Oscar Aaslund Hovin

Helsefagarbeider i hjemmesykepleie for barn og unge

Selv om det kan være vondt å bli bevisstgjort, er det fortsatt viktig. Som helsepersonell vet vi ikke alltid best, derfor trenger vi å bli sett i kortene og få rettet søkelyset mot hvordan vi arbeider. Noen ganger må vi stoppe opp og gå ned fra vår høye hest.

Det vondeste har vært bevisstgjøringen

Helene Sandvigs programserie på NRK har høstet både ris og ros. Gjennom fem sesonger har vi fått sett hvordan det er å leve og bo på institusjoner. TV-seere har fulgt de som oppholder seg på de ulike institusjonene. Jeg er en av de som tidligere har vært skeptisk til programserien, mest på grunn av at mennesker i en sårbar posisjon kan komme til å bli eksponert på en måte som de egentlig ikke ønsker. Jeg innrømmer at enkelte episoder har vært vonde og vanskelige for meg både som fagutøver og som medmenneske. Det vondeste har vært bevisstgjøringen.

• Da den helseansatte frarådet intervjuet, ble programleder Helene Sandvig opprørt

Refleksjon er viktig i arbeidet

I et av innslagene derfra var en av de ansatte i gang med å gi legemidler til et barn. Den ansatte som var i gang med å administrere legemidler, kunne ikke svare på hvilket legemiddel hun håndterte annet enn preparatets navn, samtidig som hun påpekte at hun hadde litt opplæring. I et annet innslag opplevde jeg at personalets eneste refleksjon rundt bruk av tvang og makt, var at man måtte rapportere det i etterkant. Det er trist at refleksjonene rundt bruk av tvang og makt til risikoutsatte mennesker begrenset seg til byråkrati. Vi må være bevisst rundt den makten vi har som helsepersonell. Vi må også reflektere rundt ansvaret.

Utsatt for overdoser med omsorg

Som helsepersonell er vi opptatt av å gi omsorg. Vårt mål er å bidra til å gjøre hverdagen best mulig for dem vi yter tjenester til. Resultatet er mange ganger at vi frarøver mennesker muligheten til å skape det livet de selv ønsker. Vi skaper det livet som vi mener er best for dem vi skal bistå. Jeg har møtt flere som har blitt utsatt for helsepersonells store ønsker om å hjelpe. «Omsorgsoverdoser» vil jeg kalle det.

Den nakne sannhet er tøff

Det gjøres veldig mye bra rundt omkring i Norge. Samtidig har vi en vei å gå. Alle bør få være sjef i sitt eget liv. Dessverre er det ikke sånn det fungerer. Så lenge man som helsepersonell ikke anerkjenner at man ikke vet best i enhver situasjon, vil ikke personer med bistandsbehov kunne være sjef over eget liv. Jeg skjønner Helene Sandvig når hun opplever helsepersonell som formynderske. Jeg skjønner også at helsepersonell ønsker å skjerme mennesker fra å bli eksponert. Jeg opplever at programserien har tatt hensyn til dette på en god måte og sørget for at personer som ikke bør eksponeres, ikke har blitt det. Jeg opplever at de som er blitt eksponert i Sandvigs programserie er blitt det med verdighet. Programserien har vært viktig – både som ledd i å gi innsyn i en del av samfunnet som befolkningen ikke kjenner så godt til og som en bevisstgjøring.

Selv om det kan være vondt å bli bevisstgjort, er det fortsatt viktig. Som helsepersonell vet vi ikke alltid best, derfor trenger vi å bli sett i kortene og få rettet søkelyset mot hvordan vi arbeider. Noen ganger må vi stoppe opp og stige ned fra vår høye hest.