Hvem har de mest ideologiske brillene i privatiseringsdebatten?

2017082210035920170822163057

Hege Breen Bakken

hege.bakken@fagbladet.no

I Arendal sist uke, på en debatt i regi av arbeidsgiverorganisasjonen Virke og tenketanken Civita, fikk vi høre det igjen. Gjentatte ganger: Konkurranse gir bedre kvalitet til brukerne. Det er bare næringslivet som er opptatt av brukerne, mens kommunene må skjerpe seg, ble det sagt.

Det privatiseres for lite, kommersielle aktører stenges ute. Vi kan spare milliarder, ifølge en ny rapport fra Virke, som for øvrig ble slaktet av Fagforbundets økonomer noen uker tidligere.

Debatten preges av ideologiske briller, mente næringsminister Monica Mæland (H), uten å reflektere over at hun kanskje sitter med de tjukkeste colabunnene selv.

For ser vi på helse- og omsorgssektoren, så er det ikke noe kommunalt sug etter å privatisere eller konkurranseutsette disse tjenestene. Det viser også forskningen. Selv i høyrestyrte kommuner som Drammen, Kristiansand og Sandefjord har interessen for å la private aktører ta over, vært liten. “Når vi sammenligner driften vår med de ti største kommunene i landet, finner vi at Kristiansand kommune drifter sykehjemmene effektivt. Også brukerne er tilfredse”, uttalte Høyre-ordfører Harald Furre i Kristiansand kommune til Fagbladet i fjor høst.

Sosiolog og forsker Heidi Gautun ved Høgskolen i Oslo og Akershus konkluderer med at uansett politisk farge, så lar de fleste kommunene være å konkurranseutsette sykehjem. Trolig fordi erfaringer viser at det er komplisert, lite å hente på kvalitet og mest sannsynlig ikke noe å spare penger på, om man inkluderer andre kostnader for kommunen enn selve driften. Det kan være kostnader knyttet til anbudsrunder, kontroll og skifte av leverandør i kontraktsperioden.

Dessuten er det noe som heter ansatte. De blir sjelden nevnt i talepunktene til forkjemperne for privatisering og konkurranseutsetting. Brukerne settes i sentrum. Men brukerne får det ikke bedre uten fornøyde og kompetente ansatte.

Og her er vi ved debattens kjerne. Når 80 prosent av kostnadene til private aktører innen offentlige velferdstjenester består av lønn og pensjon, og så lenge pris vektes så mye i offentlige anbud, godt over 50 prosent, så sier det seg selv at det er her kuttene og innsparingen tas. Konsekvensen er at ideelle aktører skvises ut av markedet, lønningene går ned, og man blir sittende igjen med noen få store aktører. Det blir neppe mye konkurranse og innovasjon av slikt. Ei heller så motiverende for de ansatte.

I perspektivmeldingen til den blåblå regjeringen blir det understreket hvor viktig det er å opprettholde et godt arbeidsliv, med høy yrkesdeltakelse og gode lønninger. Som Ap-politiker Truls Wickholm uttalte i debatten med næringsminister Mæland: Hvis vi ikke får opp pensjonssparingen i denne bransjen, som nå ligger på bare to prosent, så vil vi få en stor andel av befolkningen som ikke kommer til å klare seg på pensjonene sine i framtida.

Et annet poeng er at det faktisk foregår spennende, faglig innovasjon - også i det offentlige. Kanskje ikke bare på tross av, men nettopp fordi kommunene kan tenke helhet og sette mange ulike fagområder i kontakt med hverandre, slik Fagforbundet Mette Nord poengterte under debatten i Arendal. Det hjelper selvsagt med et visst press og større bevissthet rundt innovasjon, men det er ikke avhengig av at tjenestene er kommersialisert.

For noen tiår siden hadde ikke Norge så mange erfaringer fra konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Det har vi nå fått, med Veireno-skandalen i Oslo som det verste av dem alle. Innen helse- og omsorgssektoren opplever helsefagarbeidere at de tjener mindre enn sine kollegaer i kommunen, og har langt dårligere pensjonsordninger. Dette viser også flere internasjonale undersøkelser.

Konkurransen har med andre ord ikke virket positivt for dem. Samtidig leser vi om store velferdskonsern, som kjøper opp de små og stikker av med penger som trolig kunne gjort større nytte og tettet hullene i trange kommunebudsjetter.

Profitt og kommersialisering har blitt skjellsord, sukker næringsminister Monica Mæland (H). Slik snakker bare en ideolog på defensiven.

Innen helse- og omsorgssektoren opplever helsefagarbeidere at de tjener mindre enn sine kollegaer i kommunen, og har langt dårligere pensjonsordninger.

MEST LEST:
Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum kommune

Ledere kan få 70.000 kroner i tillegg: Kommune belønner sjefene ekstra for innsatsen under koronakrisen

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

Birgit Dannenberg

En av tre kommuner vurderer å permittere, og kommunepolitiker ville kutte ansattes lønn med 10 prosent

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Eivind Senneset

Siri og Bjørn tok fagbrev, men får ikke lønnsøkning

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

Anita Arntzen

På dette sykehjemmet fikk 35 ansatte korona. Her er de tilbake på jobb

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

Werner Juvik

Et enkelt grep skal gi Ann Ingrid 70.000 kroner mer i årslønn

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

Ola Tømmerås

Veireno-sjefen Jonny Enger slår tilbake. Varsler søksmål mot Oslo kommune.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy