Oscar Aaslund Hovin og Hilde Lende Aune

Nå gjelder ikke avtalen lenger, og vi er mange som er fornøyde med det. Avtalen har blitt praktisert så ulikt at man skulle nesten skulle tro det dreide seg om ulike avtaler.

• Kommuneansatte får dobbelt betalt for «korona-overtid»

Mobilisere arbeidskraft

På tampen av 2021, kom avtalen flere hadde ventet på, da kommunesektorens organisasjon KS og arbeidstakerorganisasjonene ble enige om en særskilt avtale knyttet til overtid og kompensasjon for arbeid i pandemien. Avtalen åpnet for at man kunne jobbe mer overtid enn det loven opprinnelig tillater, samtidig som at arbeid utover avtalt stillingsprosent skulle kompenseres med et høyere overtidstillegg etter passert 20 timer per uke.

Avtalen gjorde at overtidstillegget økte til 200 prosent for arbeid på vanlige dager, mens det var på 300 prosent for helligdager. Det var frivillig for kommunene å ta i bruk denne avtalen, og mange kommuner valgte, i samarbeid med tillitsvalgte, å inngå avtalen kort tid etter at den kom. Avtalen var sentralt inngått, og kommunene måtte ta den i bruk som den var – uten noe kluss.

Ansatte hadde behov for å få anerkjennelse for situasjonen de hadde stått i over lang tid, og kommunene hadde behov for å mobilisere arbeidskraft for å yte forsvarlige tjenester til innbyggerne gjennom en kritisk periode. Avtalen sikret også ansatte med fritak fra overtidsbestemmelsene ekstra fridager.

Mange føler seg lurt

En avtale som i utgangspunktet var svært god, ble misforstått av mange kommuner. Avisa Nordland skrev 2. april i år om hvordan kommunene Steigen, Fauske, Beiarn, Gildeskål og Meløy (bak betalingsmur) praktiserte den sentrale avtalen.

En av oss som har skrevet denne kommentaren jobber som helsefagarbeider i kommunehelsetjenesten, mens den andre arbeider som hovedtillitsvalgt.

Etter å ha sett hvordan det tolkes i våre egne kommuner, og snakket med ansatte i andre kommuner, ser vi at avtalen har blitt tolket og praktisert svært ulikt. Mange vi har snakket med føler seg lurt og urettferdig behandlet. Selv om tillegget og avtalen var koblet til behovet for å mobilisere arbeidskraft generelt, har det vært mye snakk om koronarelatert fravær eller ei.

Leder i LO Kommune, Pål Skarsbak, sier til Avisa Nordland at avtalen gjelder alle tilfeller der det er behov for merarbeid, eller ekstravakter om man vil bruke det ordet. KS sier at årsaken til overtiden ikke er avgjørende, men at det er behov for å mobilisere arbeidskraft innenfor en tjeneste eller et tjenesteområde. Dette er også omhandlet i en artikkel på Fagforbundets hjemmeside.

Er det koronavakt?

For mange har det vært mer penger å hente ved å arbeide for en koronasyk kollega enn det har vært å jobbe for en kollega med omgangssyke. Selv om noen kommuner har lønnet alle på samme vakt likt, har tillegget for de fleste vært koblet til om fraværsgrunnen til kollegaen var korona eller ikke.

– Er det koronavakt, er det mange som har spurt om når nærmeste leder har ringt med spørsmål om mulighet for ekstravakt. Avtalen skulle mobilisere arbeidskraft i ei vanskelig tid uavhengig av fraværsgrunnlag. Men det fungerte jo ikke helt etter planen i mange kommuner. Overtidssatsene i avtalen skulle være en gulrot som skulle gjøre det mulig å mobilisere arbeidskraft.

Da mange kommuner selv begynte å tolke avtalen var det flere av dem som opplevde at arbeidstakere takket nei til å jobbe utover sin egen stilling, rett og slett fordi det ikke var verdt det når gulroten forsvant. Avtalen var i utgangspunktet god, men sett i etterkant var det i mange tilfeller en katastrofalt dårlig praktisert avtale.

Arbeidsgiver har ingen rett til å vite hvorfor du som arbeidstaker er borte fra jobb. Den eneste retten arbeidsgiver har, er å vite hvilken restarbeidsevne du har.

Ledere har båret ei stor bør

Ledere skulle også få kompensert merarbeid. Mange ledere er unntatt fra overtidsbestemmelsene, og arbeider langt over det som kan defineres som vanlig arbeidstid. Flere av dem har ført egne skyggeregnskap over merarbeidet. Mange av disse tallene vil ikke tåle dagens lys da også ledere, som ansvarlige for tjenestene, har hatt en svært stor bør å bære gjennom pandemien.

Lederne som har vært unntatt overtidsbestemmelsene skulle, ifølge avtalen, få fridager i kompensasjon. Det er bare ett problem: Ingen gjør jobben til denne lederen når han eller hun er borte. Det vil si at mange ledere ikke fått tatt ut disse fridagene. De som har klart å ta ut ekstra fridager har ofte endt opp med å få doblet arbeidsmengden når de har vært tilbake igjen på jobb.

Avtalen kom alt for sent

Kommunene var kjørt langt over bristepunktet før avtalen kom i desember 2021. Ansatte har slitt seg gjennom arbeidsdager med høyt sykefravær, mangel på vikarer og til dels dårlig smittevern, siden mars 2020. Fagforbundet krevde koronatillegg allerede i april 2020, men kommunesektorens organisasjon var ikke interessert i å forhandle den gangen.

Avtalen kom altfor sent. Sånn som den ble praktisert, er vi mange som mener at den burde ha vært droppet når vi ser konsekvensene ute i kommunene. Dette er dessverre en avtale som har skapt uro for både arbeidstakere, tillitsvalgte og ledere. Noen av oss har til og med utviklet aldringstegn, blant annet grå hår.

Vi tror det er mange som savnet klarhet fra partene sentralt om de i det hele tatt var enige om tolkningen av avtalen. Informasjonen ut til tillitsvalgte og arbeidsgiver burde ha vært samkjørt og lik. Veiledningen kommunene fikk burde ha vært utarbeidet av partene i fellesskap, og gått til begge partene på samme tid. Det kunne kanskje ha ført til at færre grå hår og opplevelser av urettferdig behandling.

Vil man nå gå gjennom merarbeidet til alle arbeidstakere og gi tillegget som avtalen la opp til, eller skal det forbigå i all stillhet? Avtalen har blitt praktisert så ulikt at man nesten skulle trodd det ikke var én og samme avtale.