Oscar Aaslund Hovin

Helsefagarbeider

Jeg er redd at vi vil se en bølge av mennesker som har brent lyset i begge ender. Ingen jobb eller sak er verdt å gå til grunne for. Det er mye god omsorg i å ta vare på seg selv.

Høyt og vedvarende stressnivå

Ingen kommer og takker deg den dagen du ligger nede etter å ha jobbet altfor mye, over altfor lang tid. Det er en hårfin grense mellom å brenne for noe, og å brenne ut. Utbrenthet er en tilstand av utmattelse som kommer på grunn av høyt og vedvarende stressnivå. Det er ofte arbeidsrelatert og skyldes at belastningen over tid er for stor.

Forskning viser at personlighetstrekk som empati, grundighet, ansvarsfullhet og omsorgsevne er med på å gjøre deg mer utsatt for utbrenthet, forteller psykiater Ingunn Amble og psykolog Gry Stålsett i en artikkel på nettstedet Psykologisk.no. Dette er egenskaper som mange innehar, spesielt blant oss som jobber på ulike nivåer i helse- og omsorgstjenestene.

Frykter en bølge

Selv om jeg skriver fra mitt perspektiv som helsepersonell, tror jeg at flere kan kjenne seg igjen i denne tematikken. På ulike måter har de fleste av oss lagt ned en ekstraordinær innsats det siste halvannet året. En studie Folkehelseinstituttet gjennomførte i slutten av 2020, viser at flere sliter med ensomhet og psykiske plager. Det vil igjen kunne føre til at man er mer sårbar overfor belastninger. Jeg håper jeg tar feil, men jeg er redd for at vi kommer til å se en bølge av utbrenthet i tiden som kommer.

– Jeg vet jo hvor vanskelig det er å få tak i folk

I juli skrev jeg en kommentar om sommerens bemanningssituasjon i helse- og omsorgstjenestene. Sommeren ble tøff for mange, med høyt arbeidspress på hver enkelt av oss som var på jobb. Dobbeltvakter, overtid og forskjøvet arbeidstid ble etter hvert normen for mange. Jeg trodde dette ville bli bedre etter at alle hadde avviklet ferie, men for mange ser det ut til at det har blitt den nye hverdagen.

Jeg tar jo vakta fordi jeg vet hvor vanskelig det er å få tak i noen som kan jobbe, fortalte en assistent på et bofellesskap i Nord-Norge. Jeg har snakket med flere som beskriver en arbeidshverdag hvor man er altfor få som deler en altfor stor belastning. Ikke fordi man ikke leier inn vikarer ved fravær, men fordi det ikke finnes vikarer å leie inn – en realitet som mange opplever. Det går utover de som er igjen.

– Fokuset var å holde hodet over vannet

Jeg vil gå så langt som å si at mange tjenester sikres forsvarlig bemanning på bakgrunn av ansattes samvittighet, og det er langt ifra bærekraftig. For noen år tilbake, jobbet jeg utrolig mye. Så mye at jeg velger å ikke gjengi det her. Det var aldri et nei i min munn. Det var ikke mulig å leie inn hvem som helst til å jobbe, fordi hvem som helst ikke hadde den livsnødvendige kompetansen som jeg og mine kolleger hadde.

Mitt hovedfokus var å holde hodet over vannet til enhver tid. Som singel og barnløs gikk det bra for en periode, men det var absolutt ikke bærekraftig for noen av partene.

Ta på din egen maske før du hjelper andre

Jeg elsket jobben min da, og jeg elsker jobben min nå – det har ikke endret seg. Det som har endret seg etter at jeg bidro til å sprenge virksomhetens overtidsbudsjett, er min grunnleggende holdning. Det er ikke mitt personlige ansvar å sørge for at det er riktig kompetanse til stede til enhver tid – det er arbeidsgivers ansvar.

Ingen jobb eller sak er så viktig at den er verdt å gå til grunne for. Ta vare på deg selv og finn en bærekraftig balanse. Når du hjelper deg selv, hjelper du også andre.