Gunhild M. Kvåle

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

Rasering kaller jeg det. Jeg vet jeg bruker sterke ord her, men står fast ved mitt syn på regjeringens utspill om å fjerne fritt behandlingsvalg fra 2023.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sa i sin første sykehustale at regjeringen vil fjerne fritt behandlingsvalg fra 2023.

• Regjeringen drysser koronapenger over sykehusene og vil satse på fagfolka

Fritt behandlingsvalg ble gradvis innført fra 2015, og en undersøkelse fra 2020 viser at nesten 6000 pasienter benyttet seg av denne ordningen første tertial i 2020.

• Vi er glade for at helseministeren har lyttet til Fagforbundet

6000 pasienter fikk mulighet til en hurtigere hjelp med sine medisinske utfordringer -noe som igjen betyr at opp mot 6000 andre pasienter bør vel ha rykket frem i køen. 6000 pasienter... Det er mange det.

Store forskjeller på ventetid

La meg ta dere med på et lite dypdykk i statistikken over behandlingstid:  

Slitasjeskader i skjelett, brudd og ortopedi: Oslo Universitetssykehus operer med en ventetid på 50 uker, mens Ravneberghaugen rehabiliteringssenter i Bjørnafjorden har en ventetid på 4-5 uker.

Rygg/prolaps: Helgelandssykehuset i Mo i Rana har en ventetid på 27-49 uker, mens Helse Bergen Kysthospitalet i Hagavik har en ventetid på 8-16 uker.

Operasjon av genitalt fremfall: Akershus universitetssykehus har 26-52 ukers ventetid, mens Helse Fonna Odda sjukehus har 8 ukers ventetid.

Rehabilitering etter hjerneslag: Oslo universitetssykehus Ullevål har 30 uker, mens Helse Nord Trøndelag Sykehuset Levanger har 4 ukers ventetid.

• – Flere grupper med fagutdanning kan bidra på intensivavdelinger

Må lever lenger med smerte og behov for rehabilitering

Som vi ser så er det variasjoner i behandlingskøen, og å fjerne muligheten til fritt behandlingsvalg vil sannsynligvis medføre at noen pasienter må leve med sine smerter og behov for rehabilitering mye lenger enn det som er nødvendig. Jeg skjønner ikke logikken i denne avgjørelsen. Er det ikke i samfunnets interesse at alle får et så raskt behandlingstilbud som mulig sånn at de kan komme kjappere tilbake til hverdagen og arbeidslivet?

Privatiseringsspøkelset

Marian Husein, helsepolitiske talsperson i SV, sier at ordningen er designet for private helseprofittører og ressurssterke brukere, og at det er på tide å skrote den.

Ja, man har muligheten til å velge private helseforetak, men når gevinsten er en raskere vei tilbake til arbeidslivet og hverdagen, hvem er det som ikke tjener på det? Er det ikke mulig å skille skitt og kanel? Er det riktig å sammenlikne private aktører inne for eksempel barnevern og vikarbyråer med Helfo-godkjente rehabiliteringsinstitusjoner? Har dagens politiske flertall sett seg blind på ordet «privat».

Mitt spørsmål til dem som står bak denne beslutning er om dette grepet de skal ta i 2023 virkelig vil bidra til å øke kvaliteten og tilbudet i den statlige biten?

Selv har jeg mine tvil, og jeg synes det er for galt at dette tilbudet blir tatt vekk fra innbyggerne. Jeg stiller meg også undrende til at det hevdes at det i hovedsak er ressurssterke brukere som har benyttet seg av denne muligheten.

«Vanlige folk» bruker også fritt behandlingsvalg

Som hovedverneombud har jeg «vanlige folk» rundt meg som har reist til en annen del av landet for å få raskere behandling. Disse «vanlige folkene» har samme årsinntekt som deg og meg, og de har kommet seg ut i arbeid og fått hverdagen sin kjappere tilbake enn om de skulle ha ventet i kø ved sitt geografisk tilhørende behandlingssted.

Det synes jeg er noe våre helsepolitikere skal ta inn over seg og tenke nøye gjennom.