Etter flere blogginnlegg og spørsmål rundt vårt arbeid og sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem, ser vi behov for å komme med et svar.

Livsglede for Eldre ble dannet i 2005 som følge av at vi så at det var behov for nye løsninger i eldreomsorgen. Livsgledesykehjem er en nasjonal sertifiseringsordning, utviklet og eid av Livsglede for Eldre. Ideen om å sertifisere sykehjem for livsglede oppsto blant sykepleierstudenter i praksis på sykehjem, da de erfarte at det sjelden var tid til å prioritere beboernes sosiale og kulturelle behov i en travel arbeidsdag.

Livsglede for Eldre startet dermed et pilotprosjekt, med målsetting om å utarbeide et system som satte hovedfokus på livsglede i sykehjemmets hverdag, på lik linje med system for medisinering. Livsgledesykehjem ble utviklet i tett samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Trondheim kommune og dekan på sykepleieutdanningen på HiST. Vi samarbeidet med en stor gruppe ansatte på to sykehjem i Trondheim i over 3 år, og de ansatte kom frem til hva som var mulig å få til innen kommunale rammer, uten ekstra bemanning. Etter piloten ble prosjektet videreutviklet i Arendal, Mandal og Grimstad. Her var det også pleierne på golvet som bidro til å videreutvikle sertifiseringsordningen til det den er i dag.

• Henter fram livsgnisten (sykepleien.no)

Vi ønsker ikke å se begrensninger i eldreomsorgen, men å se muligheter. Heldigvis er det mange flere enn oss som tenker slik, og Livsglede for Eldre er samarbeidspartner med mange av de store og faglig sterke organisasjonene i Norge. Vi er et supplement til det offentlige tilbudet, og samarbeider også tett med kommune og stat. Vårt arbeid sammen med andre gode aktører på området gir fantastiske resultater rundt om i landet vårt. Vår utrullingsplan for Livsgledesykehjem går over seks år, og er forankret hos Helse- og omsorgsdepartementet gjennom stortingsmeldingen Morgendagens omsorg. ().

• Årets rytme inn i sykehjemmet

Vi i Livsglede for Eldre forholder oss til faktiske forhold, og er løsningsorienterte. Vi tar utgangspunkt i eksisterende ordninger (for eksempel Demensomsorgens ABC, primærkontaktordningen og anamneseskjema), og styrker og bruker dette i alt vårt arbeid. Livsgledesykehjem har fokus på det som er mulig å gjennomføre i hverdagen på sykehjemmet, uten ekstra bemanning. For å få til dette, er det avgjørende å tenke tverrsektorielt og bruke ressurser på tvers av enheter i kommunen. Vi vet at bemanningen ved norske sykehjem stort sett er lav, og at eldreomsorgen også har andre store utfordringer. Men i stedet for å svartmale dagens forhold, har vi utviklet konstruktive løsninger som kan gjøre hverdagen enklere. Vårt hovedfokus er å bidra til et meningsfylt innhold i hverdagen for de som bor på sykehjem. Det er IKKE vår oppgave å løse utfordringer rundt somatisk pleie og bemanningssituasjon. Samtidig ser vi at når ansatte jobber mer strukturert, planlegger dagene bedre, åpner sykehjemmet for flere frivillige og jobber mer personsentrert, øker kvaliteten, også på områder som vi ikke har noen myndighet til å kontrollere.

• Lev livet – livet ut

Målet er å skape åpne sykehjem, der frivillige, pårørende, barn og ungdom er viktige ressurser. Slik skaper man gode relasjoner på tvers av generasjoner, og tar vare på de eldres erfaringer og levde liv. Vi må tenke nytt og innovativt for å løse morgendagens omsorgsutfordringer.

• Trondheim har fire livsgledesykehjem

Livsgledesykehjem er ikke bare nok et prosjekt, men et langvarig endringsarbeid. I snitt tar det 1,5 – 2 år fra sykehjemmet begynner prosessen med å bli sertifisert som Livsgledesykehjem til første sertifisering, deretter skjer resertifisering årlig. Men det er arbeidsprosessen som er viktig, ikke selve stempelet. En kultur- og holdningsendring oppstår underveis, og det er slik sykehjemmet får til flere individuelt tilpassede aktiviteter for hver enkelt beboer.

I dag samarbeider vi med 81 sykehjem, fordelt på 30 kommuner og 8 fylker. Vi har nå erfaringer fra 2008 og frem til i dag fra mange sykehjem i Norge. Det har blitt gjennomført følgeevalueringer, masteroppgaver og mange egenevalueringer ved livsgledesykehjem, og både pårørende og ansatte gir tilbakemeldinger om at de opplever positive forandringer i arbeidsdagen.

