JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rus og psykiatri

Oftere vold og trusler mot ambulansearbeidere

Vurderer nasjonal praksis for varsling om voldelige pasienter

Colourbox.com

AMK-sentralene må ha felles praksis for varsling av pasienter med voldshistorikk, mener Fagforbundet, som har fått Helse- og omsorgsdepartementet til å se på saken.

2022042109193420220421091934

kathrine.geard@fagbladet.no

Med 20 års fartstid som ambulansearbeider har Lars Vereide opplevd en kraftig økning i mengden rus- og psykiatrioppdrag, som igjen har medført mer vold og trusler mot ambulansepersonellet. 

– Jeg har kolleger som er truet med gevær og jeg selv er forsøkt knivstukket. Sjikane, slag og spark opplever vi ikke så reint sjelden, sier Vereide og legger til:

– Vi har nok utviklet en for høy toleransegrense. En «såpass må vi tåle-holdning».

SIKKERHET: Klinikktillitsvalgt Lars Vereide vil ha nasjonale regler for varsling av pasienters voldshistorikk.

SIKKERHET: Klinikktillitsvalgt Lars Vereide vil ha nasjonale regler for varsling av pasienters voldshistorikk.

Frank Johannessen/Agderposten

Sikkerhetsarbeid

Men som klinikktillitsvalgt i Fagforbundet for ambulansepersonell og AMK-ansatte ved Sørlandet sykehus HF er han naturlig nok bekymret for kollegenes sikkerhet. Derfor har Vereide i flere år jobbet for at AMK Sørlandet skal gjøre som AMK-sentraler i andre av landets helseforetak: Varsle ambulansepersonell på utrykning via datasystemet AMIS om at de er på vei til en pasient som tidligere har utøvd vold. Ved bruk av en gul eller rød trekant får ambulansearbeiderne automatisk beskjed om pasienters voldshistorikk, men også andre viktige opplysninger.

– Informasjon om voldshistorikk vil ivareta både ambulansepersonellets og pasientens sikkerhet. Da får vi sjanse til å være mer årvåkne og ha en tilnærming som gir bedre helsehjelp, påpeker Vereide.

Ingen føringer

I dag er det opp til den enkelte AMK-sentral om den lagrer historikk og merker potensielt voldelige pasienter. Men en rundspørring til samtlige AMK-sentraler viste at alle bruker trekantsystemet, unntatt AMK Sørlandet der ledelsen mener at dette er taushetsbelagte opplysninger. Vereide og hans kolleger har derfor bare hatt vurderingene AMK-sentralene rutinemessig gjør av innringere å forholde seg til. Innringere får da en såkalt BVC-skår (Brøset Violence Checklist) som videreformidles til ambulansen. Ved risikoskår høyere enn tre skal politi varsles. Men slike øyeblikksvurderinger har betydelige svakheter, påpeker Vereide.

– Travle AMK-sentraler kan ikke fange opp alt, innringer kan være tredje person, og informasjonen formidles ikke videre til neste ambulanseteam på vakt. Dessuten, en person som har vært voldelig i Oslo kan være på ferie på Sørlandet uten at BVC-skåren følger med.

Ny prosedyre

Sikkerhetsarbeidet har imidlertid ført til at det er etablert en overordnet foretaksprosedyre i Agder som innebærer muligheter for å lagre langtidsvurderinger av enkelte pasienter. Da Fagbladet intervjuet seksjonsleder for beredskap ved Sørlandet sykehus om høringsforslaget i fjor, understreket Martin Hauge at merkingen av pasienter skal skje etter nøye vurdering og kvalitetsjekking av flere involverte fagpersoner. Og at merkingen bare ville kunne vare i et begrenset tidsrom.

– Det er et steg i riktig retning, sier Vereide, som samtidig mener registreringssystemet er for tungvint til å fungere optimalt. Han ønsker seg derfor en nasjonal entydig praksis og trekker fram politiets nasjonale flagging av personer som et eksempel til etterfølgelse. 

– Vi kommer ikke lenger lokalt, og savner en felles fullgod løsning. Dette må nok vedtas i Stortinget, sier Vereide, som håper Fagforbundets ferske initiativ overfor politiske myndigheter bærer frukter.

Leder av yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren Luther.

Leder av yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren Luther.

Birgit Dannenberg

Jobber med saken

Fagforbundet har nemlig hatt møter med departement og stortingspolitikere om behovet for en nasjonal varslingsordning.

– Vi kan ikke ha det sånn at ambulansepersonell ikke får viktig informasjon om pasientene, og har bedt dem ta opp problemstillingen, sier leder av yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren Luther, som følte de fikk gehør for dette. Hun sier saken ligger mellom justis- og helsedepartementet og at det nå jobbes for å finne en løsning som ivaretar ulike hensyn.

På spørsmål om synet på og status for saken svarer statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet slik på epost:

«Vi er opptatt av at helsetjenesten organiseres på en måte som ivaretar både de som har behov for hjelp og de som jobber i tjenestene. Vi ser derfor på problemstillingene som Fagforbundet har tatt opp med departementet, og vi vil understreke at det er viktig med tilbakemeldinger fra de som er ute i tjenesten om hvor skoen trykker».

 Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet

Esten Borgos, Borgos Foto AS

Trygg arbeidsplass

Personvern, taushetsplikt og arbeidsmiljø er stikkord i utforming av en eventuell nasjonal ordning. Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidstakere så langt det er mulig sikres trygge arbeidsforhold. På den annen side gjør taushetsplikt fri informasjonsflyt vanskelig. Fagforbundet mener likevel at taushetsplikten ikke er til hinder for at arbeidsgiver kan ivareta ansattes sikkerhet.

– Vi som helsearbeidere har jo også taushetsplikt. Og en rød trekant betyr ikke at pasienten fratas helsehjelp. Varsling gjør at vi får mulighet til å ivareta både vår og pasientens sikkerhet på en bedre måte, sier Vereide som påpeker at man ikke alltid er like varsom med pasientinformasjon.

– Gjelder det en somatisk sjuk pasient, sender man ut alle slags opplysninger uten å tenke seg om. Så fort det er snakk om rus og psykiatri er alt mye vanskeligere.

LOVFAKTA

 Arbeidsmiljølovens § 4.3 (4) «Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre».

Lov om helsepersonell

§ 21.Hovedregel om taushetsplikt

Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

§ 23. Begrensninger i taushetsplikten

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy