Nå må vi innføre sekstimersdagen og dele på jobbene, mener Jord (29). Se hvordan forskere og LO-politikere argumenter for og imot

NYTT HJEM: I de tre siste månedene har Henriett Skou Røed og Jord Nylenna hatt hjemmekontor på hytta mens leiligheten ble pusset opp. Nå er de tilbake i Oslo og pakker ut.

NYTT HJEM: I de tre siste månedene har Henriett Skou Røed og Jord Nylenna hatt hjemmekontor på hytta mens leiligheten ble pusset opp. Nå er de tilbake i Oslo og pakker ut.

Ole Palmstrøm

Sekstimersdagen er et stadig tilbakevendende tema i fagbevegelsen. I tider som nå, med stor ledighet på grunn av covid-19, mener mange at vi må ha kortere arbeidstid og dele på jobbene. Men intert i LO er dette et stridstema.

2020071610433720200716104709

tips@fagbladet.no

– Å innføre 30-timersuke kan være en gyllen anledning til å få flere folk ut i arbeid, sier Jord Nylenna (29).

Nylenna mener det er på tide å jobbe kortere dager og dele på jobbene for å bøte på den høyeste arbeidsledigheten siden depresjonen på 1930-tallet. Mye tyder på unormal høy ledighet de neste fire årene, melder SSB. I midten av juni var det 304.700 arbeidsløse, ifølge Nav.

– Det er vel dyrere å ha en person permittert enn i arbeid når du tenker på skatteinntekter, og jobben som faktisk blir gjort, sier seniorkonsulenten.

Tema på neste års LO-kongress

Fagforbundet fikk gjennom et forslag på forrige LO-kongress om at LO skulle lage en plan for en arbeidstidsreform, «herunder seks timer arbeidsdag».

LO-ledelsen mener vi kan få en arbeidstidsreform med redusert arbeidstid, men vil ikke låse den til seks timers arbeidsdag.

– I Norge har vi tradisjon for å gjennomføre store reformer som dette ved å samarbeide med både arbeidsgivere og myndigheter, det såkalte trepartssamarbeidet. Det må vi gjøre også denne gangen, sier andre nestleder i LO, Roger Heimli som har ansvaret for planen som LO skal presenteres senest på neste LO-kongress i 2021.

– Foreløpig må vi vurdere ulike veier fram til en arbeidstidsreform med redusert arbeidstid. Vi kan ikke låse oss til én løsning, sier Roger Heimli.

– Foreløpig må vi vurdere ulike veier fram til en arbeidstidsreform med redusert arbeidstid. Vi kan ikke låse oss til én løsning, sier Roger Heimli.

Jan-Erik Østlie

– Foreløpig må vi vurdere ulike veier fram til en arbeidstidsreform med redusert arbeidstid. Vi kan ikke låse oss til én løsning. Det er kvaliteten på den planen vi lager som avgjør om den vil være mulig å gjennomføre, sier han.

Svartedalen var en verdenssensasjon

Forsøket med kortere arbeidsdag på Svartedalen sykehjem i Gøteborg var en verdenssensasjon. Nå er det slutt.

I to år jobbet Carina Dahl og kollegene på sykehjemmet sekstimersdag. To år der helsefagarbeideren følte at hun hadde vunnet i lotto.

– Med kortere arbeidsdag kunne småbarnsforeldre lettere klare å gå på jobb selv om de hadde syke barn. Når én begynte seint, og den andre gikk hjem tidlig, fikk de dagen til å henge i hop uten være borte fra jobb. En vinn-vinn situasjon for alle parter, sier hun.

– Jeg følte det som om jeg hadde vunnet i lotto, sier helsefagarbeider Carina Dahl om forsøket med sekstimersdag på Svartedalen sykehjem i Gøteborg.

– Jeg følte det som om jeg hadde vunnet i lotto, sier helsefagarbeider Carina Dahl om forsøket med sekstimersdag på Svartedalen sykehjem i Gøteborg.

Sören Håkanlind

– Jobben vår ble lettere når vi slapp å ha vikarer. I tillegg var det mer stabilt og forutsigbart for beboerne når det bare var de faste på jobb.

Sykefraværet gikk markant ned blant de ansatte som jobbet sekstimersdag, mens det i samme periode økte blant ansatte i kontrollgruppen som jobbet som før.

Til tross for at mange ansatte var fornøyde, ble prosjektet avsluttet i 2016. Nå jobber de ansatte igjen åtte timers dager. Totalt kostet sekstimersdagen 12,5 millioner kroner som i hovedsak var lønn og utgifter til de 15 ansatte som ble satt inn for å dekke opp for arbeidstidsforkortelsen.

{f2}

– Kortere arbeidstid kan løses på mange måter

Etter vedtaket på LO-kongressen i 2017 som går ut på at det skal lages en plan for hvordan det er mulig å gå videre med arbeidstidsreduksjoner, har LO satt ned en arbeidsgruppe som jobber med saken. Roger Heimli leder gruppa, og der sitter også Anne Green Nilsen fra den politiske ledelsen i Fagforbundet.

En eventuell arbeidstidsreduksjon kan løses på mange ulike måter, mener Fagforbundets Anne Green Nilsen.

En eventuell arbeidstidsreduksjon kan løses på mange ulike måter, mener Fagforbundets Anne Green Nilsen.

Per Flakstad

Hun er enig med Heimli i at LO ikke må låse seg til et standpunkt om 6-timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon.

– Vi må se hva som er mulig å få til, både internt i LO og i samarbeid med arbeidsgiversiden og myndighetene, sier Green Nilsen.

Hun mener en eventuell arbeidstidsreduksjon kan løses på mange ulike måter. Det kan for eksempel ses i sammenheng med turnusordninger der det totale antallet timer reduseres, samtidig som lengden på vaktene opprettholdes.

– Ikke minst må arbeidstidsreduksjon også ses i sammenheng med arbeidet vårt for å få flere deltidsansatte over på heltid.

– Det viktigste vi gjør for medlemmene våre er å jobbe for at de skal ha en lønn de kan leve av, sier Green Nilsen.

Trengs et regjeringsskifte

Finansminister Siv Jensen har uttalt at seks timers daglig arbeidstid vil føre til at vi alle vil få en skatteøkning på elleve prosentpoeng.

Både Høyre og Frp har kritisert forslag om en arbeidstidsreduksjon generelt og 6-timersdag spesielt.

Både Heimli og Green Nilsen mener det trengs et regjeringsskifte for å komme videre i arbeidet med en arbeidstidsreform.

– Med de holdningene dagens regjering har til arbeidslivet og fagbevegelsen vil vi sannsynligvis ikke komme noen vei, mener Green Nilsen.

Samtidig mener både hun og Heimli at LO og resten av fagbevegelsen ikke kan se bort fra at en arbeidstidsreduksjon vil koste penger.

– Derfor blir det viktig å komme opp med et forslag som ser helheten. Vi må se på både hva som det er mulig å oppnå av gevinster, for eksempel bedre helse og lavere sykefravær. Vi må også se på hva det vil koste og hvem som skal bære kostnadene, sier de.

LO har engasjert både Fafo og Økonomisk samfunnsanalyse til å se på tidligere forsøk og konsekvenser av en arbeidstidsreform. Dette arbeidet vil ikke være klart før senere i år.

Det blir LO-kongressen 2021 som bestemmer hvordan LO skal jobbe videre med saken.

Men én ting er Green Nilsen og Heimli samstemte om: Dette er en så stor sak at den ikke kan vedtas og settes i verk raskt. Kortere arbeidstid er en reform som det vil ta flere år å gjennomføre.

{f1}

Erfaringene fra Tine

Er tankene om sekstimersdagen ren utopi eller en mulig lur ide?

For arbeidstagere ved Tine Heimdal har sekstimersvakter vært alt annet enn drømmerier. I 2007 kortet de ned på pausene og sluttet å gå til tannlege og lege i arbeidstida, mot at de fikk 30-timersuke.

Stikk i strid med hva skeptikerne trodde, økte produktiviteten med 30 prosent, og sykefraværet sank fra 11 prosent til under seks.

I fjor besluttet likevel Tine-ledelsen å skrote ordningen. Årsaken var behovet for å spare penger. Fra 1. september i år må ansatte jobbe 1,5 timer lengre hver dag. Tillitsvalgt Kåre Pedersen lurer på hvordan det vil gå.

– All fornuft tilsier at vi ikke vil klare å opprettholde effektiviteten og holde sykefraværet nede når vi begynner å jobbe vakter på 7,5 timer, sier Pedersen.

Forsøkene med sekstimersdag har blitt lagt ned i tur og orden.

Her har de ansatte i Tine hatt sekstimersdag i 12 år. Nå vraker ledelsen ordningen

Jord Nylenna synes det er synd at det ikke er liv laga for sekstimersdagen på ostefabrikken. Han kjøper ikke argumentene om at ordningen er kostbar. Istedenfor etterlyser han en nyansert debatt basert på kunnskap og prøveprosjekt med følgeforskning.

– Kritikerne mener sekstimersdagen er dyr, men jeg synes grunnlaget deres er svakt. Vi må få bedre fakta på bordet. Jeg savner en skikkelig diskusjon mellom partene i arbeidslivet og innad i LO, sier han.

Seniorkonsulenten stiller gjerne opp som testkanin. Han kan ikke love økt produktivitet, men Nylenna tror at han og kollegene kan få unna de samme arbeidsoppgavene på kortere tid.

– Vi kan saksbehandle mer effektivt, men det kan gå bekostning av andre ting som tilgjengelighet for studentene.

Han øyner likevel muligheter: Chatboten på nettsida. Den svarer allerede på enkle spørsmål.

– Den er kostnadsbesparende og kan veie opp for at vi ikke er så tilgjengelige.

Bærekraftig framtid

Å begrense diskusjonen om sekstimersdagen til effektivitet er for snever, mener mange. Kortere arbeidstid handler i høy grad også om fritid, en verdi det er vanskelig å måle.

– Jobben dominerer fortsatt våre liv, selv om forskning tyder på at vi kan få mer velvære og bedre helse ved å jobbe kortere arbeidsdager, sier økonomiprofessor David Spencer ved Universitetet i Leeds.

MER TID: Professor David Spencer mener det er på høy tid at ansatte får mer fritid.

MER TID: Professor David Spencer mener det er på høy tid at ansatte får mer fritid.

Leeds universitet

Arbeidsledighet er en av hovedårsakene til dårlig helse, ifølge professoren. Han liker ideen om å dele på jobbene for å komme oss igjennom krisa, men er mer visjonær enn som så.

– Vi bør ha et mål om en verden hvor fordelene med høy produktivitet høstes i mer fritid, istedenfor det konstante jaget etter stadig mer velstandsvekst.

Spencer hevder at vi må kjøpe og jobbe mindre for å skape en mer klimavennlig framtid.

– Færre arbeidsdager vil føre til mindre pendling og lavere produksjon av varer. Det åpner opp for ikke-materialistiske måter å leve på. En dreining mot sekstimersdagen er essensielt hvis vi skal skape en mer økologisk og bærekraftig økonomi, sier økonomiprofessoren.

En nødvendighet

Rundt omkring i verden er det flere og flere som ser verdien av mer fritid. I Finland er statsminister Sanna Marin positiv til firedagersuke og sekstimersdag. Hun synes folk fortjener mer tid til familien, ifølge Aktuellt Fokus.

Turismen på New Zealand ligger brakk etter covid-19. Statsminister Jacinda Ardern har tatt til orde for at befolkningen kan jobbe firedagersuke og være turist i eget land på den ekstra fridagen. Ardern håper forslaget vil få fart på turismen, sier hun til The Guardian.

I Storbritannia – det europeiske landet hvor en jobber mest, men som skårer lavest på produktivitet – har flere private firmaer innført firedagersuke uten lønnsreduksjon med hell.

Politiske partier som Rødt, SV og MDG har gått inn for sekstimersdagen. Flere fagforeninger – NTL, Fellesorganisasjon, Handel og Kontor og Fagforbundet – har programfestet et krav om sekstimersdag.

Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL tror det blir nødvendig med kortere arbeidsdager for å sikre jobb til alle.

– Vi vil i årene framover se mer avansert digitalisering, kanskje særlig innen forvaltning og saksbehandling som mange av våre medlemmer jobber med. Det kan bety at vi må dele på arbeidet, sier Barsok.

EGNE ØNSKER: – Med mer fritid vil jeg gå på flere frokostmøter og mer teater og  på konserter med venner og familie. I tillegg til å bare være sammen med flokken min, sier Kjersti Barsok.

EGNE ØNSKER: – Med mer fritid vil jeg gå på flere frokostmøter og mer teater og på konserter med venner og familie. I tillegg til å bare være sammen med flokken min, sier Kjersti Barsok.

Katharina Dale Håkonsen

For mange kriser

NTL-lederen lar seg ikke avspise av kritikerne som hevder at sekstimersdagen er for kostbar.

– Samfunnskostnadene til pensjon og velferd må bæres av høy sysselsetting og verdiskapning. Det er altfor enkelt å si at dette bare henger sammen med hvor mange timer den enkelte jobber, sier hun.

Barsok understreker at digitalisering og annen teknologi har ført til økt verdiskapning.

– Jeg tror det vil være et økonomisk rom for å kutte arbeidstida framover.

Hun håper på en god debatt på LO-kongressen i 2021, hvor hun blant annet møter forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet.

Mens NTL organiserer mange offentlig ansatte på kontor, er hverdagen til medlemmer i Norges største forbund i privat sektor ganske så annerledes. De jobber i industrien, byggenæringen og hotell-og restaurantbransjen.

Eggum frykter at arbeidsplassene deres blir borte med 30-timersuke.

– Vi er imot sekstimersdagen fordi det vil medføre en rekke negative konsekvenser for sysselsetting og bedrifter, gitt at det skjer med lønnskompensasjon, sier Eggum.

Han har regnet seg fram til at lønnskostnaden vil øke med 25 prosent med 30-timersuke.

– Skal det dekkes inn, må det enten skje en enorm bedring i produktivitet, eller så vil det medføre at en rekke arbeidsplasser forsvinner, sier Eggum.

LITT ÅPEN: – Er det bedrifter som ønsker å sette i gang slike forsøksprosjekter på sekstimersdager med støtte fra de tillitsvalgte, er vi selvsagt for det, sier Fellesforbundets leder, Jørn Eggum.

LITT ÅPEN: – Er det bedrifter som ønsker å sette i gang slike forsøksprosjekter på sekstimersdager med støtte fra de tillitsvalgte, er vi selvsagt for det, sier Fellesforbundets leder, Jørn Eggum.

Håvard Sæbø

Ved Norges Handelshøyskole er økonomiprofessor Kjell Salvanes enig med Eggum.

– Mange produktive jobber vil gå tapt med sekstimersdagen. Det er problematisk hvis det skjer samtidig som at lokomotivet i norsk økonomi – oljesektoren – taper fart, sier Salvanes.

Professoren avviser ikke sekstimersdagen, men han mener timingen er dårlig.

– Vi står overfor tre store utfordringer i norsk økonomi; Det grønne skiftet bort fra oljenæringen, covid-19 og den høyeste ledigheten siden 30-tallet. Samtidig foregår det en ganske intens strukturell endring som antakelig blir speedet opp med robotisering og kunstig intelligens, sier Salvanes.

Tunge jobber

I Bergen sentrum drømmer postbud Robin Knutsen (38) om å gå av vakt klokka ett – seks timer etter at han startet arbeidsdagen. Det er tirsdag i slutten av mai. Han er godt i gangen med runden og tar en pause med utsikt til Koengen – Bergenhus festning – mens han snakker i telefonen. Rundt han kvitrer fuglene.

I motsetning til økonomiprofessoren ser postbudet på sekstimersdagen som en naturlig forlengelse av automatiseringen i arbeidslivet. Han snakker av erfaring.

Før sorterte Knutsen brev og pakker ved en postterminal i Bergen. Nå er all sortering enten automatisert eller sentralisert.

– De eneste reelle jobbene i Posten på Vestlandet er postbud eller innen transport, sier Knutsen som er organisert i Fagforbundet Post og finans.

TARIFFOPPGJØR: – Vi har hatt mange lønnsoppgjør uten at vanlig arbeidsfolk har tatt ut de store verdier. Nå vil jeg gjerne at verdien tas ut i mer fritid istedenfor høyere lønn, sier Robin Knustsen.

