Frøydis Falch Urbye

frf@fagbladet.no

– Når det dras for langt, opplever jeg det som formynderisk, sier hun.

«Får jeg lov til å komme tilbake og følge deg inn i døden?». NRK-journalisten kikker bort på kreftsyke Dag, som svarer bekreftende fra stolen sin på hospitset. Senere i sesongen møter hun den fengslede fembarnsmoren Maria som blir tydelig opprørt når Sandvig stiller følgende spørsmål: «Hva er det som får deg til å gjøre noe kriminelt, når du risikerer å måtte reise fra barna?»

• Les også: Sandvig om serien: Enkelte scener kan vekke ubehag

I vår leverte den profilerte programlederen sin siste episode av dokumentarserien Helene sjekker inn. Siden 2016 har 51-åringen intervjuet utallige mennesker i sårbare livssituasjoner og vist dem fram for en hel nasjon, i beste sendetid.

I år fikk hun hard kritikk, spesielt for episoden med yngre demente. På nettsidene til NRK kan episodene bli liggende for all fremtid, og de hun møter hindres enten i å endre sitt ettermæle, eller å rømme fra fortiden sin.

Enkelte ansatte mener sårbarheten diskvalifiserer dem fra å komme på TV. Det er programlederen sterkt uenig i.

– Det ligger kanskje litt i helsepersonellsjela at man skal beskytte pasientene, og det er bra. Men når det dras for langt, opplever jeg det som formynderisk, sier hun.

• Les også: Nå kan du måtte vente enda lenger med å gå av med pensjon

Pasienten trosset ansatt

Sandvig forteller at hun blant annet har stått i en situasjon hvor hun har følt at helsepersonell har tatt en for tydelig stemme overfor en pasient. Pasienten hadde reflektert over avgjørelsen om å la seg intervjue, og fikk støtte fra sine pårørende.

– Likevel måtte pasienten stå opp mot en ansatt og si at dette her skal jeg være med på, til tross for at den ansatte ga sterkt uttrykk for at beboeren burde si nei. Han mente beboeren var for skjør, forteller hun.

– Han forsøkte å beskytte pasienten?

– Det er sikkert godt ment, men jeg syns folk fortjener å bli hørt dersom de har noe på hjertet og de ønsker å ytre seg. Dette er mennesker som ikke har en så sterk stemme, men som vi trenger å lytte til. De burde ha en ekstra ytringsrett.

– Har du snakket med pasienten i ettertid?

– Ja. Pasienten angrer ikke på at historien ble fortalt, forteller Sandvig, som allerede er i gang med forarbeidet til en ny dokumentarserie i samme sjanger.

• Les også: Dette skjedde med lønnen til renholderne da tariffen ble lovpålagt

Formynderisk i øyeblikket, riktig i ettertid

«Jeg har i et langt liv opplevd pasienter som ønsker å eksponere seg, men der det er åpenbart at de ikke overskuer konsekvensene» skriver professor ved Universitetet i Oslo, Reidun Førde i en e-post til Fagbladet.

Førde er ansatt ved Senter for medisinsk etikk og ble i fjor utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sitt arbeid med etikk i helsesektoren.

Professoren påpeker at helsepersonell har ansvar for det som foregår i helsevesenet, og at det er pasientene selv som styrer kontakt med journalister utenom slike arenaer. Likevel mener hun at det kan være riktig at helsepersonell anbefaler pasienter å ikke snakke med journalister, dersom de blir spurt om å uttale seg.

«Vurderingene ble opplevd som formynderiske, men i ettertid fremkommet som helt riktig», utdyper hun.

Reidun Førde mener at Sandvigs programmer er viktige. Likevel er det ikke alltid riktig å eksponere utsatte mennesker, mener hun.

Universitetet i Oslo

• Les også: Eirik (39) tar seg fri fra jobb for å lese pornoblader. Nå ber folk ham om kjærlighetstips

Fratas ikke ytringsretten

Sandvig mener at en del av de ansatte i helsesektoren, på mottak, i bemannede boliger og i fengsler er så vant til å ha taushetsplikten i bakhodet, at de kan oppleve at de selv står ansvarlig for det pasientene selv ønsker å fortelle til utenforstående. Men beboerne hun møter er ikke fratatt ytringsretten, selv om de har store utfordringer i livet.

Journalisten understreker at teamet fra NRK samarbeider tett med både helsepersonell, pasienter og pårørende, særlig når hun skal intervjue en beboere som mangler samtykkekompetanse, for eksempel på grunn av demens. Spesielt viktig er det å finne ut av hvem personen var før hen ble syk, og om eksponeringen er noe pasienten ville sagt ja til som frisk.

– Hender det at du møter beboere som ønsker å bidra, men der du selv tar – for å bruke dine ord – formynderrollen, og sier nei?

– Ja. Hvis vi kjenner at det er litt ambivalens. Personen vil kanskje gjerne bidra, men vi merker at det ikke holder helt inn. De er ikke sterke nok eller klarer ikke å reflektere nok rundt konsekvensene, sier Sandvig.

• Les også: Lavere krav til sikkerhet på busser enn andre kjøretøy: Nå kan det bli streik

I kvinnefengselet møter Sandvig blant andre flerbarnsmoren Maria, som syns det er vanskelig å forklare hvordan hun som omsorgsperson kunne havne i fengsel.

Skjermdump, NRK

Uklare grenser om ansattes ansvarsområde

På spørsmål om det er problematisk at helsepersonell forsøker å frata pasienter ytringsretten, er professor Førde klokkeklar: «Selvsagt.». Hun mener det er avgjørende at journalister stiller kritiske spørsmål til helsevesenet og beskriver Sandvigs programmer som «innsiktsfulle».

Men selv om programmene er lærerike for seerne, er hun ikke alltid enig i at de burde lages. «Jeg mener at ytringsfriheten ikke kan forsvare alle slike innslag der sårbare personer blir eksponert og brukt (la oss være ærlige på det!) fordi de viser hvordan det er. Det finnes andre måter å sette disse tema på dagsordenen enn direkte filming», skriver hun.

• Les også: – Noe av det beste med jobben er å få hilse på alle hundene som folk har

«Du har kanskje sett meg på Helene sjekker inn?»

Som journalist er programlederen selv også bundet av taushetsplikten. Arbeidet som gjøres både i for- og etterkant av hver episode som klippes sammen, blir nøye vurdert og diskutert sammen med de som forteller, lenge før programmet sendes på lufta.

I det Sandvig filmes på vei inn til en ny institusjon med den karakteristiske hvite ullkåpen og den blå bagen, har teamet hennes brukt uker og måneder på å kartlegge forholdene. Selv føler hun seg tryggest når beboerne selv har noen innsigelser og spørsmål. At de viser at de har reflektert og forstår alvoret.

De som sier tvert ja, blir hun mer usikker på. Ville damen med tidlig demens egentlig vise hvor lite hun husker til kollegene hun jobbet med for bare få måneder siden? Skjønner den unge gutten konsekvensene av å fortelle om forbrytelsen sin for hele Norge?

– Det handler om å lytte til den som eier sin historie. Kan den innsatte stå foran en potensiell arbeidsgiver å si «Du har kanskje sett meg på Helene sjekker inn?» Ikke bare i dag, men også en gang i fremtiden, når livet kanskje ser helt annerledes ut? spør Sandvig retorisk.

I det Sandvig ankommer institusjonen hun skal bo på, vet hun nesten ingenting om stedet. Teamet hennes fra NRK er derimot gjort seg godt kjent med institusjonen Blant annet har de kartlagt både hvem som egner seg til å komme på TV og forberedt både beboere og ansatte på en intens uke.

NRK

Hold deg oppdatert, følg Fagbladet på Facebook!