Faglig forsvarlige tjenester, viktig for brukerne og for alle som arbeider med å yte dem!

2020062309240020200623092426
For å sikre at tilbudene fungerer godt, kreves fagkompetanse og kvalitet, skriver Karl Elling Ellingsen. (Illustrasjonsfoto)

For å sikre at tilbudene fungerer godt, kreves fagkompetanse og kvalitet, skriver Karl Elling Ellingsen. (Illustrasjonsfoto)

Werner Juvik

Det er fristende å følge opp de metaforene Oscar Aaslund Hovin trekke benytter seg av i Fagbladet 18. juni i år, der han kaller det skivebom når Fellesorganisasjonen (FO) etterlyser ansatte med bachelorgrad i tjenestene til utviklingshemmende.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemmede (NAKU)

Samme dag, 18. juni lanserte FO og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemmede (NAKU) rapporten «Ingen tid og miste».

Noen dager før ble forskningsartikkelen «Lav kompetanse og utstrakt bruk av deltid truer faglig forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming» publisert i Fontene Forskning nr. 1/2020.

Begge publikasjonene baserer seg på en undersøkelse av hvilken utdanning, og på hvilket utdanningsnivå kompetansen hos ansatte i tjenestene befinner seg på.

Bomskudd fra FO: Er ikke helsefagarbeidere og assistenter lenger ønsket i tjenester til utviklingshemmede?

Videre undersøkes bruken av deltid. Vi anbefaler at alle leser artikkelen og rapporten. Det som trer klart fram, er det gjennomgående tema å sikre at tjenestene personen får, er faglig forsvarlige.

For å benytte samme metafor som Hovin, så oppfatter vi at i sentrum av skiven finner vi brukerne. Nærmest brukerne er hans/ hennes familie, pårørende og andre personer som brukeren har meningsfulle relasjoner med.

I neste sirkel mener vi at det å inngå i meningsfulle aktiviteter befinner seg, samt det å ha et tilbud som har utgangspunkt i den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger.

For å sikre at dette fungerer godt, kreves fagkompetanse og kvalitet. Vernepleie, miljøterapeutisk arbeid, rehabilitering og habilitering, samt helsefaglig kompetanse er vesentlig.

Når vi i Norge snakker om tjenester til personer med utviklingshemming, dreier det seg ofte om personer med behov av et visst omfang, og ofte sammensatte med tanke på sammensatte behov der det spenner fra praktisk hjelp i hverdagen til mer emosjonell og miljøterapeutisk karakter.

Det er neppe skivebom å påpeke at andelen vernepleiere er nærmest uendret gjennom tiden fra 1977 til 2019, i en tid hvor kompetansekravet innen helse- omsorg- og veleferdsyrkene har endret seg drastisk både i forhold til krav for å inneha stillinger, men minst like mye også i forhold til innholdet i og nivået på den kompetansen som inngår i profesjonsutdanningene.

Ikke minst gjelder dette krav om vitenskapelighet og dokumenterbarhet som støtter seg på forskning.

Det er også verdt å merke seg at de sentrale brukerorganisasjonene er enstemmige om krav til økt kompetanse, og hvor de aktivt etterspør vernepleierkompetanse. Ikke fordi de ønsker seg vernepleiere i navnet, men i gavnet. Det er den kompetansen de representerer som etterspørres.

Leser man rapporten og ser den store bruken av assistenter og den store andelen som går i særlig kort deltid under ti timer i uka, så bør dette også uroe Fagforbundet i forhold til den faglige kvaliteten på tjenestene medlemmer av Fagforbundet inngår som ansatte i.

Først og fremst handler dette om de som er i sentrum av sirkelen, brukerne, men også ansatte som skal yte tjenestene.

Dersom de som står ansvarlige for tjenestene ikke oppfyller vilkårene for å gjøre det, men i stor grad er avhengig av dispensasjoner for å gjøre det, øker faren for at alle kan bli rammet av de feilene og avvikene som oppstår. Her har Fagforbundet felles sak med Fellesorganisasjonen, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, brukerorganisasjonene, pårørende, kommunene, og ikke minst med alle utviklingshemmede som benytter seg av disse tjenestene.

Jeg håper at Fagforbundet kommer på banen og markerer tydelig hvor de står og på den måten bidrar i å skape et felles påtrykk mot sentrale myndigheter om en styrking av tjenestene til personer med utviklingshemming.

Alle er klar over at dette bare er ett av flere forhold som må styrkes, men det å ha nødvendig faglig profesjonskompetanse har også betydning for den prosessen som foregår internt i kommunen når ressurser fordeles.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy