli flere eldre. Det vil også bli økt etterspørsel etter arbeidstakere med fagbrev og fagskoleutdanning rettet mot bygg og anlegg, industri og håndverk. Behovet på områdene er ventet å øke mer enn arbeidsstyrken.

{f1}

Heltid må til

Selv om helse- og oppvekstfag allerede er ett av de mest populære utdanningsprogrammene, må det altså utdannes langt flere fagarbeidere for å matche behovet i framtida. Men tilgangen på fagkompetanse vil i stor grad avhenge av valgene arbeidsgivere gjør. Om ungdom skal satse på yrkesfagene, må de se at dette er utdanninger som leder til gode jobber og karriereveier. Tilgangen til faste heltidsstillinger og muligheter for videreutdanning er viktige faktorer, mener Fafo-forskeren.

– Vi ser at mange unge søker seg til helse- og oppvekst, men det er også mange som velger påbygging til studiekompetanse i stedet for å gå i lære og ta fagbrev. De opplever at fagbrevet gir begrensede muligheter og satser derfor på høyere utdanning, sier Tønder.

Dermed tar de sykepleierutdanning eller barnehagelærerutdanning framfor å bli helsefagarbeider eller barne- og ungdomsarbeider.

– Deltidsproblemet må løses for at helsefag skal bli mer attraktivt. Mange voksne kvinner ønsker å jobbe deltid, men unge mennesker i etableringsfasen ønsker seg fast arbeid og heltidsstillinger. Mangelen på dette gjør disse fagene mindre aktuelle for ungdom.

Høyt frafall

En annen intensjon med Reform 94 var å få bukt med det høye frafallet i videregående skole, men det slo ikke til. Kritikerne mener det skyldes at yrkesfagene ble for teoretiske.

Uansett er det et faktum at nesten tre av ti elever og lærlinger i yrkesfaglige studieprogram slutter underveis i utdanningsløpet.

I en kommentar til Perspektivmeldingen framhevet finansminister Jan Tore Sanner at den viktigste strategien for å løse oppgavene i helse- og omsorgssektoren i framtida er å sørge for at unge fullfører utdanningen.

Framtidstro

Ifølge Fafo-undersøkelsen skiller faglærte innen helse- og oppvekst seg også ut når det gjelder utdanning og forventninger til framtida. Over halvparten tror de vil ta høyere utdanning i løpet av de neste fem årene. Dette er en betydelig høyere andel enn i de øvrige tre utdanningsprogrammene.

Forskerne tolker det som en tilpasning til et arbeidsmarked der fagbrevet i liten grad oppleves å gi særlige fortrinn i konkurransen om faste stillinger, heltidsarbeid eller utviklingsmuligheter i jobben.

– Innenfor tekniske fag gir mange fagbrev grunnlag for å søke opptak til relevante utdanningstilbud i høyere utdanning. Om det hadde vært tilsvarende muligheter for helse- og oppvekstfagene, ville det trolig bidra til at flere unge valgte å satse på denne utdanningen, sier Anna Hagen Tønder.