Fra grasrota

Hjelpepleier: - Lavmål av forbundslederen i NSF å angripe en gruppe helsearbeidere

2021080414420820210804144204

Anna Granqvist

– Det er langt over streken når forbundslederen i Sykepleierforbundet går til angrep på en gruppe ansatte som helsevesenet ikke kunne klart seg uten, skriver grasrotskribent Hilde Lende Aune.

Hovedtillitsvalgt, Fagforbundet Askøy

Uten pleiemedarbeideren hadde man manglet flere på jobb enn man gjør i dag. De stiller opp i tykt og tynt, vaktene de fyller er på kveld, helger og helligdager der fagkompetansen som er lei av å jobbe turnus vil ha fri.

̊Feil å framstille enkelte som syndebukker

I en studie fra NTNU som inkluderte 3.693 sykehjemsansatte, svarte tre av fem ansatte at de hadde begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere. Det er alvorlig, men jeg mener ikke at løsningen er å framstille enkeltgrupper i helse- og omsorgstjenestene som syndebukker.

Ansatte oppgir at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem

Etter å ha lest en artikkel i NRK Troms og Finnmark satt jeg igjen med en opplevelse av at forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund rakket ned på ansatte uten formell kompetanse. Jeg opplever at hun går til angrep på en stor gruppe ansatte i helse- og omsorgssektoren man har vært avhengige av i mange år, og kommer til å være avhengig av i årene fremover også.

Overlater ansvaret til «ufaglærte» og fagarbeidere

Jeg mener det er lavmål å komme med slike angrep. Det er ikke «ufaglærte» som er ledere på institusjoner. Tjenestene ledes som oftest av sykepleiere eller vernepleiere, som har ansvar for at tjenestene som gis hver enkelt innbygger, er innafor kravene om faglig forsvarlighet. Det er dessverre også slik at mange sykepleiere slipper unna de mest ekstreme situasjonene. De overlater ansvaret til «ufaglærte» og fagarbeidere.

Jeg har hørt om og selv opplevd at sykepleiere overlater både sårstell, medisinutdeling og stell av utagerende beboere fordi de må gjøre andre oppgaver. Ansvaret overlates både ubevisst og bevisst – alle oppgavene som skal løses daglig og kravene i tjenesten som er blitt flere. Uten økt grunnbemanning, uten økte rammer, med stadig mer komplekse sykdomsbilder hos beboerne.

I debattinnlegget til NSFs forbundsleder forteller hun om hendelser hun selv har opplevd og rapportert videre. Hendelser som ikke er verdig menneskene som mottar tjenestene. Jeg har også opplevd hendelser som har vært vanskelig for meg som fagperson og medmenneske. Det kjentes ikke greit å være tre ansatte mot en beboer, selv om beboeren slo oss hver dag – under stell, måltider og aktiviteter. Det føltes heller ikke greit å la en beboer sitte alene og rope på kjøkkenet.

Feil og gre alle under samme kam

Jeg er enig med Lill Sverresdatter Larsen i Sykepleierforbundet i at det må gjøres noe i tjenestene. Det trengs flere ansatte i hele stillinger, høyere grunnlønn og hovedvekten av ansatte må ha formell helsefaglig bakgrunn. Jeg opplever at forbundslederen grer alle såkalte «ufaglærte» under samme kam. På tross av manglende formell helsefaglig kompetanse har jeg jobbet med svært mange som har gjort sitt ytterste for å kunne yte en mest mulig forsvarlig tjeneste – ved å lese faglitteratur, delta på kurs og søke kontinuerlig etter mer kompetanse. Jeg kjenner utrolig mange pleiemedarbeidere som er fantastisk dyktige i jobben sin, som har en høy realkompetanse etter mange års erfaring.

Det bør bli slutt på forskjellsbehandlingen!

Flere kommuner tilbyr at ansatte kan få full lønn under sykepleierutdanning, dersom de binder seg til å arbeide i kommunen i ett visst antall år etterpå. Samtidig er det flere kommuner som velger å ikke tilby dette til de som ønsker å formalisere kompetansen sin ved å ta et fagbrev. Dette er en forskjellsbehandling det bør bli slutt på! Ansatte må få spørsmål og tilbud om å formalisere sin kompetanse ved å ta fagbrev – dette må også virksomhetene legge til rette for! Høy fagdekning er i alles interesse.

Viktig med riktig type og mengde opplæring

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at ansatte får både riktig type og mengde opplæring som trengs, inkludert en innføring i relevante lovverk og forskrifter. Dette er ekstra viktig for de som ikke har formell helsefaglig utdanning. Hvordan skal man få kompetanse nok til å identifisere hva som er tvang og ikke, dersom de aldri har blitt fortalt det? Hvordan vet de hva som er greit eller ikke, når beboeren har store vansker med å uttrykke ja eller nei? Opplæring er viktig – spesielt når man skal ivareta behovene hos andre mennesker som ikke nødvendigvis kan ivareta egne behov.

Arbeidsgiver må ta ansvar for relevant kompetanseheving for alle ansatte – ikke kun ansatte med heltidsstilling. I tillegg må det være klar rollefordeling i en helse- og omsorgstjeneste. Gjør man ikke det, vil man kunne undergrave den helsefaglige kompetansen som sykepleiere og fagarbeidere har. Jeg mener det er arbeidsgiver sitt ansvar å påse at ansatte uten formell kompetanse ikke gir medisiner, slik Larsen fortalte at hun måtte gjøre med makt for mange år siden. Når man leverer ut medisiner, skal man vite hva som blir gitt, bivirkninger og hva man skal passe på. Jeg opplevde selv en gang at legemidlet Laxoberal (avføringsmiddel) ble gitt som øyedråper, og ikke i munnen.

De fleste har gjort feil – ingen er perfekte

Om vi skal få ned voldsbruken i institusjoner, må ansatte spille på lag. Det er ingen som bor på et sykehjem som fortjener å bli behandlet slik vi kan lese om i studien fra NTNU. Dessverre har flesteparten av oss gjort feil på jobb – både med alvorlige og mindre alvorlige konsekvenser. Vi er mennesker og mennesker kan gjøre feil, men det unnskylder likevel ikke de avvikene som meldes.

Det er flere som forteller om underrapportering av avvik i helse- og omsorgstjenesten. Jeg har selv knust tabletter og gjemt dem i syltetøyet på en skive. Uten å fortelle at det var medisiner i syltetøyet til beboeren. Uten å skrive avvik. Det var sånn vi gjorde det til beboeren hvor det stod en K (knusing) i medisinarket. Jeg håper disse K’ene har forsvunnet fra medisinarkene nå. Det er et etisk dilemma om medisinene skal knuses eller ikke. Jeg liker ikke å tygge mine medisiner, gjør du?

Både sykepleiere, fagarbeidere og pleiemedarbeidere gjør feil – holdt fast en arm for å avverge slag, byttet bleie selv om beboeren sa nei og gitt medisin uten å si at det er medisin.

Istedenfor å rakke ned på en ansattgruppe, må vi løse utfordringene sammen. Skape VI istedenfor OSS og DEM.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy