Gunhild M. Kvåle

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

Det er ganske underlig: Arbeidsgivere rundt om er påpasselige med å huske at de skal ta med de plasstillitsvalgte fra fagforeningene, mens de glemmer at vernetjenesten også bør være med.

Nå skal ikke jeg klage over min arbeidsplass, selv om vi kanskje opplever et forbedringspotensial av og til. Men forskjellene rundt om i kommunene oppleves som stor.

Enkelte verneombud og hovedverneombud er sjelden og aldri med på trepartsmøter. Plassverneombudene får informasjon i forbifarten i korridoren, mens hovedverneombudene får høre «ååå, skulle du ha vært med her?» Jeg fatter ikke at det kan være så vanskelig å få på plass et system i en samhandling med vernetjenesten.

Én ting er de pålagte møtene man skal være med på, en annen ting er nytten av å ha vernetjenesten med på møter. Jeg oppfatter at vernetjenesten flere steder oppleves som en masekråke, men masekråkene er nyttige de.

Hvordan ta vare på den viktige arbeidsgleden?

Forskjell på informasjon og drøfting

Innhentet informasjon fra kommuner rundt om viser at vernetjenesten ofte opplever at den og ledelsen har ulik tolkning av informasjon og drøfting. Man kan lese i lokalaviser at ledelse går ut og sier: «Dette har vært drøftet med både de tillitsvalgte og vernetjenesten». Men har det virkelig vært en drøfting, eller har vi bare fått servert ferdigtygget mat? For er det ikke slik at ofte blir vi presentert et allerede vedtatt forslag rett før det skal ut i media? Hvor ligger drøftingsbiten her? Ren informasjon er ikke drøfting. Hva skal et partssamarbeid være tuftet på hvis det ikke inneholder noen muligheter for innspill og medvirkning?

Nettverk

Det kan være utfordrende for et hovedverneombud å oppleve at man står alene og ikke har andre å diskutere for eksempel om ting man kanskje burde ha vært med på. Mitt beste råd til andre hovedverneombud er å skaffe seg et nettverk sammen med andre hovedverneombud.

Selv er jeg hovedverneombud i en middels stor kommune, og jeg er i et nettverk som for tiden består av 17 andre kommunale hovedverneombud. Geografisk dekker vi deler av tidligere Rogaland og Hordaland, og vi er en gjeng med…Nettopp: Masekråker.

Vi møtes ca. hver 6-8 uke via Teams, og vi prøver å samle alle til ett eller to fysiske møter i året. Utenom dette har vi kontakt via mail og telefon når det er ting vi ønsker å rådføre oss med gruppemedlemmene om. Vi diskuterer alt mellom himmel og jord, men selvfølgelig innenfor den taushetsplikten hver og en av oss har.

Å være med i et slikt nettverk er nyttig. Vi hører om møter andre hovedverneombud får være med på, og løsninger de har på gjentakende utfordringer vernetjenesten kommer bort i.

Vi deler erfaringer, og mye nyttig har kommet ut av dette. En kommune delte sin rutine for AMU-arbeid, noe som førte til at andre kommuner adopterte den og opplever at av at deres eget AMU fungerer bedre nå. En annen kommune delte arbeidet de hadde hatt med arbeidsklærutfordringer, noe andre kommuner brukte som hovedmal da de selv skulle foreta sin egen ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) av tilstanden hos seg selv.

Kan sjefen forby synlige tatoveringer på jobben?

Samarbeider for å gjøre ting bedre

Masekråkene samarbeider. Ikke med hovedmål om å skape krøll for egen organisasjon, men tvert om. Vi samarbeider for å forbedre egen organisasjon, og for å motta kompetanseheving som vi videreformidler til verneombudene.

Masekråkene er der for en grunn, og i stedet for å spørre: «Hvorfor skal dere være med på dette?», så tenk i stedet: «Hva har vi å tape på at vernetjenesten er med?»