Fra grasrota

Lange vakter og heltid: – Må sikres en arbeidssituasjon hvor man ikke er halvveis dau ved vaktslutt

2021030410071920210304112900
– I løpet av vakta skal du ikke innom 25 lenger – du skal innom 50, skriver forfatteren.

– I løpet av vakta skal du ikke innom 25 lenger – du skal innom 50, skriver forfatteren.

Frøydis Falch Urbye

– Jeg er bekymret for at de ansattes velferd kan bli glemt når man velger lange vakter for å få til heltidskultur, skriver grasrotskribent Oscar Aaslund Hovin.

Helsefagarbeider i hjemmesykepleie for barn og unge

Når helsepersonell står i korridorer og gråter over høyt arbeidspress og samvittighetskvaler på 7,5 timersvakter – hvordan skal det da gå dersom man legger opp til at de skal gå lange vakter, uten at bemanningen styrkes?

Her skal de se om endret turnus kan gi flere heltidsstillinger

Dette er noe vi aldri må glemme

Med den økte andelen av arbeidsgivere som ønsker lange vakter, er jeg bekymret for at de ansattes velferd kan bli glemt.

Jeg er i utgangspunktet positiv til bruk av lange vakter i helse- og omsorgstjenestene. Det viktigste er at det skjer på de ansatte og brukernes premisser og at arbeidsgiver tilrettelegger for at det skal være mulig å gå 12,5 timer på jobb uten å være på grensa til preterminal ved vaktslutt.

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren

Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsmiljøet skal gi grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Dette er noe vi aldri må glemme!

Enten langvakter eller oftere enn hver tredje helg på jobb

Fagbladet fortalte den 02.03.2021, om et pilotprosjekt ved ulike helse- og omsorgstjenester i kommunene Melhus, Midtre Gauldal og Skaun i Trøndelag. Selv har jeg tidligere både jobbet i Melhus og Midtre Gauldal kommune.

En ansatt jeg har vært i kontakt med, som jobber i en av kommunene, forteller om alt annet enn opplevd frivillighet og medbestemmelse.

Ifølge den ansatte fikk de valget mellom å jobbe hver tredje helg med ekstrahelg eller lange vakter hver fjerde helg. Vedkommende opplevde at dette var en bestemmelse som ble tredd nedover hodet deres av ledelsen.

Valget handlet ikke om å få mulighet til å prøve langvakter eller jobbe ordinær turnus hver tredje helg. Valget handlet om å håndtere høyt arbeidspress i 12,5 timer eller å måtte jobbe oftere helg enn nå i dag.

Det var heller ikke med lovnader om økt bemanning og ingen informasjon om hvordan arbeidsgiver skal tilrettelegge for at ikke arbeidspresset blir altfor stort. I en av kommunene har den ene avdelingen ansatt to sykepleiere, noe som bidrar til å styrke bemanningen.

Sier helsearbeiderne og renholderne i Porsgrunn kommune nei til vaksinen kan det føre til at de blir omplassert

Trykket på kommunene er størst på helg

Samhandlingsreformen har bidratt til at kommunal sektor har fått store utfordringer på helg. Sykehusene tar ofte imot planlagte pasienter på mandag, opererer på tirsdag, lar dem hvile onsdag og skriver dem ut til hjemkommunene torsdag eller fredag.

Da tar ofte kommunenes hjemmetjeneste eller sykehjem over behandlingen av den utskrivningsklare pasienten. Det fører til at trykket på kommunene er størst i helgene, samtidig som bemanningen er på sitt laveste, sammenlignet med resten av uka.

Du springer like fort, bare lengre

Se for deg at du jobber i hjemmetjenesten. Du har arbeidshelg hver tredje helg og synes det er nok. I løpet av ei dagvakt er du innom 25 innbyggere som trenger hjelp – det er langt ifra hver vakt du får tid til en pause.

Etter ei vakt er du sliten. Så får du beskjed om at vakta di blir lengre. Du skal fortsatt springe like fort, men du skal gjøre det lenger. I løpet av vakta skal du ikke innom 25 lenger – du skal innom 50. Bistandsbehov styres ikke av vaktlengder.

Flere jeg har snakket med, har fortalt lignende historier. Kommuneledelse og tillitsvalgte deltar på kurs og kommer hjem helfrelste med hallelujablikk i sine øyne og sier: «Nå skal vi bli en heltidskommune. Lange vakter er løsningen – det er selve veien, sannheten og livet!».

Igjen står det ansatte som klør seg i hodet og har flere spørsmål enn svar. Vi må ikke glemme at de som faktisk skal gå i turnusen, også må være med på å utvikle og komme med tanker.

Hvor skal de hente pengene?

For å drive en tjeneste hvor man har fem på dagvakt, fire på kveldsvakt og to på nattevakt, trenger man 33 personer dersom alle jobber hver tredje helg.

Dersom alle skal over på hver fjerde helg med vakter på 12,5 timer, er man avhengig av 8 personer i døgnet og 32 personer i løpet av fire uker. Reelt sett vil det bety at man alltid blir minimum seks på jobb de fleste timene på dag- og kveldstid, dersom man skal være minimum fire personer på jobb på dag- og kveldstid – noe som fører til en bemanningsøkning fra opprinnelig bemanning i mitt tenkte eksempel.

Uansett hvordan jeg tenker på dette, kommer jeg da frem til to alternativ: Enten blir bemanningen med lange vakter hver fjerde helg lavere, eller så blir den høyere.

Ved lavere bemanning blir det enda mer løping og enda mer uforsvarlig. Ved høyere bemanning blir det dyrere for kommunene. I disse nedskjæringstider kan man da undre seg over hvor de skal hente pengene fra?

Positivt for innbyggeren vi skulle bistå

Jeg har tidligere vært, og er fortsatt positiv til bruk av lange vakter i enkelte deler av helse- og omsorgstjenestene. Jeg har selv jobbet ved en avdeling hvor man har brukt lange vakter.

Jeg har sett fordelen ved at innbyggere med bistandsbehov har fått færre personer å forholde seg til og mindre overganger i løpet av dagen. I min erfaring var dette positivt for både innbyggeren vi skulle bistå og for de ansatte.

Forskjellen var at vi skulle yte tjenester til én innbygger i løpet av vakta – ikke 50. Lange vakter er fint, så lenge det er tilrettelagt for at ansatte skal klare å stå i en turnus med lange vakter.

Når helsepersonell står i korridorer og gråter over høyt arbeidspress og samvittighetskvaler på 7,5 timersvakter, hvordan skal det da gå dersom man legger opp til at de skal gå lange vakter uten at bemanningen styrkes? Man må sikres en arbeidssituasjon hvor man ikke føler seg halvveis dau ved vaktslutt.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy