Øyafestivalen velger hardplast foran planteglass

Øya prøver å bli den grønneste festivalen i landet, men har slitt med å redusere plastavfallet. Etter å ha prøvd ut glass laget av planter i fjor, går de i år for hardplast. Bildet er fra fjorårets festival.

Øya prøver å bli den grønneste festivalen i landet, men har slitt med å redusere plastavfallet. Etter å ha prøvd ut glass laget av planter i fjor, går de i år for hardplast. Bildet er fra fjorårets festival.

Bjørn A. Grimstad

Forsøket med plantebaserte engangsbeger viste seg å bli for lite miljøvennlig. I år skal Øyafestivalen få festivalgåere til å ta vare på plastglasset.

2019080812011520190808135230

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Denne uka rusler tusenvis av musikkglade mennesker inn portene til Øyafestivalen på Tøyen i Oslo. I fjor sommer skrev Fagbladet om hvordan renovasjonsselskapet SIMAS reddet Øyafestivalen ved å kunne ta imot de nye ølglassene laget av plantematerialer. Festivalen rangeres som en av Europas grønneste og de trengte et materiale som passet inn i miljøprofilen.

De kom i fjor fram til at ølglass laget av planter var greia. Men det skulle raskt vise seg at plantematerialet PLA krever en helt spesiell behandling for å kunne komposteres og bli til jord.

Rapport: Jordas ressurser er brukt opp

Droppet planteglass

Nå har Øyafestivalen snudd og gått over til glass laget av hardplast. De kan ikke komposteres, men den store fordelen er at glassene kan brukes over 100 ganger før de kastes. Det fører til mindre søppel, konstaterer miljøkoordinator for Øyafestivalen, Christina Wong.

– Gjenbruksglassene våre har 94 prosent lavere karbonavtrykk gjennom sitt livsløp enn et engangsglass. Det meste av klimaavtrykket ligger i produksjonen, og ikke så mye i gjenvinningen. Gjenbruk av glassene gir en mye større klimagevinst enn engangsglass laget av PLA, sier hun.

Wong regner med at året tiltak vil redusere avfallsmengden med 75 prosent. Så fremt glade musikklysttere husker å levere tilbake glassene før de forlater festivalområdet.

– Vi må regne med litt svinn, men vi ønsker å bruke de så mange ganger som mulig for å størst mulig miljøgevinst.

Slik gjorde gartner Magnus gravplassen mer miljøvennlig

Havner i restavfallet

For PLA-plast er en kronglete vei til en grønnere hverdag. Det ser kanskje kult og miljøvennlig ut når det står «komposterbart» på noe som ser ut som vanlig plast.

Men vent litt med å grav ølglasset ned i hagen. For i naturen oppfører planteplasten seg nesten som vanlig plast.

Såkalt komposterbar plast har blitt vanligere å bruke som matemballasje. Problemet er at plasten ofte havner i restavfallet og brennes. Den kan ikke kastes sammen med vanlig matavfall, og heller ikke sorteres som plastavfall.

Oljeselskaper brukte 8,5 milliarder kroner på hindre miljøtiltak

Mistet Øya som kunde

Øyafestivalen fikk merke dette. Etter lang tids leting fant de til slutt det kommunale selskapet SIMAS i Sogn på Vestlandet. De kunne kompostere PLA-glassene i et reaktoranlegg.

Administrerende direktør Hallvard Thomassen forteller på epost at han har full forståelse for at Øyafestivalen nå har valgt en annen løsning.

– Øya vil prøve ut alternative løysingar og me ligg jo litt langt vekke. De reduserer no avfallsmengda i tråd med avfallspyramiden, kor minimering av avfall har høgare prioritet enn materialgjenvinning, sier han.

Det var altså ikke at metoden for å kompostere glassene ikke fungerte som førte til Øya-ledelsens beslutning om å vrake samarbeidet. De fant ut at det finnes en enda mer miljøvennlig måte å gjøre det på.

– Vi hadde stor suksess med å kompostere PLA-glassene våre, men engangsprodukter er noe vi vil unngå, sier Wong hos Øyafestivalen.

Dette er ungdomspolitikernes klimakrav

Har sluttet å bruke reaktor

SIMAS fortsetter å bryte ned PLA-glass, men for mindre festivaler som Vinjerock. Thomassen forteller til Fagbladet at de siden i fjor har funnet ut at kuttet ut å bruke reaktor for å bryte ned planteplasten.

– Teknologien fungerte i fjor, men me har endra produksjonsprosessen i år då me i vinter valde å kutte ut reaktorkomposteringa. Me fortsett med kompostering av denne typen bio-produkt i tradisjonell rankekompostering og dette fungerer fint, skriver han på epost.

Rankekompostering er rett og slett å legge det kompostbare materialet i store hauger og la naturens små kryp gjøre om avfallet til næringsrik jord.

PLA-PLAST

• Det har blitt populært å bruke glass av PLA på festivaler, men gjenvinning viser seg å være utfordrende.

• Øyafestivalen inngikk i fjor et samarbeid med det interkommunale renovasjonsselskapet SIMAS i Sogn.

• SIMAS skulle håndtere ølglassene laget av PLA (Polylactide), som er et plastliknende organisk materiale, såkalt bioplast.

• PLA lages av kjernen i maiskolber, poteter, kassava-rot eller sukkerrør. Materialet er nedbrytbar, men kan ikke komposteres på vanlig måte med annet organisk avfall.

• Flere festivaler, blant annet Vinjerock, bruker fortsatt engangsglass laget av PLA.

MEST LEST:
LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

Helge Skodvin

Miljøterapeut Siri ble lønnsvinner blant de kommuneansatte. Se lista over hvem som fikk mest i fjor

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Bjørn A. Grimstad

Hvilke sko bør jeg bruke på jobben? Sju spørsmål og svar

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Svein Tofteng

Barnevernsgründer tiltalt for seksuelt misbruk av sitt eget fosterbarn

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy