Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Arbeidspolitisk talsperson i Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen har stor forståelse for bussjåførenes streikekrav.

– I 2006 ble det skapt en forventning om at sjåførene skulle ha en lønn på linje med industriarbeiderne. Bussjåførene har ikke lokal forhandlingsrett. Der har de tapt i forhold til industriarbeiderne de siste fire årene, sier Lundteigen.

Han mener at siden rutebuss er finansiert av det offentlige, er det et offentlig ansvar at de ansatte har en anstendig inntjening. Senterpartiet støtter derfor at gapet minskes og en kraftig heving av minstelønna for bussjåfører.

• Busstreiken: Riksmekleren frykter korona-smitte

212 kroner timen

Lundteigen viser fram eksempelet med at en bussjåfør med fem års ansiennitet som jobber utenfor Oslo og Akershus, har en timelønn på 212 kroner timen. I tillegg er det mange som har arbeidsdagen delt i to deler.

– Hvis de skal følge frontfaget slik NHO sier, vil det gi en økning av timelønna med tre kroner timen. Med et slikt tillegg vil ikke gapet mellom bussjåfører og frontfaget øke. De er derfor nødt til å ta kampen.

Koronaen gir en helt ny situasjon og kan ikke brukes som argument.

• Fem punkter som oppsummerer hvorfor bussjåførene streiker

Blander seg ikke inn

– Hva synes du om bruk av tvungen lønnsnemnd?

– Så lenge ikke helseekspressene tas ut i streik er det ikke fare for liv og helse. Da er det ikke grunnlag for tvungen lønnsnemnd. At folk ikke får kjørt buss gir ikke fare for liv og helse.

– Det er et prinsipp i Norge at politikerne ikke skal blande seg inn i lønnsdannelsen. Det er partene i arbeidslivets ansvar. Blander ikke du deg inn i det som er partenes ansvar?

– Jeg blander meg ikke inn i lønnsoppgjøret. Jeg gir uttrykk for min grunnholdning, at når det offentlige kjøper tjenester så må det offentlige betale ordentlig, svarer stortingsrepresentanten fra Senterpartiet. Han setter også streiken inn i et EØS-perspektiv.

– Lønns- og arbeidsvilkårene i sjåføryrkene er på vei til å bli så dårlige at det har blitt trøbbel med å skaffe nok sjåfører. Den ukontrollerte innvandringen fra EØS er med på å undergrave lønns- og arbeidsvilkårene, legger Lundteigen til.

• Derfor er Fagforbundets forhandlingsleder rasende

Lavtlønte arbeidsfolk

– SV støtter busstreiken varmt. Sjåførene har hengt etter lønnsmessig lenge – jeg ser på dette som en streik mot Forskjells-Norge, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Han mener det er viktig at lavtlønte arbeidsfolk tar opp kampen, og partiet støtter derfor vekterstreiken.

– Streikeretten kan ikke forsvinne under pandemien, og bussjåførene kan ikke gjøre noe med at det er nå det er tariffoppgjør. Derfor mener SV-lederen at en ikke må bruke lønnsnemnd.

– Myndighetenes smitteverntiltak må heller tilpasses situasjonen, mener han.

67.000 kroner mer på trikken

Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, mener at det er to ting som er viktig med denne streiken. Det ene gjelder anbud i kollektivtrafikken. Det andre gjelder forskjells-Norge.

– Nå må venstresida ta et oppgjør med anbud i busstrafikken. Det er det som presser lønns- og arbeidsvilkår for bussjåførene, sier Rødt-lederen. Han trekker fram eksempelet fra Klassekampen på fredag som viser at lønnsforskjellen mellom en bussjåfør og en trikkefører er 67.000 kroner.

– De kjører for den samme kommunen. Nå må venstresida starte oppgjøret med bussanbud, og det bør starte i Oslo, sier Moxnes som viser til at det til neste år skal ut to store bussanbud i Oslo-kommune.

Stygg historie

Moxnes mener også at busstreiken viser hvordan Forskjells-Norge har utviklet seg når direktørene i busselskapene tjener ti ganger så mye som bussjåførene.

– Hva synes Rødt om muligheten for tvungen lønnsnemnd?

– Her må regjeringa ligge langt unna. Norge har en lang og stygg historie med tvungen lønnsnemnd og helsemyndighetene sier at det ikke er noen fare for liv og helse, sier Moxnes.