Jørn-Tommy Schjelderup

Administrerende direktør, PBL (Private Barnehagers Landsforbund)

Det er trist. For skal det utvikles høyere og jevnere kvalitet i barnehagesektoren, må vi ha alle med på laget. Og ikke minst de som har ressurser til å gjøre store satsinger som hele sektoren kan dra nytte av.

I et intervju i Fagbladet 3. oktober kommer statsråden med uttalelser som setter konsernene i sektoren i et urimelig dårlig lys.

Og bare for først å ha tre ting avklart:

• Eiermangfoldet i barnehagesektoren har en stor egenverdi, og det er viktig at dette mangfoldet ikke svekkes.

• Alle typer barnehager må ha bærekraftige rammevilkår slik at ingen skal trenge å selge virksomheten dersom de ikke selv ønsker det.

• Eiere som er villige til å senke kvaliteten på tjenestene for å sikre seg selv rask økonomisk gevinst, har ikke noe i den offentlig finansierte velferden å gjøre.

Dette regner jeg med at Brenna og jeg er enige om.

Men når statsråden antyder at barnehagesektoren preges av konserner som ikke først og fremst er opptatt av å utvikle gode tilbud for barna, er det på høy tid at hun setter seg inn i kvalitetsutviklingsarbeidet som gjøres der ute, ikke minst i kjedene. Ellers kan det bære galt av gårde. For kjedenes kvalitetsarbeid er noe alle nyter godt av.

Statsråden har rett i at det er for store forskjeller i kvaliteten i Barnehage-Norge. Men det finnes ingen forskning som gir støtte for at slike forskjeller kan knyttes til eierskap.

Alle typer private barnehager oppfyller, i minst like høy grad som kommunene, gjeldende bemannings- og pedagognorm. Alle typer private barnehager har systematisk lavere sykefravær, mer mangfoldig innhold og minst like fornøyde foreldre, sammenlignet med kommunale barnehager.

Skal vi lete etter årsaker til ujevn kvalitet, bør vi kanskje heller se nærmere på finansieringssystemet. Det legger opp til enorme forskjeller i hvor mye penger barnehager får til å oppfylle de samme nasjonale kvalitetskravene og til å tilby likeverdige lønns- og arbeidsvilkår, slik regjeringspartiene ønsker å stille krav om.

I disse tilskuddsforskjellene ligger nok også en del av forklaringen på hvorfor noen private barnehager legges ned eller er blitt solgt.

Og dette er neppe en utvikling som avtar dersom regjeringen fortsetter å kutte ensidig i utvalgte områder av tilskuddsordningen.

Etter kuttet i pensjonspåslaget før jul 2021, får i år mindre enn halvparten av PBLs medlemsbarnehager dekket sine pensjonskostnader gjennom driftstilskuddet. De som ikke hjelpes av en mangelfull søknadsordning, må kutte kostnader i alle andre deler av tilbudet for å bøte på at pensjonstilskuddet ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsutgiftene.

Fra før er mange av disse barnehagene underfinansiert på husleie og/eller administrasjon.

Hvis statsråden ikke ser helhetlig og grundig på hva som skal til for å gi alle barnehager forutsigbare og bærekraftige rammevilkår, og i stedet forsøker å løse problemet ved sette ulike private barnehager opp mot hverandre, risikerer hun å gjøre ubotelig skade.

For like mye som vi trenger barnehager som står på egne bein og har lokalt eierskap, trenger vi større organisasjoner med robuste fagmiljøer og økonomiske muskler til å gjøre store satsinger til beste for hele sektoren.

Vi har mye å være stolte av i Barnehage-Norge. Og takket være det som er bygget opp gjennom de siste 20–30 årene, har vi et fantastisk utgangspunkt for å skape en barnehagesektor som kan stå som et forbilde for resten av verden.

Dette ønsker alle typer private barnehager å bidra til. Men skal de lykkes, og skal vi alle lykkes, må politikken bygge på kunnskap og klokskap, ikke billig retorikk.