Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Mens fagbevegelsen samles på samlingssteder rundt om i landet, er det mange som fremdeles må på jobb på arbeidernes dag. Det er lov om 1. og 17. mai som høytidsdager som bestemmer hva man skal ha i lønn denne dagen.

Både 1. og 17. mai er likestilte med søndager. Ifølge arbeidsmiljøloven, er ikke arbeid tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Dersom disse dagene faller på en ukedag, skal man likevel ha betalt vanlig lønn, selv om man ikke jobber.

Dersom man jobber 1. eller 17. mai, har man rett på tillegg. I utgangspunktet skal man ha det samme tillegget som man får på søndager, dersom dette er fastsatt i tariffavtale eller regulativ. Dersom man ikke er omfattet av avtale, er det likevel lovfestet rett til femti prosent tillegg.

• Dette har du krav på når du jobber røde dager i påska

Dette sier tariffavtalene

Hotell og restaurant: Ansatte innenfor hotell, restaurant og catering som kommer under Fellesforbundets avtaler, har hundre prosent tillegg for å jobbe på 1. mai. Dette gjelder både Riksavtalen med NHO og Landsoverenskomsten med Virke, ifølge forbundssekretær Clas Delp. Om man egentlig skulle hatt fri, men blir bedt om å jobbe, får man 200 prosent tillegg. Hvis vakten begynner på 1. mai, så gjelder tillegget for hele vakten.

Varehandel: De fleste butikker har ikke lov til å ha åpent 1. mai. Unntaket er «Brustadbuene», butikker som er på under hundre kvadratmeter. De som jobber her har krav på hundre prosent tillegg, dersom de er omfattet av tariffavtalen mellom Handel og Kontor og Virke. Det er denne som omfatter det meste av varehandelen i Norge.

Mange kiosker har ikke tariffavtale, men de ansatte har likevel krav på de lovfestede femti prosent i tillegg til vanlig lønn.

Helse: Tariffavtalen mellom Spekter og LO gir rett til 133 prosent tillegg på høytidsdager, inkludert 1. mai. Det samme gjør avtalen med Unio, som inkluderer Norsk Sykepleierforbund (NSF). Hovedtariffavtalen som gjelder i kommunene gir også 133 prosent tillegg. For enkelte er det mulig å avtale 1,33 time avspasering per times arbeid på 1. mai, i stedet for å få utbetalt tillegget.

I Pleie- og omsorgsoverenskomsten mellom NSF og NHO er tillegget på minimum hundre prosent. Enkelte bedrifter har høyere tillegg, ifølge kommunikasjonsrådgiver Bodil Nilsen i NSF.

Vektere: Avtalen mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel gir et tillegg på hundre prosent for de som må jobbe 1. mai.

Transport: De som kjører kollektivtransporten i hovedstaden har 133 prosent tillegg på 1. mai. Det samme har ansatte på Flytoget. Lokførere hos Vy/NSB har hundre prosent tillegg.

For andre transportarbeidere er det hundre prosent tillegg som er hovedregelen. Dette gjelder innenfor grossist, spedisjon, gods, renovasjon og buss, ifølge nestleder Harald Markussen i Oslo Transportarbeiderforening. Avisbudene har kronetillegg i stedet for prosent.

Taxisjåfører får lønn i form av en prosent av brutto innkjørt beløp, med en minimumssats på 41,8 prosent. De får ikke særskilte tillegg på 1. mai, men fordi taksten er høyere, blir også inntjeninga høyere.

• Her er historien bak 1. mai – Arbeidernes dag