Werner Juvik
Hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Askøy
Vi kommer til å få en skrikende mangel på helsefagarbeidere om vi ikke begynner å tilby dem hele stillinger etter endt læretid.
Bak enhver ansatt som slutter i helse- og omsorgsektoren ligger det så å si alltid mer enn én grunn som gjør at de velger si opp jobben sin.
En ung kvinne jeg kjenner tok til slutt en avgjørelse om si opp stillingen sin i helsesektoren. Det handlet om en kombinasjon av lovnader om økt stillingsbrøk over tid – lovnader som ikke ble holdt, en frykt for å være så uheldig å bli syk og ikke kunne ta de ekstravaktene som berger inntekten, og til slutt et arbeidspress ut av en annen verden.
Hvordan skal vi klare å rekruttere nye når de i stedet flykter til heltid og lavere arbeidspress andre steder?
Skremmende utvikling
Mange velger bort omsorgsyrker allerede når de velger studieretning eller læreplass. Hvorfor er det blitt sånn? Jeg tror det har en sammenheng med lønn, stillingsstørrelse og hvordan elever blir tatt imot når de er i praksis.
• Deltid er absolutt ikke løsningen for deg som ikke har helse til å jobbe fullt
Hver vår sitter jeg sammen med andre ved opplæringskontoret for å intervjue neste års håpefulle lærlinger. De som søker opplever vi som realitetsorienterte – de vet hva som venter i den andre enden av læretiden og de har ofte en plan B.
De siste årene har dessuten vi sett en dramatisk nedgang i hvor mange som søker læreplass i kommunen. I 2021 var det 62 søkere til 17 lærlingplasser i helsearbeiderfaget. I år var det gått ned til snaue 37 søkere til 14 lærlingplasser.
Vi ser også at antall søkere til ledige stillinger er gått ned. Spesielt i omsorgsyrker med turnusarbeid. Opplæringskontoret har sett at i år måtte de «hente» elever fra andre skoler på grunn av lav innsøking til trinn 1 i helsefag på Askøy VGS. Tall fra utdanningsdirektoratet er ikke oppløftende når vi ser på hele landet under ett. Antall søkere går nedover, både til trinn 1 og til læreplass. Det er en skremmende utvikling for helsearbeiderfaget.
• Vedtatt i Stortinget: Nå skal heltidsstillinger være normen
Har vi skremt vekk framtidas fagfolk?
Vi leser ofte om hvor tøffe hverdagene er i en underfinansiert offentlig sektor. Jeg tror det i hovedsak er politikernes prioriteringer som har en stor del av skylden. Det er mange lovnader i valgkamper, men det stopper ofte der.
Det er noe riv ruskende galt når naboen min som er helsefagarbeider og under 30 år, velger å jobbe på Synsam istedenfor i omsorgsyrket. Men jeg tro ikke det er sektoren selv som har skyld i flukten. Jeg tror det heller har en sammenheng med at i vår tidsalder får tall på antall heltid- og deltidsstillinger jevnlig, og lav lønn gjør at de ender opp med å velge vekk yrket før de har startet. Det er ikke tvil om at de som er nyutdannet ikke kan leve på stillinger ned i 7 prosent. Nyutdannede helsefagarbeidere får alt for ofte ikke mer enn en helgestilling (les: pyntestilling), det er derfor ikke så rart at de trekkes mot andre yrker med større stillinger og ofte en mer ryddig arbeidstid.
• Vi jobber som helsepersonell – gi oss respekt
Jeg ønsker at de ansatte skal få nye kollegaer, men jeg kan ikke lyve til de unge og si at veien er enkel til heltid og en lønn å leve av.
Deltid – nei takk
Alle i helse- og omsorgsektoren er tjent med å få nyutdannede helsefagarbeidere inn i sin avdeling, men gjerne i heltid.
Som ungdomstillitsvalgt Ann Iren Moen skriver: «Deltid er ikke rekrutterende.»
Det er ikke første gang unge tillitsvalgte i Fagforbundet løfter deltid som et problem når det gjelder rekruttering av nyutdannede. Jeg løftet selv denne saken i 2014 da jeg var ungdomstillitsvalgt, den gang med tall fra SSB fra 2012 om 2020 – vi skulle mangle opp mot 18.000 helsefagarbeidere.
• Kommunene elsker pyntestillinger!
Dette er 10 år siden, men tallet er det samme, det er bare flyttet til 2035. Også politikere viser til at deltidsstillinger er en medvirkende faktor til at unge velger vekk yrkesfag og spesielt for helsefagarbeider.
Øk startlønna og tilby hele stillinger
Vi vil ha kvalitet i tjenestene. Konsekvensene ved at vi ikke klare å rekruttere nok fagpersonell kan bli dramatiske. Vi trenger fagkompetanse i alle tjenester, hele døgnet.
Hvordan skal vi løse mangelen på fagkompetanse i de yrkene som ikke kan ha hjemmekontor?
Mitt klare råd til partene sentralt er å øke startlønna og tilby heltid. Til arbeidsgivere lokalt er mitt råd å ta godt imot elevene som kommer for å få arbeidspraksis allerede i 10. klasse og de som går første året på videregående.
Vi må ta ungdommen godt imot og få dem til å trives som elever i praksis og som lærlinger. Vi må fortelle dem at vi ønsker ha dem der, og legge til rette for at de ikke står igjen med en helgestilling når de er ferdig utdannet. Jeg vil at vi sammen skal løfte fagene og vise ungdommen at det er nå vi trenger dem.
Ikke om 10 år, men nå!
John G. Bernander, tidligere NHO-sjef, sa på åpningen av Yrkesfag 2012: Fagarbeideren er en ettertraktet «vare», men er til dels i ferd med å bli en «mangelvare».
John G. Bernander hadde helt rett.
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
– Vi er overrasket over den sterke økningen ettersom svakere kronekurs har ført til høyere levekostnader i utlandet, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Hanna Skotheim
Offentlig ansatte renholdere er en gruppe som har særaldersgrense. For å få særalderspåslaget som regjeringen foreslår i nye pensjonsregler må de kunne dokumentere stillingsprosent og at de faktisk hadde stilling med særaldersgrense 30 år tilbake i tid.
Werner Juvik
NAV-ANSATT: Fardowsa Qambi har jobbet som veileder ved Nav i bydel Sagene i Oslo i to år.
Jo Straube
Hilde Lende Aune
Eivind Senneset
Werner Juvik
Hilde Lende Aune
Eivind Senneset