Ulrik (17) har et unikt skoletilbud: Nå lager han mat og jobber i butikk

INGEBORG V. RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Elever som kommer hit, har ofte hatt det tøft. Hos oss opplever de å bli sett. En viktig del av jobben vår handler om å bygge tillit til ungdommene, og vise at vi er der for dem, forteller miljøarbeider Arnfinn Kåre Hansen.

Innenfor døra i det lille gule huset sitter en elevgjeng og skravler. Før de kom til Sjøhuset, har mange av elevene knapt satt sin fot på en skole.

Mestring og deltakelse i arbeidslivet

Sjøhuset er en del av Godalen videregående skole i Stavanger. De har vekt på tilrettelagt opplæring og mestring slik at ungdommene skal få et best mulig utgangspunkt for å delta i arbeidslivet når de er ferdige på skolen. 

– Vi jobber målbevisst med utfordringer, og kan takket være grundig arbeid fra våre ansatte vise til positive resultater med økt tilstedeværelse, gjennomstrømming, færre skolesluttere, godt læringsmiljø og høy trivsel, forteller Hansen.

Ansattes og foreldres nettverk brukes for å gi elevene muligheter til å prøve seg i yrkeslivet. Slik finner de ledere som er innstilt på å jobbe sammen med eleven for å finne kjemien. Ledere som vet at elevene de tar inn ikke er A4-elever, men som ser det å gi slike elever en sjanse som sitt ansvar.

– Jeg har jobbet med salg av verktøy, maskiner og kunst i 40 år og har jobbet de siste fem årene som miljøarbeider her på skolen. Vi har alle forskjellig bakgrunn og et stort nettverk, sier Hansen.

• Meninger: Snart kan det unike tilbudet forsvinne: – Ofring av elever på inkluderingens alter

Klare mål med undervisningen

Ulrik Sand Gjedebo (17) er elev på restaurant og matfag og blant dem som har nytt godt av nettverket. Han har for tida utplassering på Bunnpris, hvor han liker seg veldig godt.

Restaurant- og matfag-elevene lager og selger middag to ganger i uka i kantina. Dette er en del av arbeidstreningen på skolen.

Gjedebo viser rundt og forteller at han liker seg veldig godt på Sjøhuset. Han trives både med å lage maten, å snakke med dem som kjøper, og med kontakten med klassekameratene.

– Vi er to lærere sammen med elevene og alle har tilrettelagte oppgaver etter nivået de er på
i undervisningen. Målet er å få dem ut som lærekandidater, forteller kontaktlærer Wenke Neresen.

Marcus Risa går første året på Helse og oppvekst. Drømmen hans er å jobbe i barnehage.

Jan Inge Haga

Brønnøysundregisteret

Hvert år registrerer Sjøhuset en elevbedrift i Brønnøysundregisteret. I år er det bedriften L.A.S.E.R, som har som mål å selge ting, tjene penger og ha det gøy sammen.

Elevene bak har hver sine roller, fra daglig leder til kreativ sjef til it- og fotoansvarlig.

I tillegg har de med seg en mentor fra fjorårets bedrift. Overskuddet deles på elevene.

En av årets ideer er utleie av tepperenser.
I den forbindelse har de laget ulike instruksjonsvideoer til sosiale medier som viser hvordan den brukes.

Hedda Haldorsdottir (19) designer mange av produktene som elevbedriften skal selge. De norrøne motivene på glassbrikkene likte hun godt å jobbe med. Hun går på salg og service på andre året og etter å ha jobbet mye med skifer
og glass, har hun lyst til å jobbe med skinn.

Nå står glassgravering på skolens nye laserkutter på planen. En bråte ulike glass er bestilt til en bursdagsfest.

– Det hadde vært enkelt hvis alle hadde valgt samme glass, men nå må jeg måle hvert enkelt glass og navn. Det tar mye tid, sier hun og viser fram et av mange glass som er klare.

{f1}

Kelly Marie Elyana Affove Kovakov får klippe håret til faglærer Nina Gjerdal.

Jan Inge Haga

Bruker hele verktøykista

Flesteparten av elevene på Sjøhuset er søkt inn med særskilt individuell opplæringsplan (IOP). Målet til de ansatte på Sjøhuset er å få elevene ut i arbeid, først ut i praksis og deretter videre som lærekandidater, slik at de kan få et kompetansebevis. Fagbrev kan de oppnå seinere med fem års praksis i faget og VG2 teoretisk yrkesfag bestått, uten å ta fellesfagene.

Miljøarbeider Arnfinn Kåre Hansen og fagarbeider Frode Kleppe ser elevenes muligheter – ikke begrensninger.

Jan Inge Haga

– Vi må bruke hele verktøykista. Kontakt med Nav, oppfølging i bedrift, ordne kontrakter, jobbe med sosial kompetanse og gi spesielle kurs relevant for jobben. Sjøhuset har ansatte med variert kompetanse med et vanvittig nettverk i mange forskjellige bransjer. Vi bruker mye tid på elevene, forteller fagarbeider Frode Kleppe.

Likevel får de ikke alle ut i jobb, men i tett samarbeid med Nav håper de å få dem ut i varig tilrettelagt arbeid. Kleppe forteller videre at de jobber mye med positive mestringsopplevelser.

– Rød kulepenn er forbudt

Mange av elevene har så dårlig erfaring med skolen at de verken tåler skolelukt eller klasserom. Lærerne fokuserer derfor på praksis, og lager knagger som de henger teori på. Det er ikke tette skott mellom de ulike linjene på skolen eller de ulike fagene.

– Vi er med elevene på kurs for at de skal være trygge nok til å stille opp. Nå har jeg truckførerkurs, liftkurs og motorsagkurs, sier Kleppe.

Nesten ingen elever slutter. Det går an å skifte klasse og være sammen på tvers av de ulike programfagene.

– Vi er mange ansatte og snapper lettere opp ulike sosiale utfordringer. Vi ser resultat og vi får til mye. Vi følger elever opp i mange år etter at de har sluttet, og det er alltid kjekt når de ringer oss ti år etterpå og sier at de har fått fagbrev. Det finnes ikke en bedre arbeidsplass enn dette. Jeg er så stolt over stedet, sier Kleppe. *