Svein-Yngve Madssen

Redaktør i LO-Aktuelt

Det siste året var svært tungt for LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. I likhet med flere andre jobbet han nærmest døgnet rundt for å sikre at koronakrisen ikke rammet sosialt skjevt og at folk hadde en jobb å gå til når livet igjen ble normalt. Men det virkelig tunge var at han ikke lenger fikk snakket ansikt til ansikt med medlemmer og tillitsvalgte. Han savnet å treffe folk. Det å være ute på arbeidsplasser eller å delta på lokale møter var noe av det han likte best med å være tillitsvalgt i LO. Det ga inspirasjon og overskudd.

• Mette Nord i dyp sorg: – LO har mistet en leder vi hadde regnet med skulle virke i mange år framover

Hele sitt yrkesaktive liv var han en person som tok ansvar for mennesker og fellesskapet. Allerede i sine unge år som prosessoperatør ved Tofte Industrier (1984 – 1995) ble han faglig engasjert. Han var ungdomstillitsvalgt, skiftstillitsvalgt, nestleder og så klubbleder i Tofte og Hurum Fagforening, Fellesforbundets avdeling 426. Fra Tofte gikk han til Fellesforbundet sentralt før han på kongressen i 2013 ble valgt til 2. nestleder i LO og fire år senere gikk han løs på oppgaven som LO-leder.

• LO i sorg: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (53) er død

Det gir tyngde å rage 195 centimeter over bakken. Men det var ikke vanskelig å forstå at mannen virkelig mente det han sa. Budskapet var tydelig: En sterk tro på fellesskap og kompromisser. Et dypt engasjement for de svakeste i samfunnet og en like dyp uro for økende forskjeller. Mange av de sakene han kjempet for dreide seg om sosial rettferdighet. Pensjon fra første krone var bare en av flere slike saker som rammet de minst privilegerte i arbeidslivet. Disse menneskene hadde en sterk forkjemper i LO-lederen. Og innsatsen ga politiske resultater.

Han ledet et LO-fellesskap i sterk vekst. De tradisjonelle motsetningene mellom offentlig og privat sektor har knapt vært synlige de siste årene. Ingen tvilte på at han var industriens mann. Men han så på verdiskapningen der som grunnlaget for en sterk offentlig sektor. Dette samspillet mellom industri, velferd og utdanning var viktig for Gabrielsen. Og det samsvarte godt med den sterke troen på den norske modellen. Og de siste månedene trakk han fram hvor avgjørende velferdsstatens trygghet og samarbeidet mellom partene er for å komme seg gjennom pandemien på en god måte.

Han var også en varm forsvarer av det fagligpolitiske samarbeidet. I 1995 ble han valgt inn i Røyken kommunestyre og har siden hatt en rekke verv i Arbeiderpartiet. I likhet med tidligere LO-ledere var han en del av sentralstyret til Arbeiderpartiet. Det er åpenbart at Arbeiderpartiet også har mistet en sterk kraft med bortgangen av Hans-Christian Gabrielsen.

Men først og fremst er det arbeidsfolk som nå har mistet en av sine sterkeste stemmer.