Nina Amble

Professor/dr. philos

Kompetansesenter for yrkesfag Oslo Met

Helt nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kun 20 prosent av dagens 18-19 åringer får en heltidsstilling som nyutdannet helsefagarbeider. Samtidig vet vi at de unge oppfatter heltid som attraktivt, og fundamentet for å etablere familie og få barn. I videregående skole velger 50 prosent ett yrkesfag, det største av dem er helsearbeiderfaget. Men vi vet at kun en av tre går videre som lærling. I dette bortvalget av helsearbeiderfaget inngår de dårlige utsiktene til å få en heltidsjobb og en inntekt å leve av.

I et bærekraftig, framtidsrettet perspektiv er vi ikke bare nødt til å tilby de unge heltidsstillinger vi, er også nødt til å organisere arbeidet på bedre måter. Dagens organisering skaper uhelse og tidlig avgang.

Magnhild Folkvords argumenter er preget av at hun bor og arbeider i en by og har normalarbeidsdagen som norm. Hun forteller ikke hvordan sekstimersdagen skal avvikles for dem som jobber mye kveld, natt og helg og har lang reisevei til jobb.

Les Magnhild Folkvords innlegg her

I helkontinuerlig eller døgnkontinuerlig omsorgsarbeid er den vanligste arbeidsmengden 35,5 timer pr. uke. I dagens regime vil en firedagersuke derfor gi vaktlengder mindre enn ni timer. Poenget er at oppmøtedager på jobb i forhold til lengden på vaktene er en mulig diskusjon og særlig for dem som har lang reisevei. Dette gjøres i andre yrker som politi, fengsel og militæret uten at sekstimersdag introduseres som en forutsetning.

Tenk om vi sammen kunne argumentere for at kvinners turnusarbeid og menns skiftarbeid i industrien likestilles. Det er mange gode grunner som understøtter en slik argumentasjon; variasjon i arbeidsmengde, variasjon i teamene og intensitet i arbeidet. At uforutsigbarheten i omsorgsarbeidet veier opp for antall timer på natt. 33,6 timers uke for heltidsturnus på linje med industrien, det er et godt skritt mot bærekraft.