Verdenssensasjon i svensk forstad

Fikk bedre tid med sekstimersdagen

Til og med tid til å lage barn

MER ENERGI: Helsefagarbeiderne Erika Timberg (t.v.) og Jenny Anttila trives bedre på jobb og har mer energi når de kommer hjem

MER ENERGI: Helsefagarbeiderne Erika Timberg (t.v.) og Jenny Anttila trives bedre på jobb og har mer energi når de kommer hjem

Simen Aker Grimsrud

Så var det pågangen fra mediene som holdt på slite ut de ansatte ved det svenske sykehjemmet. Blant annet fra en TV-kanal fra Singapore.

2016031810480020160318105345

Jeg går i korridorene i stedet for å løpe, jeg har tid til å snakke med de eldre framfor å haste videre, og jeg merker at kollegaene mine er gladere

Erika Timberg, helsefagarbeider

simen.grimsrud@fagbladet.no per.flakstad@fagbladet.no

Blant furutrær og snøhauger ligger Svartedalens äldreboende badet i tåke. Lite tyder på at det skjuler seg en aldri så liten verdenssensasjon bak de anonyme murveggene i forstaden Västra Hisingen i Gøteborg. I ei tid preget av kriser og uro, der mantraet er at vi må jobbe lenger og mer, har aviser som New York Times og britiske The Guardian latt seg fascinere av en kommune som går mot strømmen. På Svartedalen har de ansatte det siste året jobbet sekstimersdager med full lønn.

– Oppmerksomheten har tatt oss på senga. Vi regnet med at det ville skape litt interesse, men hadde ikke trodd at en tv-kanal fra Singapore ville komme hit og lage en dokumentar. Vi måtte til slutt si stopp, sier Ann-Charlotte Dahlbom Larsson, en av enhetslederne ved Svartedalens äldreboende.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

STOR INTERESSE: Enhetsleder Ann-Charlotte Dahlbom Larsson måtte til slutt si nei til aviser og tv-kanaler som ville besøke Svartedalen äldreboende.

STOR INTERESSE: Enhetsleder Ann-Charlotte Dahlbom Larsson måtte til slutt si nei til aviser og tv-kanaler som ville besøke Svartedalen äldreboende.

Simen Aker Grimsrud

Mer tid til å snakke med de eldre

Pågangen fra mediene ble så stor at det gikk utover jobben til de ansatte. Ledelsen brukte mye av tida til å svare på henvendelser. Men Fagbladet får slippe inn for å se hvordan de ansatte har det ett år etter at arbeidsdagen ble kuttet fra åtte til seks timer.

– At Svartedalen har blitt så kjent, syns vi ansatte bare er morsomt, sier Erika Timberg (31), helsefagarbeider og plasstillitsvalgt på en kortidsavdeling for rehabilitering.

Stemningen er god på pauserommet der hun sitter sammen med kollegaer.

– Jeg går i korridorene i stedet for å løpe, jeg har tid til å snakke med de eldre framfor å haste videre, og jeg merker at kollegaene mine er gladere, sier Timberg.

Ansatte har mer energi

På kun ett år er arbeidssituasjonen og arbeidsmiljøet snudd på hodet.

– Vi har mer personell, færre vikarer, vaktene overlapper mer, og vi stresser mindre, fastslår hun.

– Jeg drar hjem og kjenner at jeg har gjort en bra jobb. Jeg gjorde så godt jeg kunne før også, men da hadde jeg ikke tid til å gjøre en skikkelig jobb.

Før sovnet hun på sofaen etter jobb hver dag. I dag har helsefagarbeideren energi til å trene og finne på ting.

– Sekstimersdag er helsefremmende. Det handler om å finne en bra balanse mellom jobb og fritid. Livet er ikke bare jobb, mener Timberg.

– Hva er negativt med sekstimersdag?

– De fleste syns det er helt topp, men noen mener de seneste vaktene er blitt litt vel sene. Før gikk vi av kveldsvakt kvart over ti. Nå slutter vi en time senere, forteller hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GODT HUMØR: Helsefagarbeiderne Nimco Daauud og Monika Jansson sier de ansatte er fornøyd med sekstimersdag. – Det eneste negative er at jeg må jobbe annenhver helg i stedet for hver tredje, sier Jansson.

GODT HUMØR: Helsefagarbeiderne Nimco Daauud og Monika Jansson sier de ansatte er fornøyd med sekstimersdag. – Det eneste negative er at jeg må jobbe annenhver helg i stedet for hver tredje, sier Jansson.

Simen Aker Grimsrud

Færre vikarer

På Timbergs avdeling jobber alle som tidligere var deltidsansatt, full stilling. I tillegg er det færre vikarer.

– Før kunne jeg være veldig alene med ansvaret. I perioder av dagen, gjerne før kveldsvakta kom, kunne jeg være den eneste fast ansatte på avdelingen. Det er mange oppgaver vikarene ikke kan gjøre, så det var veldig stressende, forteller hun.

Kollegaene Nimco Daauud og Monika Jansson mener det aller meste er bra med å jobbe kortere dager.

– Alle er fornøyd med at vi jobber seks timer. Det eneste negative er at vi nå jobber annenhver helg i stedet for hver tredje, sier Jansson.

– Jeg syns kortere arbeidsdag bør innføres for alle i samfunnet, sier Daauud og smiler.

Hun er glad for at hun har mer tid til å gjøre en bra jobb enn for ett år siden.

– Nå kan jeg sette meg ned og snakke med de eldre og gi dem den tida de trenger, sier hun.

– Har tid til å lage barn

Sykehjemmet fikk 14 nye helsefagarbeidere da prosjektet startet i fjor. De er ansatt i prosjektstillinger ut 2016, og skal sørge for at det totale timeantallet ikke går ned selv om alle jobber færre timer enn tidligere. Jenny Attila søkte jobb på Svartedalen, og byttet ut bilen og jobben i hjemmetjenesten med kortere dager på sykehjemmet.

– Jeg har tid og overskudd til å gjøre en god jobb, samtidig som jeg orker å være en bedre mamma når jeg kommer hjem, sier småbarnsmoren.

Hun merker også at trivselen og humøret blant de ansatte er bedre.

– Nå har vi til og med tid til å lage barn, ser det ut til, sier Attila, og får kollegene på pauserommet til å bryte ut i unison latter. Men litt alvor er det i utsagnet.

– Det er vel ti ansatte som er gravide nå. Vi merker jo at livskvaliteten har gått opp, sier Attila.

Mindre fravær, bedre trivsel

At helsefagarbeiderne på Svartedalen er friskere og gladere enn før prosjektet startet, ser også forsker Bengt Lorentzon som følger forsøket tett. Han vil være forsiktig med å trekke noen konklusjoner, men så langt har sykefraværet og vikarbruken gått ned, det jobbes mindre overtid og de ansatte er mer på jobb. Samtlige helsefagarbeidere på Svartedalen äldreboende har svart på et spørreskjema, før forsøket og flere ganger underveis.

– Før prosjektet startet, svarte de fleste at de hadde dårlig tid og følte stress. Etter seks måneder var svaret at de stortrives på jobb. Ansatte føler seg piggere og trives bedre, sier Lorentzon.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FØLGER PROSJEKTET: Forsker Bengt Lorentzon forteller at de ansatte på Svartedalen føler seg piggere og trives bedre etter at de begynte å jobbe sekstimersdager.

FØLGER PROSJEKTET: Forsker Bengt Lorentzon forteller at de ansatte på Svartedalen føler seg piggere og trives bedre etter at de begynte å jobbe sekstimersdager.

Simen Aker Grimsrud

For å se hvilken effekt forkortet arbeidstid har, blir utviklingen på Svartedalen sammenlignet med Solängen äldreboende – et annet kommunalt sykehjem i Gøteborg – hvor de ansatte fortsatt jobber åttetimersdag.

– Kritikere av prosjektet mener det blir feil å sammenligne Svartedalen med et sykehjem som ikke har fått tilført 14 nye stillinger, fordi pengene kunne vært brukt til å bedre kvaliteten på en annen måte. Hva sier du til det?

– Når vi skal se på effektene av sekstimersdag, må det totale antall arbeidstimer på Svartedalen være likt som på sykehjemmet vi skal sammenligne med. Derfor må vi ansette flere når alle skal jobbe mindre. Å ansette flere uten å gjøre arbeidsdagen kortere, kunne også vært interessant, men det er et annet prosjekt, sier Lorentzon.

Vil dokumentere effektene

Det var det sosialistiske Vänsterpartiet (V) i Gøteborg som fikk gjennomslag for å forsøke seks timers arbeidsdag ved Svartedalen.

– Vi ville se hvilke fordeler kortere arbeidsdag kan ha for arbeidsmiljøet og situasjonen til ansatte i kvinnedominerte yrker. Det er også gjort flere forsøk tidligere, men effektene av kortere arbeidsdag er ikke godt dokumentert. Det ville vi gjøre noe med, sier Daniel Bernmar (V), kommunalråd for eldreomsorg i Gøteborg.

Et Toyota-verksted i utkanten av byen har hatt sekstimers arbeidsdag de siste 12 årene, og har på den måten økt produktiviteten. Bernmar mener politikerne må argumentere annerledes for å korte ned arbeidstida i helsesektoren.

– I helsesektoren kan du ikke snakke om økt produktivitet. Vårt mål er snarere å skape et bedre arbeidsmiljø, heve kvaliteten på eldreomsorgen og få flere i arbeid, sier han.

Innføres ikke i hele Gøteborg

Nettopp argumentet om å få flere folk i arbeid, er viktig når Bernmar skal forsvare satsingen. Prosjektet på Svartedalens äldreboende koster kommunen åtte millioner kroner. Opposisjonen har kritisert flertallet for å sløse med penger. Det mener kommunalråden blir feil.

– Nettokostnaden vil etter våre beregninger være på rundt to millioner kroner. Vi får 14 nye i arbeid, som ellers ville fått arbeidsledighetstrygd, sier Bernmar.

– Kan det bli aktuelt å innføre sekstimersdag i hele helsesektoren i Gøteborg?

– Nei, det krever at staten bidrar og betaler en stor del av regninga. Det er nemlig staten som sparer penger på at flere går fra å være arbeidsledig til å jobbe. Da kan ikke kommunen ta alle kostnadene, sier Bernmar.

Etter kommunevalget for halvannet år siden, har ikke sekstimersdag-prosjektet lenger flertall i kommunestyret. Etter alt å dømme avsluttes det når prosjektperioden går ut ved årsskiftet.

– Nå får vi i hvert fall dokumentert effektene av kortere arbeidsdag på en god måte, så håper jeg andre kommuner vil prøve det samme. Jeg er blitt kontaktet av flere som er interessert, sier Bernmar.

Kommer til å savne god bemanning

På Svartedalen vet de ansatte at de mest sannsynlig må gå tilbake til lengre arbeidsdager og færre ansatte ved nyttår.

– Selvsagt vil jeg jobbe seks timer, men jeg kommer til å savne aller mest er at vi er flere på jobb, sier Erica Timberg.

For Jenny Attilas del går kontrakten ut når prosjektet er slutt.

– Det kan jo fort dukke opp et vikariat når så mange er gravide, smiler hun.

– Så får jeg vurdere hvordan det er å jobbe åtte timer.

Svartedalens äldreboende.

Svartedalens äldreboende.

Simen Aker Grimsrud

– Mange vil velge fritid framfor mer penger

– Å ta ut økt produktivitet i mer fritid handler først og fremst om livskvalitet, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad tror mange vil ønske å ta ut økt produksjon i mer fritid.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad tror mange vil ønske å ta ut økt produksjon i mer fritid.

Eirik Dahl Viggen

– Hvis vi ikke innfører kortere arbeidstid på kollektiv basis, men overlater til hver enkelt å sørge for seg selv, tror jeg vi kommer til å få en todelt utvikling. De som har makt og styrke i arbeidslivet kan ta ut mer fritid, mens de andre, for eksempel ansatte i pleie og omsorg, ikke kan gjøre det samme, sier Bjørnstad som er sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse.

Som tidligere prosjektleder i Statistisk sentralbyrå har han stått bak to rapporter som tar for seg konsekvensene av redusert arbeidstid.

Ifølge økonomen vil den teknologiske utviklingen bidra til å øke produktiviteten og gjøre oss mer velstående, gitt at denne økningen fordeles jevnt. I en rapport fra Statistisk sentralbyrå i 2014 oppsummerer Erling Holmøy og Birger Strøm at det private forbruket i 2060 vil være nær det dobbelte av dagens nivå, selv med seks timers arbeidsdag.

– Da blir det et spørsmål hvordan vi ønsker å ta ut denne økningen, og jeg tror mange vil ønske å ta den ut i mer fritid, så lenge vi har en produktivitetsøkning og fordeling som gjør at vi opprettholder kjøpekraften. Mange vil oppleve dette som et bidrag til økt livskvalitet, sier Bjørnstad.

