Håvard Sæbø
Portør, Sørlandet sykehus Kristiansand
Plasstillitsvalgt ved Transport & Portøravdelingen
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og hans kollegaer i regjeringer sitter for tiden i budsjettarbeid. De er opptatt av å formidle budskapet om redusert pengebruk, og han og statsminister Jonas Gahr Støre har et påtagelig behov for å snakke ned de voldsomme ekstraordinære inntektene som for tiden kommer fra salg av olje og gass.
Til Aftenposten forleden dag sa han: «Oljefondet har tapt seg mer enn inntektene har økt». Dette er i beste fall upresist. Ingen verdier er tapt før de eventuelt er solgt med tap. Det korrekte er at verdien av oljefondet har falt mens de faktiske inntektene til staten i form av økte priser på olje og gass har økt kraftig.
Oljefondet selger seg svært sjeldent ned. Tvert imot kjøper fondet ofte aksjer, spesielt når verdens børser går ned slik de har gjort de siste ukene. Tap oppstår ikke før aksjer er solgt for lavere kurs enn de er kjøpt for.
• Fagforbundet ønsker avtale for hele laget ved Ahus
Vedums uttalelser tror jeg henger sammen med at det er forventninger om at staten bidrar inn i både næringsliv og private husholdninger med ekstraordinære midler i en ekstraordinær tid.
Lønnsforhandlingene i frontfagene ble brutt etter svært kort tid. Antagelig er en av årsakene at de vil gi staten tid og mulighet til å bidra inn med midler og på den måten forsøke å redde lønnsoppgjøret fra streik og konflikt. Etter to år med pandemi er streik og konflikt det siste dette landet trenger.
Storebrand har nylig estimert at de økte kostnadene for en gjennomsnittsfamilie i år blir ca. 65.000 kroner. Dette gjelder merutgifter til mat, renteutgifter, drivstoff og elektrisitet. Hvis denne gjennomsnittsfamilien har to gjennomsnittsinntekter (2 x rundt 600.000 kroner ifølge Statistisk sentralbyrå – SSB), vil de økte levekostnadene utgjøre rundt 5 prosent av arbeidsinntekt (før skatt).
Med andre ord vil en måtte få rundt 5 prosent økt lønn ved årets oppgjør bare for å opprettholde kjøpekraften. I dette må en huske at svært mange husholdninger tjener mindre enn gjennomsnitt. For alle disse må lønnsoppgjøret være høyere enn 5 prosent for å opprettholde kjøpekraften. De færreste tror på et oppgjør på 5 prosent eller høyere.
Etter to tøffe pandemiår og nå kostnader (mange av de samme som husholdningen opplever) som går i taket for næringslivet/arbeidsgiver, har arbeidsgiver bare unntaksvis mulighet til et slikt oppgjør. Hvis man allikevel skulle tenke at «alle» skulle få 5 prosent lønnstillegg, ville det bygge opp under enda sterkere prisvekst som Norges Bank ville måtte regulere med ytterligere renteøkninger.
Hva kan så Vedum & Co bidra med for å få til et lønnsoppgjør som kan aksepteres av alle parter?
For hver liter drivstoff som selges, sluses cirka ni kroner rett inn i statskassa i form av moms og drivstoffavgift. Elavgift og økte inntekter i form av moms på strøm er «sky high» i forhold til for bare ett år siden.
Det er flere ting staten kan bidra med. Kanskje det mest nærliggende og «ufarlige» kunne være å halvere momsen på elavgift og strøm, for eksempel i første omgang ut året. Det er kanskje tilstrekkelig for å oppnå ønsket effekt ved lønnsoppgjøret.
Det vil også avhjelpe arbeidsgiver, særlig det private næringsliv (frontfagene). Når eksterne forhold igjen blir normalisert, vil en kunne møtes på nytt og eventuelt justere statens bidrag.
Begge regjeringspartiene, men særlig Senterpartiet, har hatt en dramatisk utvikling når det gjelder oppslutning siden i fjor. Fra Sps glansdager i fjor med nærmere 20 prosent oppslutning til dagens cirka 6–8 prosent må gjøre vondt for Vedum og hans folk.
Arbeiderpartiet sliter også med oppslutningen, men også av andre grunner enn det å sitte i posisjon. Hvis Vedums parti skal ha håp om å unngå å gå «helt i kjelleren», tror jeg det er avgjørende viktig at regjeringen snarest kommer på banen med tydelige signaler om effektfulle bidrag inn i årets lønnsoppgjør.
I motsatt fall tror jeg velgeroppslutningen deres kommer på et nivå selv Vedum får problemer med å bortforklare. Kanskje vil en også kunne bidra med å unngå en mulig og ødeleggende arbeidskonflikt til våren/sommeren.
MER TIL FLER: Alle foreldre med barn under 18 år får en økt ytelse fra 1. mai.
Mats Løvstad
SPARER IKKE SELV: – Det er vel typisk kvinner det, sier Ruth Petersen.
Eivind Senneset
UTENFOR: Nicolay Hellestø mener Fagforbundet og LO må kreve en mye sterkere statlig styring av markedet enn i dag.
PRIVAT
BLE IKKE ENIGE I FORHANDLINGENE: – Kommunesektoren er avhengig av hele laget av ansatte. Derfor har vi vært tydelig i vårt krav om at de også skal sikres økt kjøpekraft i årets oppgjør, sier Mette Nord.
Alf Ragnar Olsen
Martin Guttormsen Slørdal
NYTT FORSLAG: Mette Nord i Fagforbundet har lagt et forslag på bordet.
Alf Ragnar Olsen
Håvard Sæbø