JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Velferdsteknologi

Smarte maskiner gir riktig medisin

Helsefagarbeider og hovedtillitsvalgt Steffen Schei

Helsefagarbeider og hovedtillitsvalgt Steffen Schei

Kathrine Geard

– De fleste var skeptiske i starten, men så ser de ansatte at teknologien fungerer og får en helt annen holdning, sier helsefagarbeider og hovedtillitsvalgt, Steffen Schei.

2022110111014520221101110145

kathrine.geard@fagbladet.no

Steffen Schei tok over som hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Pleie og Omsorg i bydel Alna for en liten stund siden. Inntil da var han helsefagarbeider i hjemmesykepleien og ble i flere omganger engasjert som koordinator for velferdsteknologisatsingen der. Det startet for noen år siden med at de tok i bruk medisindispensere av typen Medido. Ganske raskt ble 25–30 dispensere plassert hos brukere.

PERSPEKTIV: Velferdsteknologi er bra når faglig kvalitet står i fokus, sier hovedtillitsvalgt Steffen Schei.

PERSPEKTIV: Velferdsteknologi er bra når faglig kvalitet står i fokus, sier hovedtillitsvalgt Steffen Schei.

Kathrine Geard

Bedre dispenser

Men det var mest et forsøk på sparetiltak uten god faglig forankring, mener Schei. Produktet var heller ikke godt nok egnet til formålet, så etter hvert var langt færre i bruk.

– I stedet begynte vi å bruke Evondos, en annen medisindispenser vi hadde hatt på prøve. Det var et bedre produkt på alle måter. Maskinen har bedre teknologi, er smartere, mer robust, mer innbruddssikker og har et bedre oppfølgingssystem, sier Schei, og trekker fram et eksempel.

– Hvis en bruker ikke tar medisinen sin om kvelden, så er maskinen smart nok til å fjerne de gamle multidoseposene og gi riktig medisin til riktig tid neste dag, selv om det var et medisinavvik dagen før.

Dessuten får også den ansatte som har ansvar for brukeren telefonvarsel og kan følge opp slik at vedkommende får riktig medisin.

LES OGSÅ: Sprer kunnskap om demens og teknologi

Økt kompetanse

For de ansatte var det også viktig at nye koster, som i mellomtida hadde overtatt i bydelsledelsen, la vekta over på det faglige.

– Nå skulle vi ha kvalitet i tjenesten og riktig medisinering. Kartleggingen av behovet for hjelpemiddelet blant innbyggerne ble også bedre. Det vil si helt til man laget en konkurranse om hvem som klarte å sette ut flest mulig maskiner, og flere fikk maskinen på prøve.

Selv om det da gikk vel fort i svingene, hadde det sine fordeler at så mange flere fikk medisindispenser, vedgår Schei.

– Når det plutselig er over 100 medisindispensere der ute, så får du økt grunnkompetanse blant dem som jobber med dette. Og selv om antallet gikk ned igjen, kjenner nå flere ansatte til hvordan man skal skifte en multidose og hvordan man løser enkle små problemer.

BEDRE MASKIN:  Evondos medisindispenser.

BEDRE MASKIN: Evondos medisindispenser.

Kathrine Geard

Fryktet for jobben

De ansatte har vært involvert i prosessen, sier den ferske tillitsvalgte, men ikke alltid har fått gehør for den menneskelige skepsisen som gjerne følger med når arbeidshverdagen endres.

Alle er heller ikke like gode på tekniske ting.

– Folk har blitt hørt, men man har ikke tatt hensyn til alle som har sagt dette er umulig å få til. De fleste var skeptiske i starten, men så ser man at det fungerer. Har maskinene på fjerde året så får man en helt annen holdning.

Schei tror også måten velferdssatsingen ble lagt fram på i første runde skapte frykt for at maskinen ville overta og folk ville miste jobben.

– Folk var med rette redde for å bli overtallige. Da fokuset skiftet til kvalitet i tjenesten slappet folk mer av, men uroen lå likevel i bakhodet hos mange.