TARIFFOPPGJØR: – Vi har hatt mange lønnsoppgjør uten at vanlig arbeidsfolk har tatt ut de store verdier. Nå vil jeg gjerne at verdien tas ut i mer fritid istedenfor høyere lønn, sier Robin Knustsen.

Paul S. Amundsen

38-åringen har lenge vært opptatt av sekstimersdagen. Han mener politikerne og fagforeningene burde se sitt snitt til å fordele jobbene og skape blest om kortere arbeidsdager.

Han får støtte av leder i Fagforbundet Post og finans, Gerd Øiahals.

– Sekstimersdag vil gi våre medlemmer en lettere arbeidsdag. Det er mange som har fysisk tunge jobber, sier Øiahals.

Bergenseren kjenner seg igjen. På hvert skift går han mellom 16 000 og 21 000 skritt.

– Jeg har en manuell jobb. De siste årene har vi også følt på presset om å løpe fortere og jobbe mer effektivt, sier han.

38-åringen frykter konsekvensene for de som er arbeidsløse over lang tid.

– I lengden kan arbeidsledighet gå utover psyken og helsa. Det ser en på folk som er langtidsarbeidsledige. Det er en kjempekostnad for samfunnet å få dem tilbake i jobb, sier han.

Enn så lenge er 38-åringen postbud, men også denne jobben «digitaliseres» snart bort. Færre og færre sender brev, og postombæring går fra fem dager i uka til annenhver dag. Mange postbud mister jobbene. 31. august i år går Knutsen sin siste runde med brev og småpakker til beboerne i Bergen sentrum. Etterpå venter arbeidsledighet.

Kampen om tiden

Normalarbeidsdagen ble etablert i 1910.

Ved slutten av første verdenskrig ble åttetimersdag gjennomført dels ved lov, dels ved tariffavtaler i de fleste industriland i Europa og Amerika.

Den skulle bremse de sterke revolusjonære strømningene etter den russiske revolusjon i 1917. I Norge ble 8-timersdag gjennomført i 1919 og samme år ført inn i loven om arbeidervern.

I 1986 ble normalarbeidsdagen avtalt til 37,5 timer per uke av partene i arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven setter 40 timer som maksimal normal arbeidstid per uke.

Kilde: snl.no

Forsøk med kortere arbeidsdag i Norden:

• Hjemmebaserte tjenester i Bergen 2007-2009

Forsøk med sekstimersdag. Målet var å undersøke sammenhengen mellom arbeidstid og sykefravær. Da forsøket ble avsluttet, var konklusjonen at de ansatte var fornøyde og opplevde at arbeidsmiljøet ble bedre. Deltidsprosenten ble redusert fra 62 til 40 prosent. Det kunne ikke dokumenteres at kortere arbeidstid hadde redusert sykefraværet så mye at det forsvarte de ekstra kostnadene.

• Alders- og sykehjem i bydel 2, Oslo kommune 1995-1997

103 ansatte jobbet sekstimersdag. Kortere arbeidstid førte ikke til redusert sykefravær, men de ansatte trivdes bedre og var mindre slitne.

• Ti svenske kommuner

I Sverige har de hatt totalt ti forsøk i kommunal sektor: fem i Stockholm, to i Gøteborg, ett i hver av kommunene Kiruna, Malmö og Umeå. I tillegg ett statlig forsøk. På en operasjonsavdeling på Mølndal sykehus i Gøteborg ble forsøket med kortere arbeidstid i 2018 gjort til en permanent ordning.

• Tines sentrallager i Heimdal 2007-2019

Da sekstimersdagen ble innført, økte effektiviteten med 30 prosent og sykefraværet stupte fra 11 prosent til litt under seks. De ansatte rapporterte om bedre helse og trivsel, og var mindre slitne. Effekten jevnet seg ut over tid. Ordningen med kortere arbeidstid i Tine ble avsluttet høsten 2019, blant annet fordi bedriften skulle nedbemanne.

• Frisørkjeden Cutters har innført kortere arbeidstid

Her jobber de ansatte på provisjon, og lønna vil derfor i noen grad være avhengig av hvor mange de ansatte klipper i løpet av en dag.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy