OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Til tross for høy innvandrerandel i flere av Fagforbundets yrkesgrupper, er svært få representert på landsmøtet.

Det trengs knapt to hender for å telle antall delegater med noe annet enn norsk bakgrunn på landsmøtet. I lista over 462 delegater finnes det ett palestinsk navn og ett pakistansk, foruten tre Østeuropeiske, et spansk, et brailiansk og et islandsk navn. Flere av dem er ikke innvandrere, men med en eller begge foreldre fra et annet land.

Gjenspeiler ikke samfunnet

Det provoserer Eddie Whyte, som selv opprinnelig kommer fra Belfast i Irland. Han har vært den første og eneste innvandreren i Fagforbundets forbundsstyre.

Etter at han gikk ut av forbundsstyret i fjor, har det ikke vært noen innvandrere i sentral ledelse. Gjennom en årrekke har Whyte jobbet iherdig for å få innvandrere fram i organisasjonen.

– Delegatlista på årets landsmøte viser at vi ikke har kommet ett hakk lenger. Den gjenspeiler ikke samfunnet vårt anno 2017, og den gjenspeiler ikke medlemsmassen. Dette er alvorlig for en organisasjon med 365.000 medlemmer, og tar ikke Fagforbundet det innover seg, så vil forbundet etter hvert visne hen. Ingen organisasjon tåler over lengre tid, at medlemsmassen ikke speiles blant dem som representerer medlemmene, påpeker Whyte.

Han viser til at politiske partier har kommet lengre i å få med seg innvandrere enn Fagforbundet.

– Selv Frp har flere framtredende representanter med innvandrerbakgrunn enn Fagforbundet. Det er flaut og vitner om manglende bakkekontakt, sier han.

– 80 prosent av LO-kongressen har grått hår

Helnorsk LO-ledelse

Problemet er utbredt i hele LO. Da Fafo første gang talte antallet innvandrere i samtlige LOs forbundsstyrer i 2013, fant forskningsstiftelsen én innvandrer blant totalt 288 styrerepresentanter. I 2015 var det like mange.

På forrige landsmøte, i 2013, fremmet Whyte forslag om kvotering av medlemmer med innvandrerbakgrunn der dette er nødvendig. Endelig vedtak ble «Vi skal tilstrebe å få valgt representanter med minoritetsbakgrunn i styrer og verv».

– Nå ser vi at det ikke hjelper å tilstrebe. Det er på tide å legge vekk bortforklaringer. Innvandrere må med i mer enn festtaler, sier Whyte, som mener det må en langt sterkere bevisstgjøring til.

Vil ha kvotering

– Vi trenger kvotering. Holdninger i egen organisasjon må endres, vi må bli bevisste på at innvandrere er en gruppe som må inviteres inn. Vi må fjerne bortforklaringer som manglende språkkunnskaper. De aller fleste innvandrere snakker godt norsk. I dag mister vi den ressursen innvandrere er, sier han.

– Arbeidet går for treigt

Mohammad Ali Chkontana, nestleder i Fagforbundet Aust-Agder, er en av de to delegatene som har noe annet enn et europeisk navn på landsmøtet. Han er født i Libanon med palestinske far og libanesisk mor, men har hovedsakelig vokst opp i Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

EN AV FÅ: Mohammed Ali Chkontana er en av ytterst få med innvandrerbakgrunn av delegatene på landsmøtet.

Ola Tømmerås

– Fagforbundet har mange prosjekter på gang for å rekruttere innvandrere til tillitsverv, men det går treigt, altfor treigt. Forbundet trenger mangfoldet og vi trenger å speile medlemsmassen i våre representanter, fastslår Chkontana.

Hans råd til lokale fagforeninger i arbeidet er:

– Lag en oversikt over potensielle representanter blant innvandrere. Spør dem rett ut om de vil stille til valg. Sørg for informasjon om arbeidsliv og samfunn til nye innvandrere.

Mohammed er selv veletablert i Norge, etter å ha kommet hit i en alder av syv år.

– I første omgang er det viktig å få med dem som har vært lenge i landet. Vi kjenner Norge og vi kjenner bakgrunnen til nyankomne. Jeg tror det er en nøkkel til å få med flere, sier han.

Fire av 11 styremedlemmer i Fagforbundet Sørlandet har etnisk minoritetsbakgrunn

Like ofte organisert

Innvandrere utgjør mer enn 15 prosent av den totale arbeidsstokken, i mange av Fagforbundets yrkesgrupper er det langt mer enn dette. Fafos undersøkelser viser at organisasjonsgraden er omtrent den samme som i befolkningen ellers, men lenger oppover i tillitsvalgtapparatet blir det færre og færre. I toppledelsen er det ingen.

Fafo finner flere årsakssammenhenger.

– Når det letes etter en til å fylle et verv, letes det ofte etter en som ligner på den som går av. Dermed hentes neste representant i det samme miljøet, forklarer samfunnsgeograf Ragnhild Steen-Jensen i Fafo.

– I tillegg vil mange se etter en som ligner seg selv til å representere seg.

Steen-Jensen mener det må en bevisstgjøring til for å få med innvandrere.

– Mange av argumentene for lik representasjon mellom kvinner og menn, kan oversettes til å få med representanter med innvandrerbakgrunn, sier hun.

– Fagforbundet har et eget nettverk for mangfold og inkludering. Det ledes av nestleder i Fagforbundet, Sissel M Skoghaug. Selv om mye er gjort, medgir hun:

– Vi må nok erkjenne at vi fortsatt har en viktig jobb å gjøre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ERKJENNER: – Vi har en viktig jobb å gjøre, erkjenner nestleder Sissel M Skoghaug.

Morten Hansen

Skoghaug viser til vedtaket på forrige landsmøte, der det ble vedtatt et tillegg til paragraf 5: "vi skal tilstrebe å få valgt representanter med minoritetsbakgrunn i styrer og verv."

– Vi må i større grad lykkes med å rekruttere flere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn for nettopp å speile sammensetninga av medlemmer. Dette må vi se nærmere på i neste landsmøteperiode. Vi må se på hvilke tiltak som trengs for å sikre større mangfold i alle organisasjonsledd. Endring i skoleringa kan være et av tiltakene, sier Skoghaug.

– Fagforeninger og valgkomiteer lokalt oppfordres til å ha dette i tankene når de leter etter medlemmer til ledige verv. Vi vet at vi har både plasstillitsvalgte og organisasjonstillitsvalgte med minoritetsbakgrunn i fagforeninger.