{u1}

Kan bli bedre

I dag er det cirka 70 brukere i bydelen som har Evondos-maskinen. Schei mener de har litt å gå på når det gjelder kartlegging av behovene til innbyggerne.

– Når vi ser på om en bruker trenger assistert medisinering handler det gjerne om utdeling fra helsepersonell. Men vi burde nok oftere vurdert om vi kan starte med det laveste omsorgsnivået, som da er medisindispenser, sier Schei, og peker på at maskinen først og fremst er en påminnelse om at du skal ta medisinene dine. Brukere må i utgangspunktet være interessert i å ta medisiner.

– Den ser jo ikke at du har tatt medisinene, men minner deg på at du skal ta dem. Det er en viktig og stor forskjell på assistert medisinering og medisin under tilsyn.

SKIFTE: Hjelpepleier Trine Solberg, som nylig tok over som koordinator for velferdsteknologi i bydelen, mener medisindispenser gir brukere mer frihet og mestring.

SKIFTE: Hjelpepleier Trine Solberg, som nylig tok over som koordinator for velferdsteknologi i bydelen, mener medisindispenser gir brukere mer frihet og mestring.

Kathrine Geard

Mangler oppfølging

Bydel Alna har seks hjemmesykepleieavdelinger og en avklarings- og rehabiliteringsavdeling. I tillegg til dispenserne har de som alle andre bydeler fått digitaliserte trygghetsalarmer, og tre typer trygghetspakker. Majoriteten har trygghetspakke 1, som inneholder en stasjonær alarm og mulighet for å bestille ekstrautstyr; trekksnor montert på vegg, røykvarsel og fallsensor. Schei beskriver tilbudet som kjempeflott. Det gir trygghet for både bruker og pårørende. Men han mener det mangler et godt system for oppfølging når en bruker først har fått en pakke.

– Hvis fru Hansen får slag som gir store forandringer i funksjon er det ingen som vurderer om hun nå trenger et annet hjelpemiddel koblet på alarmen, sier Schei, som mener ny vurdering av hjelpemiddelet, og behov for endringer, bør skje rutinemessig i samtale med brukerne.

– Trygghetspakken er god, men vi må bli dyktigere på å vurdere hva som er riktig pakke etter forandringer i livet.

Morsom utvikling

Selv om systemet har svakheter, er det Scheis oppsummerte erfaring at velferdsteknologien fungerer godt i tjenesten.

– Ting fungerer. Helseetaten er flink til å jobbe med leverandørene og ting blir fulgt opp. Det er morsomt å se den store utviklingen som dispenserne har gjennomgått fra starten til i dag, sier Schei og peker på at tilleggstjenester er kommet til underveis.

– Nå kan folk reise i fire dager og få medisinene sine med sms varslinger.

Dessuten er feil luket ut. Stabiliteten har økt og feilalarmene har blitt færre.

– I løpet av året vil digitalt tilsyn være i bruk i alle bydeler

Bydelene i Oslo har testet og tatt i bruk mye ny teknologi. Nå står utvikling av en felles tjeneste for digital hjemmeoppfølging av kronisk syke for tur.

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Oslo kommune har arbeidet på brei front med å teste, utvikle og implementere ny teknologi for å gjøre den til en integrert del av helse- og omsorgstjenestene. Sykehjemsetatens har varslingsanlegg på sykehjem, mens Helseetaten har ansvaret for å koordinere arbeidet med velferdsteknologi. Ulike bydeler har blant tatt i bruk flere typer elektroniske medisindispensere, digitalt tilsyn i private hjem og omsorgsboliger, lokalisering av personer gjennom bruk av GPS-teknologi og trygghetsalarmer, som igjen er inndelt i tre typer trygghetspakker.

Har krav på alarm

I trygghetspakke 1 får man den tradisjonelle stasjonære trygghetsalarmen for bruk innendørs hjemme.

– Men alarmen er blitt digitalisert, sier seksjonsleder for velferdsteknologi i helseetaten, Dagny Meltvik.

Seksjonsleder for velferdsteknologi i Helseetaten, Dagny Meltvik.

Seksjonsleder for velferdsteknologi i Helseetaten, Dagny Meltvik.

