Et kompetansesenter for ungdom starter med høyskoleutdanning

2016101010080020161128140811

Almedie.no

Vi må stille like høye krav til dem som skal jobbe med ungdom, som til andre yrkesgrupper som jobber med barn og unge. Og skal vi stille krav, må vi tilby en utdanning.

tips@fagbladet.no

I dag stilles det krav til de aller fleste yrkesgrupper som jobber med barn og ungdom. Enten det er snakk om barnehage, skole, kulturskoler, idrett eller barnevern. Vi forventer og krever at de som skal jobbe på disse områdene har den kompetansen og utdanningen som er nødvendig. På den måten kvalitetssikrer vi tilbudet. Men én yrkesgruppe har blitt utelatt lenge: Ungdomsarbeideren. Det er på høy tid at det stilles de samme kravene til denne gruppen. Og for å kunne stille disse kravene må vi få på plass en høyskoleutdanning for ungdomsarbeidere.

Tirsdag 11. oktober var det høring i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Høringen tar for seg forslaget om å opprette et nasjonalt kompetansesenter for ungdomsarbeid, ungdomsmedvirkning og ungdomsinformasjon. Ungdom og Fritid ønsker dette forslaget velkommen. Vi mener imidlertid at premisset for forslaget, at det ikke finnes noen koordinerende enhet på feltet, er feil. Det gjør det. Ungdom og Fritid er landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus og vi er en av tre paraplyorganisasjoner som sammen representerer alle norske ungdommer.

Mange snakker om medvirkning. Det stilles høyere krav til medvirkning for alle grupper i samfunnet. Men få vet hva reell medvirkning faktisk er. Færre vet hvordan man jobber med det. Og enda færre igjen vet hvordan man jobber med ungdoms medvirkning. Det vet vi. Det er tidkrevende arbeid hvis man mener alvor. Medvirkning handler ikke bare om at ungdom leder prosjekter. Det er ikke nok å pynte seg med et ungdomsråd om man ikke tilrettelegger for at medlemmene i rådet faktisk får med seg all informasjon og gis muligheten til å uttale seg i saker de forstår. Det handler om at ungdom får tilgang til definisjonsmakt, og at deres perspektiv preger felles oppfattet virkelighet.

Ungdom og Fritid har, som organisasjon for ungdom, et særskilt samfunnsansvar. Vi skal kanalisere stemmen til ungdom ut til beslutningstakere. Derfor er det 50 % ungdom i vårt styre. Ungdom og Fritid deler ut rundt 9 millioner kroner i prosjektmidler hvert år. Og det er ungdommer som søker på midlene. Og like viktig - det er ungdommer som deler ut disse pengene. Vi mener det er ungdommene som er best kan vurdere hvilke ungdomsprosjekter som bør få støtte. Reell medvirkning handler om å tørre å gi makt.

Siden den første fritidsklubben startet opp, har ungdomsmedvirkning vært viktig i utformingen av tilbudene. De fleste åpne møteplasser har enten klubbstyre, allmøter eller ad hoc- utvalg, og mange rekrutterer ungdom til andre fora som ungdommenes kommunestyre og ungdomsråd. Ifølge Ungdommenes maktutredning rekrutteres 25 % av medlemmene fra fritidsklubber og ungdomshus.

Blant våre medlemmer har vi mange eksempler på ungdomshus som fungerer som mindre lokale medvirkningssentre for ungdom. G60 i Drammen, Samsen kulturhus i Kristiansand, VOLT i Lørenskog, Kulturhuset ISAK i Trondheim, Bootleg i Finnmark og Play i Haugesund er bare noen gode eksempler blant våre 620 medlemsklubber. Felles for disse er at de bruker kultur som metode og ung til ung- læringsmetodikk. De involverer ungdom og tilrettelegger for deres initiativ. De gir ungdommene muligheten til å være med å skape en virkelighet.

Ungdom kan ikke stemme ved valg, men vi tror samfunnet blir bedre for alle om ungdom får definisjonsmakt. Derfor jobber vi med medvirkning og inkludering selv om det er vanskelig. Vi jobber med utvikling av og opplæring i medvirkningsmetodikk, har gjennomført et forskningsprosjekt der medvirkningsmetodikk er utviklet og testet. Gjennom kurs og opplæring for både voksne og ungdom jobber vi med økt bevissthet om hvordan de best kan få til medvirkning på sine møteplasser. Som offentlig tjeneste har møteplassene en særegen mulighet til å bringe de unges stemme inn i offentligheten. Dette er demokratiopplæring, og det foregår det mye av på åpne møteplasser.

Vi mener at den beste måten å satse på et kompetansemiljø er gjennom å danne høyskoleutdanning for ungdomsarbeidere. Skal et kompetansesenter ha en optimal funksjon, er det avhengig av å være knyttet til et fagmiljø ved høyskole eller universitet. Dette finnes per i dag ikke i Norge. I påvente av at det skal etableres et vitenskapelig miljø for ungdomsarbeid i Norge, har vi i Ungdom og Fritid etablert et europeisk forskernettverk bestående av forskere og fagfolk fra hele Europa. Og vi tilbyr egne kompetansehevingstiltak til ansatte og ungdommer på åpne møteplasser, samtidig som vi arbeider for å styrke utdanningstilbudet for ungdomsarbeiderne.

Et samlet norsk fagmiljø stiller seg bak vårt ønske om økt kompetanse i sektoren. Forskningen viser at i et samfunn som blir stadig mer profesjonalisert, blir samhandlingen mellom åpne møteplasser for ungdom og andre instanser som skole, politi og barnevern bedre når ansatte i fritidsklubber og ungdomshus får økt kompetanse og større grad av metodisk tilnærming til sitt arbeid. Ifølge en rapport fra Nordlandsforskning, mener kun 1 av 4 kommunale ledere at ansatte i fritidssektoren har tilstrekkelig kompetanse. Ekspertgruppen Barne- og likestillingsdepartementet nedsatte i 2009 for å utrede ungdoms fritidsmiljø, anbefalte en rekke kompetansehevingstiltak for ansatte i fritidsklubb. I tillegg til opprettelsen av et kompetansesenter, foreslo de å opprette en høyskoleutdannelse.

Det er helt nødvendig at ungdomsarbeidere har en arena for erfaringsutveksling og formidling. Også fra andre tilstøtende fagmiljøer er det nødvendig med en erfaringsspredning. Det er et stort behov for økt innsats i kartleggingen av hva som finnes av metoder, ressurser, mulige samarbeidspartnere, kursing og kursholdere innenfor de ulike fagfeltene. Ungdom og Fritid arbeider med dette hver eneste dag. Fritidssektoren trenger en stabil struktur for kvalitet.

Vi har siden 2006 prøvd å få på plass en utdannelse. Ungdom og Fritid har utviklet en høyskoleutdannelse i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Norges Idrettshøgskole, med veiledning fra Malmö Högskola, Svenska fritidsledarutbildningen og Islands Universitet, som alle utdanner ungdomsarbeidere fra BA- nivå til PhD. Vi har også underskrevet avtaler om utveksling og samarbeid med nordiske høyskoler. Vi mener et kompetansesenter må være tilknyttet en utdanningsinstitusjon og et miljø med forskere, studenter og undervisningspersonell. Så skal vi ha et kompetansesenter, må vi starte i riktig ende og få på plass en utdanning først.

Vi forventer og krever at de som skal jobbe på disse områdene har den kompetansen og utdanningen som er nødvendig.