Faglig forsvarlige tjenester, viktig for brukerne og for alle som arbeider med å yte dem!

2020062309240020200623092426
For å sikre at tilbudene fungerer godt, kreves fagkompetanse og kvalitet, skriver Karl Elling Ellingsen. (Illustrasjonsfoto)

For å sikre at tilbudene fungerer godt, kreves fagkompetanse og kvalitet, skriver Karl Elling Ellingsen. (Illustrasjonsfoto)

Werner Juvik

Det er fristende å følge opp de metaforene Oscar Aaslund Hovin trekke benytter seg av i Fagbladet 18. juni i år, der han kaller det skivebom når Fellesorganisasjonen (FO) etterlyser ansatte med bachelorgrad i tjenestene til utviklingshemmende.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemmede (NAKU)

Samme dag, 18. juni lanserte FO og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemmede (NAKU) rapporten «Ingen tid og miste».

Noen dager før ble forskningsartikkelen «Lav kompetanse og utstrakt bruk av deltid truer faglig forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming» publisert i Fontene Forskning nr. 1/2020.

Begge publikasjonene baserer seg på en undersøkelse av hvilken utdanning, og på hvilket utdanningsnivå kompetansen hos ansatte i tjenestene befinner seg på.

Bomskudd fra FO: Er ikke helsefagarbeidere og assistenter lenger ønsket i tjenester til utviklingshemmede?

Videre undersøkes bruken av deltid. Vi anbefaler at alle leser artikkelen og rapporten. Det som trer klart fram, er det gjennomgående tema å sikre at tjenestene personen får, er faglig forsvarlige.

For å benytte samme metafor som Hovin, så oppfatter vi at i sentrum av skiven finner vi brukerne. Nærmest brukerne er hans/ hennes familie, pårørende og andre personer som brukeren har meningsfulle relasjoner med.

I neste sirkel mener vi at det å inngå i meningsfulle aktiviteter befinner seg, samt det å ha et tilbud som har utgangspunkt i den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger.

For å sikre at dette fungerer godt, kreves fagkompetanse og kvalitet. Vernepleie, miljøterapeutisk arbeid, rehabilitering og habilitering, samt helsefaglig kompetanse er vesentlig.

Når vi i Norge snakker om tjenester til personer med utviklingshemming, dreier det seg ofte om personer med behov av et visst omfang, og ofte sammensatte med tanke på sammensatte behov der det spenner fra praktisk hjelp i hverdagen til mer emosjonell og miljøterapeutisk karakter.

Det er neppe skivebom å påpeke at andelen vernepleiere er nærmest uendret gjennom tiden fra 1977 til 2019, i en tid hvor kompetansekravet innen helse- omsorg- og veleferdsyrkene har endret seg drastisk både i forhold til krav for å inneha stillinger, men minst like mye også i forhold til innholdet i og nivået på den kompetansen som inngår i profesjonsutdanningene.

Ikke minst gjelder dette krav om vitenskapelighet og dokumenterbarhet som støtter seg på forskning.

Det er også verdt å merke seg at de sentrale brukerorganisasjonene er enstemmige om krav til økt kompetanse, og hvor de aktivt etterspør vernepleierkompetanse. Ikke fordi de ønsker seg vernepleiere i navnet, men i gavnet. Det er den kompetansen de representerer som etterspørres.

Leser man rapporten og ser den store bruken av assistenter og den store andelen som går i særlig kort deltid under ti timer i uka, så bør dette også uroe Fagforbundet i forhold til den faglige kvaliteten på tjenestene medlemmer av Fagforbundet inngår som ansatte i.

Først og fremst handler dette om de som er i sentrum av sirkelen, brukerne, men også ansatte som skal yte tjenestene.

Dersom de som står ansvarlige for tjenestene ikke oppfyller vilkårene for å gjøre det, men i stor grad er avhengig av dispensasjoner for å gjøre det, øker faren for at alle kan bli rammet av de feilene og avvikene som oppstår. Her har Fagforbundet felles sak med Fellesorganisasjonen, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, brukerorganisasjonene, pårørende, kommunene, og ikke minst med alle utviklingshemmede som benytter seg av disse tjenestene.

Jeg håper at Fagforbundet kommer på banen og markerer tydelig hvor de står og på den måten bidrar i å skape et felles påtrykk mot sentrale myndigheter om en styrking av tjenestene til personer med utviklingshemming.

Alle er klar over at dette bare er ett av flere forhold som må styrkes, men det å ha nødvendig faglig profesjonskompetanse har også betydning for den prosessen som foregår internt i kommunen når ressurser fordeles.

MEST LEST:
ØKT BEKYMRING: Mette Nord forteller at ansatte i helsesektoren er bekymret for at smitten skal spre seg igjen.

ØKT BEKYMRING: Mette Nord forteller at ansatte i helsesektoren er bekymret for at smitten skal spre seg igjen.

Nanna Aanes Wolden

Fagforbundet og Sykepleierforbundet ber folk holde seg i Norge

SKEPTISK: Fagforbundets leder Mette Nord mener kommunene som ikke tok tillitsvalgte med i kriseledelsen under koronavirusutbruddet i vår, gjorde en potensielt farlig feilvurdering.

SKEPTISK: Fagforbundets leder Mette Nord mener kommunene som ikke tok tillitsvalgte med i kriseledelsen under koronavirusutbruddet i vår, gjorde en potensielt farlig feilvurdering.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord: – Vanskelig å forstå hvordan kommuner tør å ikke ha med fagforeninger i korona-kriseledelse

KONKURS: Styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen (til venstre) i Baos. Her fra rettssaken i Drammen tingrett, sammen med advokatene Marianne Kartum og Ragnhild K. Berdal fra Simonsen Vogt Wiig og Lasse Svendsen, daglig leder og medeier i Baos AS.

KONKURS: Styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen (til venstre) i Baos. Her fra rettssaken i Drammen tingrett, sammen med advokatene Marianne Kartum og Ragnhild K. Berdal fra Simonsen Vogt Wiig og Lasse Svendsen, daglig leder og medeier i Baos AS.

Bjørn A. Grimstad

Dømt til å betale millioner etter søksmål - fredag slo velferdsselskapet seg konkurs

Private barnehager for dekket alt, mens over 200 kommuner går i minus etter at barnehagene måtte stengte 12. mars. (Illustrasjonsfoto)

Private barnehager for dekket alt, mens over 200 kommuner går i minus etter at barnehagene måtte stengte 12. mars. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Private barnehager får dekket alt de tapte da de måtte stenge, mens over 200 kommuner går i minus

SUPERBUD: – Når Amanda Dahlgren slutter, mister vi ett av våre superbud. Det er synd at man ikke har tatt seg råd til bedre seniortiltak i nedbemanninga, slik at vi kunne beholde flere av de yngre, mener plasstillitsvalgt Werner Lorentsen.

SUPERBUD: – Når Amanda Dahlgren slutter, mister vi ett av våre superbud. Det er synd at man ikke har tatt seg råd til bedre seniortiltak i nedbemanninga, slik at vi kunne beholde flere av de yngre, mener plasstillitsvalgt Werner Lorentsen.

Alf Ragnar Olsen

Nå kommer post-kuttene: «Superbud» Amanda og 956 andre mister jobben

Colourbox.com (illustrasjonsfoto)

Historisk lønnsøkning for franske helsearbeidere

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy