Rikamekleren er klar for ny runde med bussmekling, men er partene klare?
Roy Ervin Solstad
torgny@lomedia.no
– Dette er et eksraordinært tiltak, og det er opp til partene i busskonflikten å komme, sier riksmekler Mats Ruland til FriFagbevegelse.
• Mette Nord: – NHO har begått et uhørt avtalebrudd overfor bussjåførene
Fellesforbundets leder Jørn Eggum bekrefter overfor FriFagbevegelse at forbundet stiller på møte onsdag. Yrkestrafikkforbundet stiller også, ifølge NTB.
– Vi stiller selvsagt. Vi er innkalt og stiller alltid når Riksmekler ber om det, skriver direktør i NHO Transport, Jon Sotrdrange i en SMS til FriFagbevegelse.
Det er Riksmeklerenes eget initiativ for å få en slutt på streiken som nå har vart i ni dager.
– Det er smittesituasjonen og omfanget av streiken som gjør det, sier Ruland.
• Derfor streiker bussjåførene
Fire uker
Arbeidstvistloven som regulerer arbeidskamp sier at partene ikke har plikt til å møte til ny mekling før etter fire uker. Riksmeklerens initiativ er svært uvanlig, men lovlig. Det var opp til partene å stille opp på Riksmeklerens kontor onsdag.
Busstreiken startet søndag 20. september, og det ble oppsummert at partene sto så langt fra hverandre at Riksmekleren ikke en gang hadde laget en skisse til løsning.
• Fagforbundets forhandlingsleder er rasende: – NHO farer med blank løgn fra meklingen
Tror Riksmekleren har noen ideer
Fafo-forsker Kristine Nergård, mener at riksmeklerens initiativ tyder på at han har noen idéer om hvordan konflikten kan løses. Hun mener at riksmekleren antagelig har tatt en ringerunde og opplever at posisjonene ikke er så fastlåste som de var da partene forlot hverandre da streiken startet.
– Men det er slett ingen garanti for at det blir noen løsning, sier hun til FriFagbevegelse. I tidligere streiker har det også vært møter hos Riksmekleren uten at det har blitt noen løsning.
Hun mener å ha observert at det ofte skjer noe i en streik etter ti dager.
Sint første uka, deretter begynner partene å se etter løsninger
– Den første uka er en sint, men så etter en uke begynner en bli mør og ser etter mulighet for løsning, mener Nergård.
– Det som er spesielt med denne streiken er smittesituasjonen, koronapandemien.
– Men det er ikke så spesielt. I alle streiker er det et helseaspekt. Da vekterstreiken ble tatt til tvungen lønnsnemnd var det noen ambulansefly som ikke fikk lande. Vaskeristreiken ble stoppet da det var problemer med rent tøy på et sykehus. Under hotell- og restaurantstreiken var det snakk om pasienthotellene, så ofte kommer Helsetilsynet inn og vurderer virkningene.
Ingen opptrapping
Nergård mener streiken så langt har vært forholdsvis rolig. Det har vært lite konflikter mellom partene og krangling om dispensasjoner. Hun legger også merke til at det ikke er varslet noen opptrapping av streiken.
Bjørn A. Grimstad
LITT AV HVERT: Utsnitt av lunsj fra fire ulike bransjer.
Sissel Rasmussen / grafikk: André Martinsen
SETTER GRENSER: Nora Berntzen synes «quiet quitting» fortjener en bedre diskusjon i Norge.
Ida Bing
SMART VAL: Monica Knapskaug er trainee i helsefag på Haukeland sjukehus. Med ny oppgåvedeling er helsefagarbeidarar i ferd med å bli langt meir ettertrakta på arbeidsmarknaden.
Kathrine Geard
Frøydis Falch Urbye
Brannfolk er blant gruppene som i dag omfattes av særalderspesnjon.
Lars Magne Hovtun/OBRE