JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Lave fødselstall: «Det er ikke oss, Erna. Det er deg»

2019011010170020230821171436
Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Leif Martin Kirknes

Sånn kan Erna redde samlivet med norske kvinner, ifølge Madeleine Schultz.

redaksjonsmedarbeider i Agenda Magasin

Er det deg eller oss det er noe galt med, Erna? Norske kvinner har stilt seg selv spørsmålet: Ønsker jeg barn med den statsminister jeg har nå? Og flere enn før har svart nei.

Du har kanskje hatt planer om å skaffe flere barn lenge, men du har av ulike grunner valgt å vente med å offentliggjøre det. Men på nyttårsaften lå forholdene endelig til rette, og på riksdekkende TV annonserte du at du ønsker deg flere barn. Det er bare et problem: Din bedre halvpart, landets kvinner, vil ikke være med på det.

Og sånn kan det ofte være i forhold mellom mennesker. At man ikke har de samme ønskene når det kommer til barn. Kanskje fordi det er få valg som er så store, viktige og omfattende som det å velge å få barn eller ikke.

Småbarnsforeldre: Var det bedre før? (Kommentar)

Problemet er ikke oss, det er deg

Anne Britt Vika Nilsen, jordmor og høgskolelektor, har i sin doktorgrad sett på nettopp årsaker til at folk venter med å få barn. Hun fant at årsakene er tredelte. Mangel på passende partner er riktignok en grunn, men de oppgir også grunnene: at tiden ikke er moden eller fordi de har valgt å prioritere andre ting (karriere og/eller bedre økonomi).

Også rapporten «Nedgangen i fruktbarheten fra 2010» fra SSB viser at det er en klar sammenheng mellom lavere fruktbarhet og økonomisk usikkerhet. Fruktbarheten har falt etter finanskrisa. Det burde vel strengt tatt si seg selv. Å legge til rette for et bedre familieliv i Norge er ikke nødvendigvis hokus pokus, og jeg tror du egentlig vet det.

Et annet spørsmål er jo også om vi egentlig bør føde for staten i det hele tatt? Det er unektelig noe litt «gileadsk» over det å be kvinner om det. Men du er streng tatt ikke den eneste som har tatt til orde for det, også Arbeiderpartiets Hadia Tajik gjorde det i fjor. Forskjellen er at Tajik ikke er statsminister, hun sitter ikke på samme politisk makten som deg. Og det er et problem for deg i denne sammenheng.

For selv om du gjerne vil at dette skal handle om den enkelte kvinne, så handler dette like mye om din egen politikk. Dersom du virkelig vil, kan du bruke penger på å gjøre det litt lettere for oss å ta valget om å få barn. Du vil at kvinner skal «ta en for samfunnet», men gir oss i praksis, lite igjen for det. Det er en dårlig strategi for forholdet vårt.

Det er ikke alle forhold som fortjener å reddes. Likevel, for å bygge en god relasjon mellom mennesker er det i alle fall noen viktige ingredienser som må til. Jeg har kanskje ikke tre menn til å forklare greia, men om du er villig til å prøve, kan jeg likevel forsøke å hjelpe deg.

Tillit

En av grunnpilarene i en relasjon, er tillit. Denne hovedingrediensen er nøkkelen til å oppnå et vellykket forhold.

Akkurat nå gjør du det stikk motsatte av det man burde gjøre. I det siste har du nemlig vært opptatt med å framforhandle en regjeringsavtale med kvinnekroppen som forhandlingskort. Det lover ikke godt for oss at du gambler med abortloven. Det kan jo dessuten hende at andre som faktisk også er involverte i en graviditet, og senere oppdragelse av barn, er enig med oss i det.

Å stole på at kvinner selv kan ta avgjørelsen om hvor mange barn vi skal bære fram, og når vi er klare for det, bør være en grunnleggende rettighet i et demokrati som Norge. At du driver politisk hestehandel med rettighetene våre er dårlig nytt for forholdet vårt.

Trygghet

For veldig mange er det viktig å føle seg trygge i en relasjon. En forutsetning for mange som velger å få barn er en sikker, økonomisk situasjon. Det kan innebære flere ting, som bedre tilrettelegging for studenter som ønsker barn, eller en boligpolitikk som ikke gjør at den sosiale ulikheten øker. Eller høyere lønn for de med lavest lønn i privat sektor, som ikke har hatt lønnsvekst på 10 år. Og dessuten også et mer sikkert arbeidsliv for unge arbeidstakere

Blant de midlertidige ansatte i arbeid i dag er nesten 80 prosent unge, under 40 år. Altså: Mennesker som potensielt er i alderen hvor man vurderer å få barn. Det er også et kjønnsaspekt ved denne usikre måten å jobbe på. Kvinner utgjør nemlig flertallet av de midlertidige ansatte, et sted mellom 55-60 prosent.

Også er det dette: «Timelønnsforskjellen mellom mødre og fedre er over dobbelt så stor som forskjell i timelønn mellom kvinner og menn uten barn», skriver CORE – kjernemiljø for likestillingsforskning i boka «Ulik likestilling i arbeidslivet». Det å få barn straffer seg for kvinners karriere, kanskje spesielt om du nettopp har begynt på den.

I tillegg er det fortsatt et problem i arbeidslivet med både seksuell trakassering og graviditetsdiskriminering. Av alle klagesaker Likestillings- og diskrimineringsombudet mottar er kjønn den største gruppa, og samtidig er arbeidslivet det største samfunnsområdet.

Vi er utrygge på arbeidsmarkedet Erna, og det er ikke godt nytt for deg for det er du som er landets overhode. Politikken din må ta oss på alvor dersom du mener alvor med ønsket ditt.

Anerkjenn oss

«Hvorfor skal jeg orke å føde flere barn når det ikke er plass for familien min og det barnet jeg har?» spurte en mor på nrk.no denne uka. Og spørsmålet er viktig.

Barnefattigdommen i Norge har økt under regjeringen din. Og det har heller ikke blitt lettere å være forelder til barn med spesielle behov. Før jul stemte Stortinget over den såkalte pleiepengeordningen. En ordning som er ment å hjelpe foreldre med syke barn, men som etter endringer du gjorde i 2017 har blitt en fattigdomsfelle for flere familier.

Da Stortinget stemte over endringene i desember, fjernet de den omstridte tidsbegrensningen, men holder fortsatt fast ved graderingsreglene. Partiene som ville endre hele ordningen inkludert graderingsreglene, var alle utenfor regjeringen din. For mange av oss kan det føles som om du aktivt usynliggjør oss, det gjør oss ikke noe mer positivt innstilte til deg.

Engasjement

«I gode og onde dager», heter det. Men du tar ikke helseplagene våre på alvor.

Kvinnehelse har lenge vært et lite prioritert område, men det har ikke akkurat blitt noe bedre de siste årene. I rapporten «Hva vet vi om kvinners helse» fra i fjor kommer det fram at kvinner er overrepresenterte i statistikken over langtidssykmeldinger og uføretrygd. Rapporten viser at vi mangler kunnskap om tematikken og at det kan få helsemessige konsekvenser.

Også i fødsels-sammenheng er det problemer: Den norske jordmorforeningen har lenge ropt varsko om utviklingen i den norske barselomsorgen. Norges helsevesen drives gjennom noe som er kalt innsatsstyrt finansiering (ISF). Dersom belønningssystemet er feilinnstilt og stadige budsjettkutt spiller inn kan man fort ende opp med problemer i helsevesenet, som i fødsel og -barselomsorgen.

– Barselkvinnene er blitt en salderingspost for å spare penger. Ingen vil egentlig ha dem – verken sykehusene eller kommunene, sier Kirsten Jørgensen, politisk leder i Den norske jordmorforening til Dagsavisen. I disse debattene glimrer du med ditt fravær og vi legger merke til det.

Frihet og respekt

Alle varige forhold vokser seg sterkere med disse viktige verdiene, men jeg tror ikke at du helt forstår hva det innebærer.

For mange med to barn kan det være vanskelig nok å få hverdagen til å gå opp, derfor lar man kanskje være å få et barn til. Hva skjer med omsorgsoppgavene i et samfunn når kvinner må jobbe mer? spurte professor i filosofi Nancy Fraser for noen år siden og argumenterte for en omsorgskrise i samfunnet.

Et arbeidsliv som applauderer bruken av utenlandsk, lavtlønnet arbeidskraft til å ta vare på egne unger når vi må sitte lenger på jobb, er ikke et inkluderende arbeidsliv for noen andre enn de rikeste iblant oss. Og selv om yngre menn er mer likestilt enn før, er det fortsatt kvinner som tar det største ansvaret på hjemmebane. Vi forventer også mer av kvinner som pårørende når familiemedlemmer blir syke.

Vi trenger flere politiske løsninger på dette, som husmorvikarer eller 6-timersdag. Å kjøpe seg frihet er ikke politikk for folk flest, men for en økende økonomisk elite.

Bli eller gå?

Til syvende og sist tror jeg likevel at det viktigste enkelttiltaket du kan gjøre for å ta babysteg (hehe) på veien mot eget mål er dette: Slutt å late som at du er blind for hvordan disse samfunnsstrukturer virker sammen. Valget om å få barn eller ikke, er ikke bare et personlig valg for den enkelte, men også et høyst politisk valg. Det vet du nok.

Det betyr noe for oss hvordan du snakker, eller ikke snakker, til og om oss. Skal vi bli gravide, eller skal vi bare gjøre det slutt med deg? Akkurat nå tror jeg ganske mange av oss heller mot det siste, og det er nok mest trist for deg.

Det er ikke oss, Erna. Det er deg.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy