OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Fagforbundets leder Mette Nord prater seg varm etter å ha møtt streikende bussjåfører i Drammen i går. Hun er tydelig provosert av situasjonen med en motpart som nekter å gå med på tidligere avtale om at sjåførene skal nærme seg industriarbeiderlønn.

Fagforbundets streikeleder i Drammen, Kenneth Bekkenes, og kollegaene hans streiker på åttende dagen når forbundets leder avlegger dem besøk.

• Nå streiker 8.300 bussjåfører

Absurde utslag

– De devaluerer en hel bransje når de går ifra løfter på denne måten. Jeg synes det er uhørt, sier hun.

Hun tordner mot sjåførenes arbeidsvilkår.

– Vi forventer trygghet i bussen. Ingen kunne tenkt seg at bussen ikke er sjekket før avgang. Det er absurd når sjåførene må sikkerhetssjekke bussen ubetalt på fritida, sier hun.

Nord trekker pusten dypt når vi spør om Stordranges begrunnelse for å gå vekk fra avtalen, at lønnsnivået i industrien har endret seg på grunn av automatisering.

– I industrien har lavtlønte arbeidsplasser forsvunnet og andre kommet. NHO kan ikke ensidig omdefinere industriarbeiderlønn og endre en avtale. Det gir i hvert fall ikke samarbeidsklima, sier hun.

Penger til alt, men ikke sjåføren

– Operatørselskapene har konkurrert oss ned i kjelleren hva gjelder lønn og arbeidsvilkår, sier Kenneth Bekkenes.

Han mener mye av grunnen ligger i anbudssystemet som busstrafikk har ligget under de to siste tiårene.

På begynnelsen av 2000-tallet gikk de første anbudene ut i markedet til det private selskapet som kunne kjøre bussene til lavest mulig pris. I dag er hundre prosent av all rutetrafikk konkurranseutsatt.

– Før var det ett selskap som sto for tjenesten. Nå skal operatørselskapet og selskapet som eier dem, igjen tjene penger, og penger skal gå til selskaper som skal bestille og administrere konkurransen. Til slutt er det lite igjen til dem som skal gjøre jobben, sier Bekkenes.

– Lederlønn relevant

Rå konkurranse krever tilsynelatende også rått betalt lederskap. Det har vært et poeng i debatten at lederne i selskapene tjener opp mot tre millioner i året i gjennomsnitt.

I motsetning til motparten, mener Mette Nord at lederlønningene er relevant å peke på når sjåførene framsetter sine krav.

– Det er absolutt relevant. Når ledelse og administrasjon klarer å ta ut så mye penger, samtidig som sjåførene som gjør jobben ikke blir verdsatt, da er lederlønna relevant i debatten, sier hun.

STØTTER OSS: Folk felst støtter streiken, fastslår streikeleder Kenneth Bekkenes (i midten).

Ketil Blom

Folk er positive

Kenneth Bekkenes har nesten bare fått positive tilbakemeldinger fra publikum, til tross for problemene streiken medfører. Han har likevel erfart at det trengs kunnskap om organiseringen av busskjøring i dag. Mange kjenner ikke til at sjåførene med jevne mellomrom får nye arbeidsgivere ettersom hvilket selskap som seirer i anbudskonkurransene.

– Vi har alltid vært i bybildet. Folk har en oppfatning av bussen som et trygt sted med en sjåfør som har tid til å gjøre jobben. De vet ikke at slikt som tid til å sjekke bussen før avgang ofte har forsvunnet i konkurransen. Det er likevel sånt vi gjør som førere, fordi vi er ansvarlige for utstyret, sier han.

• For to år siden var Fagbladet med på ruta til Kenneth Bekkenes.

NHO må ta initativet

Etter åtte dager har det ikke vært kontakt mellom partene. Om hvem som bør ta kontakt med hvem, har Mette Nord følgende beskjed:

– De ansattes organisasjoner har takket pent og høflig nei til et tilbud der avtaler ikke innfris. Da er det NHOs tur til å banke på døren med et tilbud.