Hennika Lillo-Stenberg
Hovedtillitsvalgt, Fagforbundet i Helseetaten
18.august meldte NRK Dagsrevyen om at Oslo kommune, gjennom et vellykka samarbeid med NAV, hadde oppretta nye stillinger for langtidsledige i Helseetaten for å avlaste helsearbeiderne. Det hele hørtes ut som en ordentlig solskinnshistorie :«Vi får frigjort helsepersonell og vi får folk ut avlangtidsledighet» uttalte en tilsynelatende stolt sosialbyråd, Julianne Ferskaug.
Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc var ikke snauere. Han kunne fortelle NRKs seere at «Både stat og kommuner kan lære av det som skjer i Oslo her. Vi må få flere inn i arbeidslivet, vi må få mer helsepersonell. Da er dette en veldig god løsning, som bør kunne rulles ut også i resten av landet». Helsebyråden kalte sågar det hele for «et kinderegg».
Som hovedtillitsvalgt og klubbleder for Fagforbundet i Helseetaten brukte jeg tid på å skjønne at prosjektet de snakka om, var knytta til prosessen hvor tre av våre medlemmer fikk ulovlige midlertidige arbeidskontrakter. Vi måtte true med søksmål for å få en høyst motvillig arbeidsgiver til å gi to av dem fast ansettelse. Bløffen provoserte meg kraftig både fordi historien som blei fortalt, var direkte usann, og fordi jeg som tillitsvalgt bruker mye av min tid på å slåss mot Oslo kommunes utbredte praksis med deltidsstillinger og ulovlige midlertidige ansettelser.
I Kveldsnytt 22.august fikk jeg anledning til å tilbakevise byrådens skrøner. Hos helsebyråden var tonen nå en annen: «Vanligvis vil kommunen som arbeidsgiver ha mindre sjanse til å ansette disse. Det er dessverre slik det er, og derfor er de langtidsledige. Dette prosjektet gjør at de får en sjanse til å vise seg fram som de ellers ville manglet». Sett bort fra at uttalelsen slår beina under hva helsebyråden påsto på Dagsrevyen bare fire dager før, kan svaret virke tilforlatelig. Reint umiddelbart kan det kanskje høres rimelig ut at Oslo kommune ser det som en større risiko å gi faste ansettelser til folk som har vært langtidsledige?
Problemet er bare det at byrådens snakk om langtidsledige også er reint oppspinn.
NAV definerer langtidsledige som «helt ledige arbeidssøkere som har hatt en sammenhengende ledighetsperiode på minst 26 uker med avbrudd på maksimum 2 uker». Dette gjelder ingen av de tre medlemmene av Fagforbundet som helsebyråden forsøkte å slå politisk mynt på i Dagsrevyen. På tidspunktet hvor våre medlemmer fikk de ulovlige midlertidige kontraktene, jobba den ene på rammeavtale i Sykehjemsetaten, den andre jobba frilans som tolk, mens den tredje hadde deltidsjobb i det private.
Hva sitter vi da igjen med av det «kinderegget» som helsebyråden skrøyt sånn av på Dagsrevyen? Ingenting. Absolutt hele historien som helsebyråden serverte på Dagsrevyen, var usann. Oslo kommune tok slett ikke initiativ til å opprette faste stillinger i Helseetaten, de arbeidstakerne kommunen ikke ville gi faste kontrakter, var ikke rekruttert fra langtidsledighet, og den personalbehandlinga Oslo kommune står ansvarlig for i denne saken, er så definitivt ikke noe som bør rulles ut i resten av landet.
Supre ansatte på avdeling Aker i Helseetaten har gjennom lengre tid jobba godt med oppgavedeling både mellom sykepleiere og helsefagarbeidere, og mellom helsearbeidere og arbeidstakere uten autorisasjon som helsepersonell. Det er et pågående arbeid som fortjener så mye bedre enn å bli dratt med i dragsuget av helsebyrådens frekke historiefortelling.
Tilbake i Helseetaten står tre arbeidstakere som blei til de grader nedsnakka på Dagsrevyen av byråd Saliba Andreas Korkunc. Beskrivelsen av «disse» som noen som «får en sjanse til å vise seg fram som de ellers ville manglet» er en fornærmelse, og de fortjener en uforbeholden unnskyldning. Våre medlemmer trenger ikke å vises fram. Derimot trenger de hele, faste stillinger og en politisk ledelse som får en slutt på den uverdige deltidskulturen og de mange ulovlige ansettelsesforholdene i Oslo kommune.
FALLER UTENFOR: – Rusavhengige faller litt utenfor når de blir gamle. Mange har ikke evne til å bo på steder uten tilsyn hele døgnet, sier Ellen-Mari Olsson, spesialhjelpepleier med videreutdanning i psykiatri.
