Så mye steg lønningene for renholdere etter at tariffen ble lovpålagt

Oppsving: Lønna for de dårligst betalte renholderne har økt betraktelig siden renholderoverenskomsten ble allmenngjort i 2011.

Oppsving: Lønna for de dårligst betalte renholderne har økt betraktelig siden renholderoverenskomsten ble allmenngjort i 2011.

Tri Nguyen Dinh

Lønna til de dårligst betalte renholderne føyk opp med over 40 prosent på fem år. Det overrasket forskerne som analyserte renholderlønna.

2020061813170120200626093244

ola.tommeras@fagbladet.no

2011 var året da myndighetene satte foten ned for den groveste lønnsdumpingen i renholdsbransjen. Dette året ble overenskomstene for renholdere allmenngjort, det vil si at alle i bransjen måtte lønne sine renholdere etter tariff, enten bedriften og de ansatte var organisert eller ikke. Nå har forskningsstiftelsen Fafo, analysert utviklingen som fulgte.

Tallene de fant, overrasker.

Se hele Fafo-rapporten om lønnsutviklingen

Halvparten under minstelønn

Forskerne og eksperterne er både overrasket hvor kraftig lønna til de dårligst betalte har gått i været, og hvordan lønningene har utviklet seg på de forskjellige lønnsnivåene.

En intens debatt lå foran allmenngjøringa for ni år siden. Fra arbeidsgiverhold var det frykt for lønnsdrivende effekt dersom alle skulle få tariffbestemt minstelønn. Den gangen lå halvparten av renholderne i privat sektor under tariffbestemt minstelønn. De lavest lønte tjente 120 kroner timen, mens tarifflønna var på 152 kroner. Renholdere i staten tjente mest. De i private selskaper lå aller nederst, og kommunale renholdere lå i midten.

Ekspertenes råd: Slik sikrer du hjemmet ditt

Lite til høyest lønte

Da Fafo la fram rapporten sin i dag, ble det dokumentert en kraftig lønnsoppgang for de lavest lønte, men uten at det har hatt lønnsdrivende effekt. De høyest lønte har hatt langt lavere utvikling, renholdere i privat sektor har nærmet seg lønna til de i offentlige sektor, og nå er det privat sektor som har høyeste nivå på lønna til dem som ligger nederst på lønnsstigen, mens utviklingen har vært motstat for de høyest lønte.

Virusekspert vil ha større respekt for renholdere

Var et vendepunkt

– Det har vært et vendepunkt, et paradigmeskifte før og etter allmenngjøringa, fastslår forsker Bård Jordfal ved Fafo.

Funnene han og Elin Svarstad fra Fafo la fram, viser et tydeligere skifte enn hva mange hadde trodd.

– Allmenngjøringa har løfta gulvet voldsomt opp. Det var det viktigste vi skulle oppnå i 2011, sier Brede Edvardsen, nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, der renholdere i privat sektor er organisert.

Han var ikke bekymret for lønnsdrivende effekt, men var noe redd for at allmenngjøring kunne gi færre organiserte, siden alle likevel fikk tariffbestemte rettigheter.

– Dette har heller ikke slått til, sa han på pressekonferansen etter Fafos framlegging av rapporten.

Renholderne er første barriere mellom deg og virus

Nesten på anstendig nivå

Leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen, er også fornøyd.

– Det er gledelig at de med ekstremt dårlig lønn er løftet opp til et nesten anstendig nivå, sier Gulbrandsen.

Positiv: Stein Guldbrandsen, seksjonsleder i Fagforbundet.

Positiv: Stein Guldbrandsen, seksjonsleder i Fagforbundet.

Jan-Erik Østlie

Når renholdere i privat sektor får høyere lønn, blir det også dyrere for kommuner å sette renhold ut på konkurranse til billigste tilbydere. Guldbrandsen tror likevel ikke lønnsutviklingen i det private har hatt stor betydning for at kommuner velger å ha renholdet i egen regi.

– Det har nok mer sammenheng med det politiske bildet etter valgene de siste åra. I kommunene er det rødgrønt, mens det i staten har vært en politisk ledelse som først og fremst skal tjene mest mulig. Dessuten har kommunalt ansatte fortsatt bedre pensjonsordninger, som utgjør en stor del av personalkostnadene, påpeker Guldbrandsen.

Fafo-undersøkelsen har ikke tatt for seg utviklingen for pensjon og tillegg, bare avtalt grunnlønn.

Færre renholdere

Rapporten viser også at det totale antallet renholdere er færre. Det ble stilt spørsmål ved om renholderne må gjøre mer på kortere tid når lønna er gått opp.

Det tror ikke renholder Ann Elisabeth Warhuus Sandvold, som også er medlem i seksjonsstyret for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet.

– Nei, det har nok større betydning at det er flere i hele stillinger. Dessuten har det vært stor utvikling i faget. Det utføres mer effektivt i dag, kommenterer hun til Fagbladet.

Sandvold forteller om en helt annen hverdag for renholderne i den samme perioden som lønn har vært sikret gjennom allmenngjøringa.

– Det er et helt annet bilde. Før jobba vi da folk ikke var på jobb. Vi var i skyggen og skulle ikke sees. Nå er renholderne en del av laget, forteller hun.

Sparer ikke noe

– Det er klart at det er et press for stadig mer effektivt arbeid, men skal man ha kvalitet og skriver dette inn i kontrakten, så er det ikke noe å spare på dersom regler og tariffer skal følges, sier Stein Guldbrandsen.

– Vi har lykkes med å få renholdere med i arbeidsmiljøet, få flest mulig til å ta fagbrev og heve status. Med koronapandemien har de fleste forstått hvor viktig renholderne er, sier han.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy