– Å skrive at jeg er døv i søknaden gir ikke jobb
LIKE GOD SOM DE ANDRE: Sjåfør på produksjonskjøkkenet i Trondheim kommune, Ellen Nilsen, er klar for å kjøre ut mat. At hun er hørselshemmet hindrer henne ikke i å gjøre en like god jobb som de andre sjåførene.
Ole Martin Wold
Folk med funksjonsnedsettelse stiller bak i jobbkøen, ifølge en måling. Hørselshemmede Ellen Nilsen har fast jobb, og tror ikke det hadde vært like lett uten hjelp fra NAV.
ingeborg.rangul@fagbladet.no
Ellen Nilsen er hørselshemmet, hun leser på munnen og forstår det meste.
For ni år siden fikk hun jobb som sjåfør på produksjonskjøkkenet til Trondheim kommune. Her leverer hun mat både til kommunale og private institusjoner, bydelskaféer, hjemmeboende brukere, skoler, SFO og barnehager.
Humoren sitter løst og penn og papir er alltid med – og hun er absolutt en del av gjengen.
• Mening: Det er mange gode grunner til at døve bør få gi blod
Alle har rett på jobb
– Vil dette gå bra? Vi tenkte jo tanken – jeg innrømmer det, sier Monica Øyangen, avdelingsleder transport på produksjonskjøkkenet.
Hun forteller at de fikk en forespørsel gjennom Nav om å ansette Ellen Nilsen på prøve.
– Det måtte vi prøve. Alle har en rett til å forsøke seg i arbeidslivet.
Ellen Nilsen kjørte noen turer sammen med en annen sjåfør i starten, og en kort periode med tolk. Etter det har ikke arbeidsplassen gjort noen spesielle tilrettelegginger.
– Er det noen beskjeder, bruker vi SMS. Det ser vi ingen utfordringer med. Den eneste tilretteleggingen vi gjør, er at hun har tolk med seg på personalmøter og julebord og slikt, og at ingen får snakke i munnen på hverandre. Det er god disiplin for oss alle, sier Øyangen.
Må Nilsen prate med dem hun leverer mat til, så bruker hun penn og papir – hvis hun ikke klarer å lese på munnen eller de ikke forstår hva hun sier.
– Dessuten kan de ringe hit til arbeidsplassen hvis det skulle være noe.
ALLE HAR RETT PÅ JOBB: Monica Øyangen, avdelingsleder transport på produksjonskjøkkenet, innrømmer at de lurte på om det ville gå bra å ansette hørselhemmede Ellen Nilsen. Konklusjonen er at det går strålende.
Ole Martin Wold
Stiller bakerst i køen
En dansk undersøkelse viser at blinde og døve stiller bakerst i jobbsøkerkøen og at sju av ti ledere ikke vil snakke om jobb med en arbeidssøker som er blind eller døv, skriver velferd.no. Undersøkelsen viser også at fire av ti er avvisende til en jobbsøker i rullestol.
Det finnes ingen tilsvarende norsk undersøkelse for døve arbeidssøkere, ifølge Døveforbundet. Blindeforbundet mener imidlertid situasjonen er ganske lik i Norge, og viser til undersøkelser hvor synshemmede får bunnplassering i kategorien «passer dårlig/svært dårlig» som arbeidssøker.
400.000 nordmenn er hørselshemmede og Norges Døveforbund regner med at det er cirka 5000 døve i Norge.
En arbeidskraftundersøkelse fra Statistisk sentralbyrå i 2019 viser at knapt halvparten av alle personer med funksjonsnedsettelse er sysselsatt. Over 100.000 personer med funksjonsnedsettelser ønsker jobb, men får det ikke.
• Kirsten er tegnspråktolk: – Lønnen burde vært det dobbelte
Fordel med hjelp fra Nav
Det var Nav som ordnet en kort periode som sjåfør på produksjonskjøkkenet til Ellen Nilsen før hun fikk tilbud om vikariat.
– Jeg var jo veldig skeptisk selv også. Jeg er en sjenert person, men etter korte turer med tolk og sjåfør fra kjøkkenet, ordnet resten seg selv. Alt gikk seg til litt etter litt.
Nilsen sier at hun husker at hun følte seg litt dum under den halvannen måned lange prøvetiden før hun fikk vikariatet.
– Jeg er jo like flink som de andre. Men da stillingen som fast sjåfør ble utlyst etter et lengre vikariat, stilte jeg på intervju på lik linje med alle andre, og fikk jobben.
Hun hadde tidligere jobbet i ulike prosjekt eller vært arbeidsledig og fikk tilbud om å prøve seg som sjåfør her.
– Det er en stor fordel at Nav kunne hjelpe meg. Å skrive at jeg er døv i en søknad gir ikke jobb.
IKKE LETT Å FÅ JOBB: Uten hjelp fra Nav til å komme på inn arbeidsmarkedet ville det vært vanskelig som hørselshemmet mener Ellen Nilsen.
Ingeborg Vigerust Rangul
Føler på det ekstra maset
Selv sier Ellen Nilsen at hun aldri har opplevd diskriminering verken på arbeidsplasser eller i dagliglivet. Men hun er redd for at hun maser for mye når hun ikke får med seg informasjon eller beskjeder som blir gitt på jobben.
– Jeg håper ikke alle sjåførene er lei av meg, ler hun.
– De kjenner meg godt – jeg har et implantat som gjør at jeg hører litt. Jeg ser på mimikken og leser på munnen og får med meg en god del. Vi hjelper hverandre. Det er mye latter og griseprat blant sjåførene. Da må jeg slå til litt selv også.