KRITISK: En ting jeg ikke forstår i denne saken, er hvorfor Steinar Krogstad drar inn at lavlønnsproblemer er mye større i andre land enn i Norge, skriver Synnøve Bakken.
Eirik Dahl Viggen
LO-medlemmene Viktoria (31), Vidar (60) og Tina (42) er alle lavlønte, men ingen av dem får lavlønnstillegg.
Baristaen Tina fra NTL forteller om skam over å være lavlønnet, og en frustrasjon over å ikke få lavlønnstillegg slik hennes kollegaer i andre studentsamskipnader fikk.
LO-nestleder Steinar Krogstad kommer med flere ytringer i saken jeg mener er uheldige for en LO-topp.
Urettferdighet på arbeidsplassen for over 20 år siden, førte til at jeg meldte meg inn i fagforeninga. Veien derfra var ikke lang til å bli tillitsvalgt. Nå er det min hverdag på heltid, der jeg forsøker å oppnå rettferdighet for de jeg representerer. I dag ved å ta bokstavene fatt i et leserinnlegg om lavlønnede medlemmer.
Steinar Krogstad sier at det er en reell utfordring at de som har lavlønn sliter med å betale regningene sine. Jeg er glad for at han anerkjenner dette. Selv om det er ganske åpenbart at lavlønnede ofte lever fra hånd til munn, som Tina.
Derfor vil jeg berømme streiken i fjor som resulterte i et sjeldent godt lavlønnstillegg. Høyt lønnede medlemmer blant annet i mitt forbund NTL, sto streikevakt og viste en rørende solidaritet. Dessverre traff ikke det fremforhandlede lavlønnstillegget alle våre medlemmer. Det var bare halvparten som fikk, fordi ulike modeller blir brukt.
Her har LO har en jobb å gjøre. Tillitsvalgte i NTL, Fagforbundet, Industri og Energi og Fellesforbundet står sammen bak medlemmer i flere forbund med samme utfordring.
En ting jeg ikke forstår i denne saken, er hvorfor Krogstad drar inn at lavlønnsproblemer er mye større i andre land enn i Norge?
Når en lavlønnet barista og alenemor for to barn sier at hun sliter med å få det til å gå rundt økonomisk, så er det for henne en reell utfordring. Er det greit å parkere det fordi noen andre alltid har det verre?
Det blir litt sånn «kan de ikke bare spise kake»-svar etter min mening. Slike tilstander er nettopp det vi forsøker å forebygge – hvis det var uklart.
Krogstad viser også til journalistens spørsmål om at lavlønn at det er LOs Representantskap som skal avgjøre om lavlønn blir prioritert i lønnsoppgjøret. Ikke Trondheimskonferansen. Det vet vi, og demokratiske prosesser er vi tilhengere av.
Det betyr ikke at det ikke kan snakkes om utenfor de demokratiske prosessene. Drive litt folkeopplysning. Kunnskapen fra grasrota kommer ikke til det inntektspolitiske utvalget av seg selv. Det starter alltid et sted og ender forhåpentligvis der det skal til slutt.
LOs ledelse var forresten savnet på Trondheimskonferansen.
Det går an å si fra at LO kan sende en annen innleder om den som ble forespurt, ikke har anledning. Kommunikasjon i fagbevegelsen kan som alle andre steder gå begge veier. Ta gjerne initiativ til å delta selv også. Påmelding bruker ligge åpent på nettsiden til arrangøren.
Det er alltid noen flere skjær i sjøen. Tallene TBU kommer ut med og tallene flere av oss som forhandler får utlevert lokalt, har store differanser. Denne problemstillingen fører til at vi i prinsippet må si fra oss streikeretten for å få uttelling i forhandlinger. Det oppleves ikke greit når arbeidsgiver sitter med et ess i ermet støttet av TBU.
Vi som forhandler, er av den oppfatning at tallene LO godkjenner, ikke kan være riktige. Det er gitt beskjed i mange år, men økonomene i LO holder på at det er rett. Vi melder oss herved til å fremlegge saken selv og ikke være det fjerde leddet i linja. Mye informasjon kan gå tapt eller forsvinne i mengden.
Vi ønsker primært å finne løsninger. Kan også diskutere alternative modeller som kan treffe bedre. Dette er tross alt noe vi håper vi står sammen om? Det fremstår nemlig noe uklart i svarene Krogstad kommer med.
Så en betrakting om Krogstads uttalelse om at «hele Trondheimskonferansen er full av folk som er misfornøyde med LO». Etter den uttalelsen kan han ha mer rett enn før det ble sagt, for å si det sånn. Selv om det presiseres at det ble sagt med et glimt i øyet.
Til opplysning – på Trondheimskonferansen deltar nesten 600 medlemmer av LO, som igjen representerer enda flere tillitsvalgte og medlemmer fra hele landet. Min opplevelse av Trondheimskonferansen var en arena der utfordringer på tvers av forbund knyttet oss sammen. Støtte fra sine egne er godt å oppleve.
Bare et tips om at diplomatiske evner er lurt å hente frem. Vil derfor tro at andre formuleringer om lavlønnede og arbeidet i inntektspolitisk arbeid kunne slått heldigere ut. Glimtet i øyet opplevdes ikke som reelt.
Fra en trønder til en trønder: Oppfordrer Krogstad til å stå opp om morran, lese Trondheimsresolusjonen 2024 og uttalelsen om lavlønn som ble vedtatt på LOs Regionkonferanse i Trøndelag november 2023.
Lavlønn og krav er tydelig formulert i begge.
Gjerne les høyt i inntektspolitisk utvalg i den pågående prosessen det vises til om lavlønnstillegg. Flere ganger. Repetisjon er god læring. Som kjent gir kunnskap makt.
Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.
Frøydis Falch Urbye
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.
Marianne Otterdahl-Jense
KRITISK: En ting jeg ikke forstår i denne saken, er hvorfor Steinar Krogstad drar inn at lavlønnsproblemer er mye større i andre land enn i Norge, skriver Synnøve Bakken.
Eirik Dahl Viggen