Ansatte ved et Livsgledesykehjem skal se det unike i hvert enkelt menneske og jobbe personsentrert. Det handler om å fokusere på ressurser og mestring, i stedet for sykdom og begrensninger. For å kunne gjennomføre dette i praksis, trenger vi struktur og system. Livsgleden for den enkelte skal ikke være avhengig av hvem som er på jobb. Et Livsgledesykehjem skal derfor ha et system for å ivareta de ni livsgledekriteriene, som bidrar til å ivareta den enkelte beboers psykososiale og eksistensielle behov. I tillegg skal sykehjemmet jobbe etter metode som tar utgangspunkt i den enkeltes unike livshistorie, tilbys individuelle livsgledeaktiviteter som gir den enkelte mening, trygghet, innhold og glede i hverdagen. Videre er det avgjørende å observere, dokumentere og evaluere beboers opplevelse av aktiviteten. Gir aktiviteten livsglede eller ikke?

I Verdighetsgarantien leser vi at ”de kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov”. I praksis kan dette for eksempel sikres gjennom at sykehjemmet oppfylle kriteriene om en hyggelig ramme rundt måltidet, ivaretagelse av hobbyer og frisk luft. Verken Verdighetsgarantien eller de ni livsgledekriteriene kan alene ivareta sykehjemsbeboerens behov for verdighet. Her er de ansattes holdninger til beboeren og sin arbeidshverdag avgjørende. Vi har tett kontakt med mange ansatte som jobber i sykehjem over hele landet, og blir kjent med mange faglig sterke, omsorgsfulle og dedikerte ansatte. Det er utrolig hva de kan få til når holdningene endres fra umulighet til mulighet.

Noen har satt spørsmålstegn ved at livsgledearbeidet tar for mye tid for de ansatte. Den eneste vi krever, er at én livsgledeansvarlig fra hver avdeling deltar på møter annenhver uke, ca 1 – 1,5 time. Ut over dette er det opp til hvert enkelt sykehjem. Her handler det om å jobbe annerledes, for eksempel ved å ta i bruk eksterne ressurser, slik at tid frigjøres. Frøydis Høyem, avdelingsleder ved livsgledesykehjemmet Hamborgstrøm bo- og servicesenter i Drammen, sier at ”pasientene og pårørende gir tilbakemelding om at de opplever at personalet har bedre tid, ikke bare mht pleie, men også i forhold til kommunikasjon og ulike aktiviteter” etter at sykehjemmet ble med i sertifiseringsordningen. Ane Glærum Volle, fagleder ved Buran helse- og velferdssenter, uttaler at de ansatte har blitt flinkere til å disponere tiden sin etter at de ble et livsgledesykehjem.

Noen stiller også spørsmål ved kostnadene for Livsgledesykehjem. Livsglede for Eldre er en ideell stiftelse som ikke har noen profitt, og midlene vi får inn går direkte til drifting av sertifiseringsordningen. VI er også delfinansiert av Helsedirektoratet. For kommunene er det en liten investering å bli med i ordningen, med tanke på hva man får igjen. Vi ser tydelige tendenser til at nærværsfaktoren bedres ved sykehjem som er med i ordningen, noe som har positiv innvirkning på sykefravær. Vi ser også redusert bruk av tvang og økt bruk av tillitsskapende tiltak ved livsgledesykehjemmene. I tillegg fører det til at det blir lettere for sykehjemmene å komme i mål med lovpålagte krav, og de oppnår bedre kvalitet i tjenestene. Vi jobber dessuten tett med forankring hos alle fylkesmenn, noe som har resultert i at mange kommuner har fått tilskudd fra fylkesmannen til å bli med i sertifiseringsordningen.

Vi sier ikke at en livsgledesertifisering er en garanti i seg selv for at alle forhold på sykehjemmet er perfekte. Men vi kan garantere at vi jobber systematisk med å gi beboerne innhold i hverdagen. Systemet vi tilbyr gjør hverdagen enklere for de som jobber på sykehjemmet, samtidig som de ansatte får økt kompetanse om faglige sammenhenger, og omhvorfor de jobber med livsgledekriteriene. Statistikken sier at rundt 80% av beboerne på sykehjem har en demenssykdom. Hvordan kan man legge til rette for å ivareta deres grunnleggende psykologiske behov uten å ha et godt dokumentasjonssystem? Man må kjenne den enkeltes historie for å kunne minne dem på hvem de er, og oppdatert dokumentasjon er nødvendig for å vite hva som gir mening i dag. Det er dokumentasjonssystemet som sikrer god kvalitet. Dokumentasjon og evaluering av livshistorien, og av hva som gir den enkelte beboer mening og livsglede i dag, samt hvordan man kommuniserer og motiverer – det er god sykepleie og anvendelse av fagkunnskap.