Gunhild M. Kvåle

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

Det nærmer seg jul, Visa-kortet lukter svidd, blodtrykket stiger og blikkene man møter er flakkende. Noen kan ta ut feriedager, mens andre må på jobb. Felles for oss alle er at høytiden kommer, uansett om man er klar for den eller ei.

Høytider kan være «uidylliske»

I min julehilsen til verneombudene jeg har ansvar for, nevnte jeg dette med idyll. Man tror samfunnet rundt forventer at vi skal fremvise idyll, men jeg mener at mange av disse forventningene er noe vi selv lager. Jeg vet at livet ikke bare er rosa skyer, enhjørninger, veloppdragne barn som sitter rolig rundt et særdeles insta-vennlig dekket frokostbord eller bare gemyttlig samtale rundt et brettspill. Hverdager eller høytider kan av og til være ganske så «uidylliske», og dette kan man risikere å ta med seg fra hjemmet til jobb eller omvendt.

Utfordrende å bære ting inni seg

Det som noen ganger kan være ganske så utfordrende med å være verneombud, er at vi kan ikke diskutere ting som skjer på jobben sammen med dem som er hjemme. Vi bærer det inne i oss, eller tyr til en verneombudskollega (da innenfor taushetspliktens grenser). Vi har ingen fast og felles moderorganisasjon å ty til, og de fleste hovedverneombud jeg snakker med sier at de ofte kjenner på at det blir feil å diskutere hendelser man opplever i rollen som verneombud eller hovedverneombud ikke føles rett å diskutere med deres egen fagforening.

Og som jeg har vært inne på flere ganger tidligere: Hvorfor har vi ikke en sentral organisasjon – uavhengig av fagforeningstilhørighet- for vernetjenesten?

Masekråker: Dere er ikke til bry, men til nytte

Jo da, fagforeningene både lokalt og sentralt yter nok det de kan overfor verneombudene, men følelsen av å ikke være så «viktig» som de plasstillitsvalgte er der hos mange verneombud. Dette MÅ vi få en endring på, for vernetjenesten har absolutt sin plass i tillitsvalgapparatet og ute på arbeidsplassen. Dette kommer også ganske klart til syne i endringene i Arbeidsmiljøloven som trer i kraft 01.01.24

Vi må gjøre jobben selv

Men som med alt annet i arbeidslivet, så er det ingen ting som kommer rekende på ei fjøl. Skal vi oppnå en endring med tanke på større anerkjennelse for vernetjenesten, så må vi nok stå for dette arbeidet selv.

Så kjære alle verneombud og hovedverneombud der ute i det ganske land: Vi er en viktig del av trepartssamarbeidet på arbeidsplassen vår, og vi har en viktig rolle i arbeidet med det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Vi må kjempe for å få en «organisasjon»/ kontaktpunkt som er vår egen, og vi må gjøre det sammen.

Jeg ønsker dere alle en minneskapende høytid. Og husk: Det er lov å trekke pusten og tenke «nå MÅ jeg snakke med hovedverneombudet eller en verneombudskollega om det jeg opplevde eller fikk en henvendelse om akkurat nå» selv om det er jul. Å bære på ting inne i seg, fører sjelden til noe godt.