Det betyr at brukerne kan koble ekstra utstyr til alarmen som røykvarsel og fallsensor.

– Nesten 10.500 innbyggere har en slik trygghetsalarm. Det er også gjort et politisk vedtak om at alle søkere over 75 år har rett til å få dette.

Les mer om ordningen her.

Responssenter

Trygghetspakke 2 og 3 har i tillegg en mobil trygghetsalarm som også fungerer ute, med funksjon for toveis tale. I pakke 3, som i første rekke er myntet på folk med kognitiv svikt, har den mobile trygghetsalarmen også GPS-sporingsteknologi som kan lokalisere hvor enheten er. Et responssenter tar seg av alarmene som innbyggerne med trygghetspakker utløser, samt alle utrykninger. Respons på andre typer teknologi, som medisindispensere og digitalt tilsyn, blir distribuert til hver enkelt bydel, som overvåker disse 24/7.

– Håndtering av varsler fra velferdsteknologi ser vi er en utfordring for hjemmetjenesten i Oslo. De er tradisjonelt bare rigget for planlagte oppgaver og har lenge vært skjermet for akutte utrykningsoppdrag på grunn av den sentrale organiseringen knyttet til trygghetspakkene. 

Mer på gang

Flere nye tjenester er under utvikling.

– Gjennom digitalt tilsyn kan man ved hjelp av en sensor få varsel om noen ligger på gulvet. Når det oppstår varsler, får man også en mulighet til å få inn bilder eller video fra rommet, eller kommunisere med innbyggere ved toveis-tale. Sensorer på ulike steder som stol og seng, kan varsle om når noen går ut av stolen, samme med døralarmer som varsler når noen går ut.

Meltvik sier noen bydeler er kommet lenger enn andre når det gjelder teknologibruk.

– Men nesten alle bydeler har tatt i bruk digitalt tilsyn i en eller annen form, og i løpet av året vil det være i bruk alle bydeler.

Fra før bruker alle bydeler medisindispensere og trygghetspakkene.

TILBUD: Helseetaten i Oslo kommune har stilt ut velferdsteknologi på utprøvingssenteret i Nav hjelpemiddelsentral.

TILBUD: Helseetaten i Oslo kommune har stilt ut velferdsteknologi på utprøvingssenteret i Nav hjelpemiddelsentral.

Kathrine Geard

Sparer ressurser

Fra 2022 er digital hjemmeoppfølging et prioritert satsingsområde i Nasjonalt velferdsteknologisk program. Det innebærer at pasienter med kroniske lidelser selv måler for eksempel blodsukker, blodtrykk og puls. Pasienten får helseveiledning og oppfølging hjemme via et nettbrett og følges opp av oppfølgingssenter i bydelen.

 – Fire sentrumsbydeler har prøvd ut dette en stund, og flere andre bydeler i vest har begynt å komme i gang. Dette krever godt samarbeid mellom fastlege, sykehus og hjemmesykepleie. Men gevinsten er stor når det gjelder egen mestring, og med en effektiv organisering vil det også kunne ha positiv virkning på ressursbruken påpeker Meltvik.  

– Vi har oppfølgingssentre i hver bydel som følger opp alarmer fra Digital hjemmeoppfølging, men de er ikke betjent 24/7. Skjer det noe akutt utenom åpningstid må man kontakte legevakt eller nødetatene.

Prosjektmidler

Oslo kommune fått prosjektmidler fra Helsedirektoratet til å lage en felles tjenestemodell for digital hjemmoppfølging. Meltvik sier de må gjøre det likt for alle. Det pågår prosesser knyttet til datadeling og digitalisert samhandling i samarbeid med Norsk helsenett, direktoratet for ehelse og sykehussektoren.

– Det er veldig viktig for oss å finne gode måter å organisere oss på. Det er mye data i omløp som er vesentlige for at kommunen skal kunne følge opp innbyggerne sine, men som også gir muligheter for å avdekke endringer i helsetilstanden og forebygge. Det krever gode digitale samhandlingsløsninger i helsesektoren, sier Dagny Meltvik.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy