Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Regjeringen har lagt fram mandatet til Pensjonsutvalget – et utvalg med 12 medlemmer som skal vurdere om de langsiktige målene i pensjonsreformen vil kunne nås.

Seniorforsker Simen Markussen ved Frisch-senteret tror utvalget kommer til å se på aldersgrensene i pensjonssystemet.

– Det er helt naturlig at en omfattende reform ikke gjøres en gang for alle, men må revideres og justeres. Det er tid for å diskutere om ikke alle aldersgrensene burde knyttes til levealdersutviklingen, peker Markussen på.

• Alle i staten skal få jobbe til de blir 70 år

Kan se på aldersgrenser

Pensjonssystemet er laget for å vare, men tiden er moden for å se på justeringer, fordi vi lever lenger.

– Det er flere aldersgrenser som er helt konstante, som 62 år, det er litt ulogisk. Et naturlig utgangspunkt er å forankre alle disse grensene i levealdersutviklingen, slik at 62 år blir til 62,5 år for eksempel.

Pensjonsreformen har fått kritikk for å gi store negative utslag for enkeltgrupper, særlig for dem som ikke kan stå lenger i arbeid.

• Hva skjer med pensjonen min om jeg permitteres? Her er seks spørsmål og svar

Lengre levetid gir ulikhetsutfordringer

Fordi vi lever lenger, så kan dagens pensjonssystem føre til ulikhet på sikt, slik pensjonssystemet står i dag, peker Markussen på.

– Den økende levealderen vil innebære at vi får en slags økende helseulikhet gjennom livet. Det er en stor utfordring for pensjonssystemet, som både skal hjelpe dem som ikke er i stand til å jobbe, men som samtidig har stadig lenger igjen å leve.

Markussen mener vi kan risikere å få en «pensjonsadel» som kan stå i jobb til de er ganske gamle.

– La oss si at du har veldig god helse og er 70 år, og du kan vente med å ta ut pensjon helt til du er 75, da betyr det at du får veldig høye utbetalinger, sier han og fortsetter:

– Men hvis du er ved jernhelse og lever til du er 100 år, og tar ut ved 75, så får du en heftig pensjon over veldig lang tid. Man kan lure på om det er rimelig eller nødvendig.

Forskeren tror at utvalget kommer til å se på den øvre aldersgrensen.

– Et fordelingspolitisk virkemiddel vil være å si at man ikke kan vente altfor lenge med å ta ut pensjon, men at man fortsatt kan jobbe ved siden av og ha gunstige skatteregler. Men ved å ikke vente for lenge, kan det være en mild måte å senke usikkerheten i pensjonssystemet på.

• Pensjonsekspert: – Det vil bli flere fattige pensjonister

Ikke tjenestepensjon eller AFP

Utvalget skal konsentrere utredningen sin rundt folketrygdens alderspensjon, mens tjenestepensjon og AFP er ikke nevnt i mandatet.

Steinar Fuglevaag er SVs representant i utvalget, og har bakgrunn fra økonomi- og pensjonskunnskap som spesialrådgiver i Fellesforbundet.

– Jeg tror flere partier, og ikke minst fagbevegelsen, beklager at tjenestepensjonssystemet ikke er en del av hva utvalget skal se på.

– Folketrygden er et tema, og en diffus setning om at man skal se på «grenseflater mot andre ordninger» i mandatet. Jeg håper tjenestepensjonen kan tas med, når vi skal se på helheten i pensjonssystemet, sier Fuglevaag til FriFagbevegelse.

Han får støtte fra Markussen ved Frisch-senteret:

– Det står eksplisitt at de skal fokusere på folketrygden, og det synes jeg er litt snevert.

Markussen er selv ikke med i utvalget, men har forsket blant annet på bærekraften i pensjonssystemet.

– Det er viktige spørsmål knyttet til avveininger mellom ulikhet og insentiver til arbeid. Mye av dette handler jo om AFP.

Markussen mener det kan være begrunnet i at AFP-ordningen ligger på forhandlingsbordet til LO og NHO, og således ikke skal inn i mandatet til utvalget.

– Det kan godt hende det har med partsetikette å gjøre, men jeg synes det er litt rart. Der er det rom for å gjøre noe.

• Hva skjer med særalderspensjonen nå?

Vil ha bedre sosiale løsninger

I mandatet har regjeringen bedt utvalget «se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft».

Fuglevaag peker i likhet med Markussen på at det finnes fordelingsmessig ulikhet mellom yrkesgrupper, årskull, samt mellom yrkesaktive og uføre.

– Jeg leser mandatet som at det ligger en viss erkjennelse fra regjeringens side om at det er et behov for bedre sosiale løsninger, påpeker Fuglevaag.

– Vi i SV har vært kritiske til mange av utslagene i det nye pensjonssystemet, først og fremst de sosiale utslagene systemet gir på sikt. Disse gruppene vil kunne komme dårlig ut, slik vi er på vei i dag. Derfor er det bra med en evaluering av pensjonssystemet nå, sier Fuglevaag.

Steinar Fuglevaag er spesialrådgiver i Fagforbundet. Nå er han SVs representant i det nyutnevnte Pensjonsutvalget.

Sidsel Hjelme

En setning skaper bekymring

«Utvalget skal videre vurdere forenklinger i pensjonssystemet, herunder å gjøre pensjonssystemet mer individorientert», står det beskrevet i mandatet.

– Bekymringene vi har til mandatet er at regjeringen bruker en setning knyttet til at man vurderer å gjøre pensjonssystemet mer individorientert, sier Fuglevaag.

– Vi er veldig spente på hva regjeringa mener med denne formuleringen. Det er ikke den veien vi mener det er riktig å gå, legger han til.

Mer risiko skal ikke over på individet, peker Fuglevaag på.

– Vi mener at det er viktig at pensjon, selvsagt folketrygden, men også tjenestepensjonssystemet, er et kollektivt basert system, legger han til.

Ha tillit til mandatet

Innen mars 2022 skal utredningen være ferdig, og etter hvert legges fram for Stortinget på vegne av regjeringen.

Utvalget består av flere personer innen akademia, men også direktører og stortingsrepresentanter. Utvalget ledes av Kristin Skogen Lund, konsernsjef i Schibsted.

Fuglevaag ble utpekt av SV som deres representant i utvalget. Hvert parti som var med i pensjonsforliket, ble bedt om å foreslå representanter.

– Vi kommer til å legge fram en uhyggelig mengde fakta om muligheter. Pensjon angår oss alle, og jeg vet at folk synes det er komplisert og frustrerende å skjønne, sier Fuglevaag og legger til:

– Derfor er det viktig at man har tillit til at et slikt utvalg får sett på hva som er viktig for folk flest.

Fuglevaag presiserer at utvalget er godt sammensatt.

– Jeg håper at vi i utvalget skal vise fram for Stortinget hva som er handlingsrommet, hva de sosiale og økonomiske konsekvensene av å bruke det handlingsrommet er, og vi i utvalget må utforske hvilke justeringer som kan gjøres, og hvilke effekter de vil ha.