Kampen om arbeidstida

MARTE BJERKE og KATHRINE GEARD

marte.bjerke@fagbladet.no

kathrine.geard@fagbladet.no

– Vi har to agendaer, fastslår Mette Nord, forbundsleder i Fagforbundet:

– Det ene er retten til heltid. I tillegg ønsker vi å se på en arbeidstidsreform med redusert arbeidstid.

Krav om kortere arbeidstid har stått helt sentralt gjennom hele fagbevegelsens historie. Åttetimersdagen var hovedmålet for den norske og internasjonale arbeiderbevegelsen fra 1880-åra og til rundt 1920. 1. mai ble innstiftet som en internasjonal demonstrasjonsdag for dette kravet.

ELDST: Den første 8-timersfane man kjenner til, ble brukt i en demonstrasjon av bygningsarbeidere i Melbourne, Australia, 16. april 1856.

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (arbark)

Lovfestet åtte timer i 1919

I Norge var tolv timers arbeidsdag seks dager i uka vanlig for arbeiderklassen i siste halvdel av 1800-tallet. I 1915 ble 54 timer i uka innført som normalarbeidstid i Norge, og bare fire år seinere kom 48-timersuka. I første omgang gjaldt dette bare industrien, men etter hvert ble det gjeldende for de fleste andre grupper. Det samme skjedde i de fleste andre industriland. Drivkrafta bak var Den internasjonale arbeiderorganisasjonen (ILO), som ble opprettet i 1919. ILO-konvensjon nummer 1 fastsetter åttetimers dag og 48-timers uke for industriell virksomhet. Etter krigen ble arbeidstida forkortet i flere omganger gjennom tariffrevisjoner. I 1977 ble det lovfestet at arbeidstida ikke skulle overstige 40 timer. Det var lenge et skille mellom funksjonærer og arbeidere i bedriftene, men etter tariffrevisjonen i 1986 har arbeidstida vært 37,5 timer i uka for alle. Selv om normalarbeidsdagen etter dette ble 7,5 timer, er det ikke gjort tilsvarende endringer i arbeidsmiljøloven. Der står fortsatt bestemmelsen fra 1977 om 40-timersuke. Heller ikke den femte ferieuka er lovfestet. Den er kun et gode i tariffavtalene.

1.MAI: Feiring på Jevnaker, 1907. Parolen er 8 timers arbeidsdag.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Gammelt krav om sekstimersdag

6-TIMERSKRAV: 6-timers dagen sto på dagsorden på 1990-tallet

Arbeiderbevegelsens arkiv

Krav om sekstimersdag ble fremmet for første gang allerede på 1920-tallet, av gruvearbeidere i Sulitjelma. På 1930-tallet ble sekstimersdagen sett på som et krisekrav og virkemiddel for å dele arbeid og demme opp for arbeidsløsheten. Da den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen det gamle kravet på 1970-tallet, var argumentasjonen at kortere arbeidstid ville gjøre det enklere å kombinere lønnsarbeid med omsorg og ansvar utenfor jobben. I LO har kravet om seks timers normalarbeidsdag først og fremst vært reist av de kvinnedominerte forbundene. Gerd-Liv Valla, som ble valgt til LO-leder i 2001, gikk inn for at sekstimersdag skulle bli den neste store kampsaken for LO. På forrige LO-kongress i 2017 fikk Fagforbundet gjennom et forslag om at LO skulle lage en plan for en arbeidstidsreform, «herunder seks timers arbeidsdag». Formuleringen skyldes at man ikke ville låse en mulig arbeidstidsreform til seks timers arbeidsdag. Neste kongress vil bestemme hvordan LO skal jobbe videre med saken.

Kortere arbeidsdag: Et arbeidsliv for alle

I Fagforbundet står kortere arbeidsdag stadig høyt på agendaen. Dette er et virkemiddel for å få flere ut i jobb og for å få dem som allerede er i jobb til å stå i stillingen fram til pensjonsalder. Men færre arbeidstimer skal ikke gi lavere lønn, understreker Mette Nord.

– Det er helt nødvendig med lønnskompensasjon. Dette er yrker som ikke har noe å gå på når det gjelder lønn.

En arbeidstidsreform må ha et helhetlig perspektiv og bygge på erfaringer fra ulike forsøk. Sekstimersdagen er en mulig løsning, ifølge Nord.

– Vi må få til en god byrdefordeling og muliggjøre et arbeidsliv for alle. Det at flere kan bidra i arbeidslivet gjør at flere kan betale skatt. Det å flytte flere fra ytelse over på arbeidsinntekt vil bidra til en forbedring for den enkelte og for samfunnet, sier hun til Fagbladet.

Heltid: – Et vinn-vinn-tiltak

Det andre sentrale arbeidstidsspørsmålet Fagforbundet jobber for er retten til heltid.

– Vi ser at rundt 70 prosent av dem som jobber innen helse og omsorg har deltidsstilling. Det lyses ut flere 20-prosentstillinger enn det lyses ut fulle stillinger. Å etablere en heltidskultur er en vinn-vinn-situasjon, sier Nord, som mener at de ansatte vinner ved at de får forutsigbar arbeidstid og en lønn å leve av.

– Arbeidsbelastningen blir også mer jevnt fordelt. Sannsynligvis vil dette føre til mindre sykefravær, sier Nord, som mener at ledelsen vil dra fordel av å ha ansatte i fulle stillinger.

Hun peker på at heltid myndiggjør medarbeiderne, skaper kompetente arbeidstakere og et godt arbeidsmiljø.

– Heltid kan være et kompetansetiltak i seg selv. Når folk jobber hver dag, i stedet for å ha en vakt her og der, kan man planlegge arbeidet sammen, og de ansatte vil se effekten av det de gjør hos pasienter og brukere. Det er en opparbeidelse av kunnskap gjennom erfaring.

For brukerne vil heltidsstillinger innebære færre ansatte å forholde seg til, større kontinuitet og mindre risiko for feilbehandling, hevder hun.

– For å få til et heltidsløft må bemanningen oppjusteres. Det er det rom for. I de aller fleste kommuner er det et utrolig høyt forbruk av ekstravakter.

GJENNOMSLAG: Fagforbundet fikk gjennomslag for at LO skal arbeide for redusert arbeidstid på forrige kongress.

Alf Ragnar Olsen

Ordførerturné, lovendring og vedtak i LO

Men hvordan har Fagforbundet jobba for å få gjennomslag for sine hjertesaker?

– Vi har hatt en kampanje retta mot ordførerne – en egen turné med Arbeiderpartiet for å sette heltid på dagsordenen. De tillitsvalgte i tjenestene har også vært med. Trepartssamarbeidet er helt avgjørende for å få til løsninger her, mener Nord.

Fagforbundet har også jobba med å få retten til heltid inn i partienes programmer, og organisasjonen har tatt til orde for en lovendring:

– Vi vil lovfeste at arbeidsgiver må bevise at det ikke er arbeid til mer enn en deltidsstilling. Arbeidsgiver må dokumentere at det ikke er behov for heltid. I dag ligger bevisbyrden på arbeidstaker, den ansatte må dokumentere at det er behov for full stilling, forklarer forbundslederen.

En slik lovendring vil endre holdningene til kommunene når de utlyser stillinger, tror Nord.

Når det gjelder arbeidstidsreduksjon, har LO-kongressen vedtatt å jobbe ut en plan for dette.

– Vi er også opptatt av teknologi, å se på om det kan bidra til smartere arbeid og på den måten større arbeidsdeling. Og vi trenger en kompetansereform som legger til rette for livslang læring, sier Nord.

Alt dette henger sammen, mener hun.

– Vi må være løsningsorienterte for å få et bærekraftig arbeidsliv.