Farukh Qureshi

Faglig toppkandidat på Aps Oslo-liste

Under det borgerlige byrådet i Oslo fikk Fremskrittspartiet trumfet gjennom et forbud mot å bygge nye kommunale barnehager, og at de eksisterende skulle konkurranseutsattes.

Nå viser eksperimentet at det var en fiasko, og konsekvensene var lavere lønn for de ansatte, høy turnover og det attpåtil ble dyrere for kommunen. Likevel svarer Fremskrittspartiet med at de fortsatt vil prioritere å konkurranseutsette flere kommunale barnehager. Det er knapt til å tro at et parti gir blaffen i konsekvensene politikken fører til, og er mer opptatt av å ri sine ideologiske skylapper.

Allerede før valget i 2015 var Arbeiderpartiet tydelige på at vi ville oppheve forbundet mot etableringen av nye kommunale barnehager ved nytt flertall – og det skjedde omtrent med en gang. Vi har siden valgt å ha en offensiv barnehagepolitikk, og starta snuoperasjonen ved å ta barnehagene tilbake til fellesskapet.

• Karin (51) gikk opp 40.000 i lønn da barnehagen ble kommunal igjen

Nå stiller man krav til private aktører som ønsker å etablere private barnehager i Oslo, hvor man må tilby likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte. For det er nettopp der sparingen ligger, i lavere lønninger og dårlige pensjonssparing. I Frydenlund barnehage på Ellingsrud gikk Karin opp 40 000 kroner i lønn da kommunen tok tilbake barnehagen fra Norlandia.

En rapport fra 2018, som regjeringen selv bestilte, viser at det i dag skjer en konsolidering av barnehagene der de seks største selskapene tar stadig større markedsandeler. Tall fra samme rapport viser at i perioden 2007-2016 økte egenkapitalen i private barnehager fra om lag 250 millioner til i underkant 3,8 milliarder kroner, og egenkapitalavkastningen var høyere enn det den var på Oslo Børs i samme periode. Samtidig velger regjeringen å gi friere tøyler til de kommersielle barnehagene til å ta ut overskudd, med FrPs velsignelse.

• Privat barnehagedrift ble dyrere for kommunen: Nå vil Frp ha flere barnehager på anbud

Denne utviklingen er alarmerende, og gir i grunn heller ikke særlig mening. Med all tydelighet viser summen av denne rapporten og andre funn at man burde ha tatt grep for mange år siden. Med andre ord burde alarmen ha gått da man så hvilke aktører som hev seg inn. At noen likevel ønsker å slippe løs disse kreftene i Oslo igjen, er rett og slett uforståelig. Det er ingen skam i å erkjenne at man har tatt feil, men det sitter tydeligvis langt inne for høyresiden. Det fremstår som at ideologiske skylapper trumfer det meste.

Hvem som styrer og hvordan fellesskapets midler blir brukt er både vesentlig og av betydning. Vi har vært tydelige og fått et klart mandat fra velgerne. Vi ønsker at fellesskapets midler skal gå til barnas beste og for å sikre ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår, ikke til store konsern som skal tjene seg rike på bekosting av ansatte.

At høyresiden ønsker å slippe løs «alle gode krefter» på nytt, er frekkhetens nådegave.