Kraftige beskyldninger i busstreiken
Fagforbundets forhandlingsleder er rasende: – NHO farer med blank løgn fra meklingen!
LØGN ELLER EI: Påstander om kravstore sjåfører raser i mediene, selv om det egentlig ikke skal sies noe fra Riksmeklerens bord.
Ola Tømmerås
Fagforbundets forhandlingsleder i bussmeklingen er rasende. Han mener NHO-direktør Jon H. Stordrange farer med løgn om krav og tilbud i meklingen.
ola.tommeras@fagbladet.no
Etter et brudd hos Riksmekleren går partene normalt ikke ut med detaljer om hva meklingen inneholdt. Det regnes som vanlig kutyme å la innholdet fra meklingen ligge.
Siden bruddet var et faktum natt til søndag, er det likevel brakt til torgs påstander om urimelige krav fra arbeidstakernes organisasjoner. Blant annet på NRKs Dagsnytt 18 mandag kveld hevdet direktør for NHO transport, Jon H. Stordrange, at det ble krevd langt mer enn hva alle andre har fått.
– Det kunne vi ikke gå med på, sa Stordrange.
– Løgn, sier Guldbrandsen om Stordranges påstander til kravene.
Jan-Erik Østlie
Blank løgn
– Dette er blank løgn, svarer Stein Guldbrandsen. Siden NHO allerede har gått offentlig ut med hva de mener skjedde under meklingen, kommenterer Guldbrandsen følgende fra riksmeklerens bord:
– Vi forholdt oss til ramma fra frontfagene. Det er ikke stilt krav om å sprenge ramma. Man kan gjøre mye innenfor ramma – og ikke minst er det mulig å peke framover med avtaler, men arbeidsgiverne ville ikke komme oss i møte, sier han til Fagbladet.
Stordrange har en kort kommentar til Guldbrandsen utspill. På e-post svarer han:
– Hadde arbeidstakersiden vært fornøyd med vårt konkrete tilbud, må man vel kunne anta at de hadde akseptert dette. Dermed kunne det blitt enighet, og streiken kunne vårt unngått, er Stordranges kommentar.
– Hadde dere vært fornøyd, så hadde dere vel godtatt tilbudet vårt, sier Jon H. Stordrange.
NHO
Sjekker bussen på fritida
Lønnskonflikten dreier seg om en nå 13 år gammel avtale mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverorganisasjonene. Den gangen ble organisasjonene enige om at bussjåførlønna skulle nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Gjennom årene har gapet mellom sjåførene og industriarbeidere tvert imot økt. Forskjellen er i dag på rundt 40.000 kroner på en gjennomsnittslønn.
I tillegg forhandles det om pauser, delte skift og sikkerhetskontroll av bussene, noe de fleste sjåfører i dag må gjøre før arbeidstiden starter.
– I dag bruker sjåførene fritiden sin på å sjekke bussen. Sikkerhetssjekk av bussen er de pålagt ved lov, men mange får likevel ikke gjøre det i arbeidstiden. Det skaper irritasjon blant sjåførene og er en av tingene vi er uenige om, sier Guldbrandsen.
• – Aldri har vi stått så samlet
Tullprat om korona
Videre har koronaargumentene vært mange.
Ifølge Stordrange ville statens støtte for fall i billettinntekter gått med til høyere lønn for sjåførene, dersom de hadde gått med på kravene.
– Bevilgningene fra staten skal ikke gå til å gi bussjåførene lønn utover det alle andre har fått, sa Stordrange.
– Tullprat, sier Guldbrandsen.
– Alle, bortsett fra operatører i Finnmark, har bruttoavtaler. De får betalt en pris i henhold til kontrakt – uansett hvor mange som reiser med bussen. Det er fylkeskommunene som taper billettinntekter, ikke operatørene. Det blir ikke flere reisende av å lønne sjåførene dårligere, sier han.
• Så mye fikk de ansatte i kommunene
– Ønsker seg større sugerør
Tidlig på 2000-tallet begynte fylkeskommuner å sette busskjøring ut på anbud. I dag er nær all rutetrafikk på anbud. Det betyr at operatører konkurrerer for hver anbudsperiode om å levere best og rimeligst tjenester.
– Selskapene som opererer rutene, er som en bemanningsbransje. De klager over dårlige marginer og ønsker seg bedre sugerør i fylkeskommunale kasser. Først og fremst er det deres profitt det dreier seg om når de fortsetter å presse sjåførlønna ned, sier Guldbrandsen.
Ifølge forhandlingslederen er arbeidsgiverne ansvarlig for situasjonen som nå har ledet fram til streik.
– Lønns- og arbeidsvilkår for bussjåførene stupte da kjøringen ble satt på anbud og overlatt til private operatører tidlig på 2000-tallet. Gode avtaler ble slaktet og det ble en krise som ledet fram til bussbransjeavtalen. En egen modell, der vi ble enige om at sjåførene skulle komme opp til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Med unntak av 2008, så har de aldri vært i nærheten. I 2018 stupte busslønna i forhold til andre. Så lavt som den er nå, har den aldri vært, sier han.
• Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst
Kan ikke lenger sammenligne
Stordrange har framført at sjåførlønna ikke lenger kan sammenlignes med industriarbeiderlønn.
– Hver femte jobb i industrien er blitt borte siden 2006. I de fleste av disse jobbene var lønna lav. De jobbene som er igjen, er de med høyest lønn fra før, og da øker forskjellen, sa han blant annet til Nettavisen.