Kathrine Geard
Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.
Frøydis Falch Urbye
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.
Marianne Otterdahl-Jense
Øystein Windstad
Hennika Lillo-Stenberg
Øystein Windstad
Hovedtillitsvalgt, Fagforbundet i Helseetaten
18.august meldte NRK Dagsrevyen om at Oslo kommune, gjennom et vellykka samarbeid med NAV, hadde oppretta nye stillinger for langtidsledige i Helseetaten for å avlaste helsearbeiderne. Det hele hørtes ut som en ordentlig solskinnshistorie :«Vi får frigjort helsepersonell og vi får folk ut avlangtidsledighet» uttalte en tilsynelatende stolt sosialbyråd, Julianne Ferskaug.
Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc var ikke snauere. Han kunne fortelle NRKs seere at «Både stat og kommuner kan lære av det som skjer i Oslo her. Vi må få flere inn i arbeidslivet, vi må få mer helsepersonell. Da er dette en veldig god løsning, som bør kunne rulles ut også i resten av landet». Helsebyråden kalte sågar det hele for «et kinderegg».
Som hovedtillitsvalgt og klubbleder for Fagforbundet i Helseetaten brukte jeg tid på å skjønne at prosjektet de snakka om, var knytta til prosessen hvor tre av våre medlemmer fikk ulovlige midlertidige arbeidskontrakter. Vi måtte true med søksmål for å få en høyst motvillig arbeidsgiver til å gi to av dem fast ansettelse. Bløffen provoserte meg kraftig både fordi historien som blei fortalt, var direkte usann, og fordi jeg som tillitsvalgt bruker mye av min tid på å slåss mot Oslo kommunes utbredte praksis med deltidsstillinger og ulovlige midlertidige ansettelser.
I Kveldsnytt 22.august fikk jeg anledning til å tilbakevise byrådens skrøner. Hos helsebyråden var tonen nå en annen: «Vanligvis vil kommunen som arbeidsgiver ha mindre sjanse til å ansette disse. Det er dessverre slik det er, og derfor er de langtidsledige. Dette prosjektet gjør at de får en sjanse til å vise seg fram som de ellers ville manglet». Sett bort fra at uttalelsen slår beina under hva helsebyråden påsto på Dagsrevyen bare fire dager før, kan svaret virke tilforlatelig. Reint umiddelbart kan det kanskje høres rimelig ut at Oslo kommune ser det som en større risiko å gi faste ansettelser til folk som har vært langtidsledige?
Problemet er bare det at byrådens snakk om langtidsledige også er reint oppspinn.
NAV definerer langtidsledige som «helt ledige arbeidssøkere som har hatt en sammenhengende ledighetsperiode på minst 26 uker med avbrudd på maksimum 2 uker». Dette gjelder ingen av de tre medlemmene av Fagforbundet som helsebyråden forsøkte å slå politisk mynt på i Dagsrevyen. På tidspunktet hvor våre medlemmer fikk de ulovlige midlertidige kontraktene, jobba den ene på rammeavtale i Sykehjemsetaten, den andre jobba frilans som tolk, mens den tredje hadde deltidsjobb i det private.
Hva sitter vi da igjen med av det «kinderegget» som helsebyråden skrøyt sånn av på Dagsrevyen? Ingenting. Absolutt hele historien som helsebyråden serverte på Dagsrevyen, var usann. Oslo kommune tok slett ikke initiativ til å opprette faste stillinger i Helseetaten, de arbeidstakerne kommunen ikke ville gi faste kontrakter, var ikke rekruttert fra langtidsledighet, og den personalbehandlinga Oslo kommune står ansvarlig for i denne saken, er så definitivt ikke noe som bør rulles ut i resten av landet.
Supre ansatte på avdeling Aker i Helseetaten har gjennom lengre tid jobba godt med oppgavedeling både mellom sykepleiere og helsefagarbeidere, og mellom helsearbeidere og arbeidstakere uten autorisasjon som helsepersonell. Det er et pågående arbeid som fortjener så mye bedre enn å bli dratt med i dragsuget av helsebyrådens frekke historiefortelling.
Tilbake i Helseetaten står tre arbeidstakere som blei til de grader nedsnakka på Dagsrevyen av byråd Saliba Andreas Korkunc. Beskrivelsen av «disse» som noen som «får en sjanse til å vise seg fram som de ellers ville manglet» er en fornærmelse, og de fortjener en uforbeholden unnskyldning. Våre medlemmer trenger ikke å vises fram. Derimot trenger de hele, faste stillinger og en politisk ledelse som får en slutt på den uverdige deltidskulturen og de mange ulovlige ansettelsesforholdene i Oslo kommune.