Jan Inge Haga
Lærer/koordinator for opplæringsavtaler, Godalen videregående skole avd. Sjøhuset
Etter snart 40 års arbeid med tilrettelagt undervisning i både grunnskole og videregående skole, reagerer jeg med overraskelse og nærmest med sjokk og vantro når fylkesdirektøren for utdanning i Rogaland fylkeskommune ønsker å ta fra elever muligheten til å få opplæring i grupper med redusert elevtall.
Jeg har i de siste 21 årene jobbet ved Godalen videregående skoles tilrettelagte avdeling «Sjøhuset». Elevene våre er en samling av ungdommer med ulik bakgrunn som trenger ekstra hjelp og tilrettelegging for å kunne ta imot et utdanningstilbud. Vi merker at det har skjedd en forandring av elevmassen. For 15–20 år siden hadde vi mange elever med atferdsvansker – elever som gjorde større inntrykk på skolen enn skolen klarte å gjøre på dem. Disse elevene er nå nærmest fraværende. Nå er det psykiske lidelser, sosial angst, skolevegring og autismespekteret som dominerer.
For å sikre disse elevene en god og trygg overgang fra grunnskole til den videregående skole, har vi gode erfaringer med å la elever fra 10. klasse få hospitere hos oss i tilrettelagte grupper før de eventuelt søker direkte til Godalen vgs., avd. Sjøhuset på særinntaket 1. februar. Elevene får på denne måten treffe lærere og elever, og de får smake litt på det tilbudet vi har her. Dette gjør vi for at overgangen til videregående skole blir så trygg og forutsigbar som mulig.
Sjøhuset holder til i de gamle lokalene til Stavanger roklubb. Lokalene våre ble totalrenovert til oppstart i 2001. Denne avstanden – men også nærheten til hovedskolen, er helt ideell for våre elever. De får den skjermingen de har behov for, samtidig som de kan velge hvor mye kontakt de vil ha med hovedskolen etter hvert som de blir tryggere.
I utgangspunktet søker alle våre elever på grunnkompetanse. Det er utrolig å se hvor mange av elevene ved Sjøhuset som blomstrer når de får jobbe med praktiske oppgaver i et trygt, inkluderende og forutsigbart læringsmiljø. Noen ganger søker elevene seg videre på ordinært Vg1, mens andre jobber mot opplæring i bedrift, opplæringskontrakt og kompetansebevis. Vi har også flere elever som klarer å ta programfagene i sitt studieprogram. De tar da tverrfaglig Vg3-eksamen og er klare for fagprøven etter fem års relevant praksis i faget sitt.
• Ulrik (17) har et unikt skoletilbud: Nå lager han mat og jobber i butikk
Vi i videregående skole i Rogaland fikk 1. januar 2020 en ny og god samarbeidspartner i Nav. Da tredde «Samarbeidsrutiner rundt lærekandidatordningen mellom Rogaland fylkeskommune og Nav» i kraft. Dette banet veien for et meget godt samarbeid for å få elevene våre ut i opplæringskontrakter og kunne ta kompetanseprøve i sine respektive fag.
Fredag 18. november hadde vi besøk på Sjøhuset av opplæringssjef i Rogaland fylkeskommune, Eiliv Fougner Janssen og prosjektleder for «Prosjekt inkludering og tilpasset opplæring – til alle elevers beste», Bente Døsen. De ville prøve å overbevise oss om at dette prosjektet er til alle elevers beste. Vi fikk klar beskjed om at dagens struktur og «rigging» er feil og at elevene våre blir segregert fra det store fellesskapet. Vi fikk også beskjed om at det blir et nytt inntakssystem f.o.m. 1. august 2024. Fra 1. februar 2024 blir det «lovstridig å søke direkte til Sjøhuset». Alle elevene skal nå starte opp skoleåret i en ordinær klasse og «inkluderes» i det store fellesskapet.
Jeg tror ikke at denne «inkluderingen» er til alle elevers beste. Den vil tvert imot skape utrygghet. Vi opplever at forutsigbarhet er helt avgjørende for positiv utvikling og vekst. Tvert imot mener jeg at ingenting er så urettferdig som lik behandling av ulike.
Sett i lys av de utfordringene elevene våre har, så mener jeg at dette er et feil veivalg. Elevene må fortsatt kunne søke direkte til tilrettelagte grupper. Etter den foreslåtte modellen skal elevene bare kunne søke på sitt studievalg i ordinær klasse, for så å bli vurdert i løpet av det første halvåret om de trenger tilrettelagt undervisning i mindre grupper. Har de ikke nok ganger fått bekreftet hva de ikke mestrer?
Dette er ikke inkludering – dette er ekskludering. Hvem vil trives i et selskap de føler de ikke er invitert i?
Det er ikke bare den videregående utdanningen som har store utfordringer når det gjelder tilrettelegging. Mange av elevene som kommer til oss fra grunnskolen, har opplevd nederlag på nederlag. De har hele tiden fått vite hva de ikke kan – ikke hva de mestrer. De teorisvake elevene har ikke lenger en arena hvor de kan få et pusterom fra de teoretiske kravene. Valgfag i praktiske fag er byttet ut med teoretiske fag. Du kan nå velge mellom pest eller kolera – fransk eller spansk. Dette er ikke tilrettelegging for elever som vil vokse på å oppleve mestring i praktiske fag.
Jeg tror at mange av de elevene som før fikk søke direkte til Sjøhuset, aldri kommer til å møte opp i ordinære klasser. Da vil OT (Oppfølgingstjenesten) få mye å gjøre. Skolen vil nok spare en del penger, mens utgiftene trolig blir kastet over på OT, Ung Invest og Nav.
De fleste elevene som går ut fra oss etter to, tre og kanskje fire år, går ut i et praksistilbud. Det kan være et utvidet læreløp, opplæringskontrakt med kompetanseprøve som mål, fast jobb eller et arbeidstreningstilbud via Nav. På grunn av en finurlig måte å regne ut gjennomstrømningen i den videregående skolen, blir disse elevene registrert som «ikke fullført» fordi de bruker lengre tid enn normert for å bli ferdige. Men sannheten er at de aller fleste forblir i jobb og bidrar til fellesskapet i sin yrkeskarriere.
Jeg ønsker forutsigbarhet – ikke bare for elevene, men også for økonomiske og menneskelige ressurser. Vi må ikke komme dit at det blir stykkprisfinansiering og hvor skolene må innhente kompetanse «on the fly» når det etter noen måneder viser seg at de «inkluderte» elevene likevel trenger opplæring i mindre grupper. Denne spisskompetansen finnes i dag på Sjøhuset – det er ikke noe en finner etter at skoleåret har startet og behovet melder seg.
Kjære politikere – vær så snill å stå opp for de elevene som trenger trygge overganger fra grunnskole til videregående. Hvis dette forslaget om nytt inntakssystem trer i kraft, da er jeg redd vi ofrer disse flotte unge menneskene på inkluderingens alter.
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
– Vi er overrasket over den sterke økningen ettersom svakere kronekurs har ført til høyere levekostnader i utlandet, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Hanna Skotheim
Offentlig ansatte renholdere er en gruppe som har særaldersgrense. For å få særalderspåslaget som regjeringen foreslår i nye pensjonsregler må de kunne dokumentere stillingsprosent og at de faktisk hadde stilling med særaldersgrense 30 år tilbake i tid.
Werner Juvik
NAV-ANSATT: Fardowsa Qambi har jobbet som veileder ved Nav i bydel Sagene i Oslo i to år.
Jo Straube
Privat
Jan Inge Haga
Privat