Fra grasrota
Skoledebatt og politikere som bommer
Leif Martin Kirknes
Debatten rundt antall linjer og studiesteder er også en del av en annen veldig viktig diskusjon. Sammenhengen ser det ikke ut til at mange politikere har fått med seg.
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik
Barneveileder
Debatten om antall skoler i fylker og kommuner har virkelig blusset opp rundt i landet. Antall elever synker og mange politikere mener at sentralisering vil spare penger og gjøre tilbudene enda bedre. Diskusjonene handler om hvilke linjer som skal være hvor og hvor mange som trengs ut ifra elevenes ønsker.
• Skoler står fortsatt i fare for å bli nedlagt: – Fem milliarder løser ikke alle problemene
Flere skoler skoler er allerede vedtatt lagt ned, ikke minst i mitt eget hjemfylke Innlandet, noe som har ført til mye frustrasjon blant både elever og deres pårørende.
Selv gikk jeg hjelpepleierlinjen på videregående skole i Elverum kun tre kilometer hjemmefra. Hadde ikke den linjen eksistert, så hadde jeg valgt noe annet på samme skole. Det var nærskolen jeg ønsket å gå på.
Samtidig som flere videregående skoler legges ned, pågår også en annen viktig debatt – nemlig hva vi kan gjøre for å utdanne flere fagarbeidere som det per i dag er stor mangel på. Bygg og anlegg, elektrofag, IT, helsefagarbeidere, audiografer, renholdere ... Lista er lang. Flere steder nærmer vi oss en skikkelig krise.
Min mening er at vi må se disse to diskusjonene i sammenheng. Hvis det er en målsetting å sikre oss flere fagarbeidere i mange viktige yrkesfag der vi i dag mangler folk, må jo den beste strategien være å styrke nettopp disse studietilbudene. Det må jobbes enda bedre for at de unge velger akkurat disse utdanningene.
Og da kan det jo tenkes at det ikke er noen god strategi å legge ned linjer og studiesteder for nettopp disse fagene.
Vi må gjøre disse valgene attraktive for dagens ungdom, og det må finnes faste og hele stillinger til dem etter endt skolegang. Politikerne må tenke mer smart og de må se på hele bildet for å sikre framtiden.
BLOKKERT: Bildet er tatt i en kommunal bolig et sted i Midt-Norge.
Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Brannkonstabel og vernepleier Emma: – Det er vanskelig å se folk som sliter
VIL SIKRE: Peggy Hessen Følsvik og LO ønsker en lavlønnsmodell som treffer bedre enn dagens modell. Her fra kravoverrekkelse med NHO.
Håvard Sæbø
LO har fremmet krav om en ny modell for å sikre de lavlønte
YRKESVALG: – Det er vanskelig å få unge mennesker til å velge bussyrket. Nå må snart arbeidsgiverne ta inn over seg at lønn og arbeidsbetingelser er en viktig årsak til disse problemene, sier Marit Sauge.
Werner Juvik
Bussførerne frykter store lokale lønnstillegg: – En tilnærmet katastrofe
FORTVILELSE: Mange er fortvilte etter at de fikk brev med krav om å betale tilbake deler av lønna si fra Skien kommune - her representert ved rådhuset.
Werner Juvik
Kommunen betalte ut for mye i lønn: Nå kreves de ansatte for 13 millioner kroner
DØDSHJELP: – Det er på tide å utrede dette i en bredt sammensatt kommisjon, mener Gro Nylander (82), som er pensjonert fødselslege.
Kristin Svorte
Amme-legen kjemper for aktiv dødshjelp: – Vi er mange leger som er for dette
PENGER: Unge vil få inntekt fra Nav som er knyttet til aktivitet, ikke diagnose.
Hanna Skotheim
Vil gi penger til unge som prøver å komme seg i arbeid
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik
Leif Martin Kirknes
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik
Barneveileder
Debatten om antall skoler i fylker og kommuner har virkelig blusset opp rundt i landet. Antall elever synker og mange politikere mener at sentralisering vil spare penger og gjøre tilbudene enda bedre. Diskusjonene handler om hvilke linjer som skal være hvor og hvor mange som trengs ut ifra elevenes ønsker.
• Skoler står fortsatt i fare for å bli nedlagt: – Fem milliarder løser ikke alle problemene
Flere skoler skoler er allerede vedtatt lagt ned, ikke minst i mitt eget hjemfylke Innlandet, noe som har ført til mye frustrasjon blant både elever og deres pårørende.
Selv gikk jeg hjelpepleierlinjen på videregående skole i Elverum kun tre kilometer hjemmefra. Hadde ikke den linjen eksistert, så hadde jeg valgt noe annet på samme skole. Det var nærskolen jeg ønsket å gå på.
Samtidig som flere videregående skoler legges ned, pågår også en annen viktig debatt – nemlig hva vi kan gjøre for å utdanne flere fagarbeidere som det per i dag er stor mangel på. Bygg og anlegg, elektrofag, IT, helsefagarbeidere, audiografer, renholdere ... Lista er lang. Flere steder nærmer vi oss en skikkelig krise.
Min mening er at vi må se disse to diskusjonene i sammenheng. Hvis det er en målsetting å sikre oss flere fagarbeidere i mange viktige yrkesfag der vi i dag mangler folk, må jo den beste strategien være å styrke nettopp disse studietilbudene. Det må jobbes enda bedre for at de unge velger akkurat disse utdanningene.
Og da kan det jo tenkes at det ikke er noen god strategi å legge ned linjer og studiesteder for nettopp disse fagene.
Vi må gjøre disse valgene attraktive for dagens ungdom, og det må finnes faste og hele stillinger til dem etter endt skolegang. Politikerne må tenke mer smart og de må se på hele bildet for å sikre framtiden.