Han mener det er økonomisk rom for redusert arbeidstid hvis den tas ut over lengre tid, og veksles inn i reduserte lønnstillegg.

– Dette handler om å prioritere. Arbeidstakere må gi avkall på noe lønnsvekst, og samfunnet må gi avkall på noe verdiskapning.

– En produktivitetsøkning som kun tas ut i økt forbruk, vil føre til økt press på infrastruktur og miljø, mens dette presset vil bli mindre hvis en del av økningen tas ut i mer fritid.

Flere forsøk i Norden

Fra 2007 til 2009 ble det gjort et forsøkt med sekstimersdag for de ansatte i hjemmebaserte tjenester i Bergen. Et av målene var å undersøke sammenhengen mellom arbeidstid og sykefravær.

Da forsøket ble avsluttet etter to år, var konklusjonen fra konsulentfirmaet Rambøll Management AS at de ansatte har vært fornøyde og opplevd å få et bedre arbeidsmiljø. Deltidsprosenten blant hjemmehjelperne gikk ned fra 62 til 40 prosent, men det ble ikke gjort funn der det kunne påvises at kortere arbeidstid hadde redusert sykefraværet så mye at det forsvarte de ekstra kostnadene.

Fra 1996 til 98 ble det gjort et forsøk i Oslo kommune. Der ble sykefraværet ikke redusert. Ansatte trivdes bedre og var mindre slitne, og brukerne var fornøyd.

I Sverige har de hatt totalt ti forsøk i kommunal sektor: fem i Stockholm kommune, to i Gøteborg og ett forsøk i hver av kommunene Kiruna, Malmö og Umeå. I tillegg har de hatt ett statlig forsøk.

Sekstimersdag i Gøteborg

• Kommunestyret vedtok å forsøke seks timers arbeidsdag ved Svartedalen äldreboende. Prosjektet startet i februar 2014 og varer ut 2016.

• De ansatte jobber 30 timers uke. Lengden på skiftene kan variere fra fem til sju timer. For å få kabalen til å gå opp, kan alle ansatte jobbe tre åttetimersvakter i løpet av seks uker.

• Forsker Bengt Lorentzon følger forsøket tett. Alle helsefagarbeiderne på sykehjemmet svarer på et spørreskjema flere ganger i løpet av prosjektperioden.

• Utviklingen i blant annet sykefravær, vikarbruk og tilstedeværelse på Svartedalen blir sammenlignet med utviklingen på Solängen äldreboende – et sykehjem hvor det fortsatt jobbes åtte timers dager.

• Det er flere forsøk med sekstimersdag i Sverige nå. Umeå kommune tester sekstimersdag ved et sykehjem. Også Sahlgrenska sykehus ved Gøteborg har sekstimersdag på to avdelinger.

Effektene ved Svartedalens äldreboende

• De første offisielle tallene sammenligner tall fra perioden februar–juli 2014 og perioden februar–juli 2015.

• Vikarbruken var 12,9 prosent i første halvår i 2014. Første halvår i 2015 var vikarbruken gått ned til 8,8 prosent. Samtidig økte vikarbruken fra 12,2 prosent til 13,4 prosent i byen for øvrig i samme periode.

• Sykefraværet gikk ned fra 6,4 prosent til 5,3 prosent fra første halvår i 2014 til første halvår i 2015. I byen for øvrig gikk sykefraværet opp fra 10,2 prosent til 11,8 prosent i samme periode.

Gjennomsnittlig arbeidstid

Gjennomsnittlig antall faktisk arbeidede timer per arbeider i noen land:

Serbia: 2245

Hellas: 2042

USA: 1789

Storbritannia: 1677

Finland: 1645

Sveits: 1568

Sverige: 1609

Danmark: 1436

Norge: 1427

Tyskland: 1371

Historisk utvikling av arbeidstid i Norge

Arbeidstimer per uke:

1930: 48

1959: 45

1968: 42,5

1976: 40

1987: 37,5

2016: 37,5

Arbeidstimer per år:

1930: 2368

1936: 2344

1947: 2272

1959: 2130

1965: 2085

1968: 1955

1976: 1840

1982: 1832

1987: 1717,5

2001: 1687,5

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy